MER JOBB GJENSTÅR: For statsminister Erna Solberg, KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Venstres Iselin Nybø.

Helge Mikalsen

Dagene som rystet regjeringen

En regjering under press forsto ikke omfanget av corona-krisen. Men nå vet vi mer – og det bør få følger for krisetiltakene.

  • Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert:

«13 dager som rystet verden», er tittelen tidligere justisminister Robert Kennedys valgte på boken om Cubakrisen fra innsiden. Krisen som i et utvalg dager i november 1963 brakte verden på randen av atomkrig.

Skal en norsk statsråd skrive en tilsvarende bok om coronakrisen i mars 2020, må hen kanskje dempe patosen noe. Men den kunne hete «Dagene som rystet Norge». Regjeringen rystet den i alle fall.

For regjeringen forsto ikke omfanget av coronakrisen da smitten eskalerte i begynnelsen av mars – den innså ikke hvilke enorme økonomiske konsekvenser den vedtatte nedstengningen av landet 12. mars ville få.

Anslagene i seg selv er talende. I regjeringens proposisjon til Stortinget 13. mars het det at antall permitterte i Norge ville øke til et gjennomsnittlig nivå på i overkant av 20.000 personer det neste halvåret.

Riktignok skrev regjeringen «på usikkert grunnlag». Men kort tid etter lå anslagene tilsynelatende i grus. Permitteringene eksploderte umiddelbart. Og når vi nå skriver mai, har det kommet inn 386 000 søknader som gjelder dagpenger ved permittering.

Les på E24+ (for abonnenter)

Et kriserevidert budsjett som ikke tåler fremtiden

Så kan det naturligvis ikke kan være lett å sitte i regjering, når en helt unik krise forårsaket av et hissig virus rammer. Beslutninger må tas raskt, uten relevante historiske erfaringer å trekke på.

Da er det ikke til å unngå at beslutninger ofte måtte fattes på et mangelfullt grunnlag. Uten de grundige forutgående vurderingene som ellers preger norsk forvaltning. Og Erna Solbergs mannskap må ha følt på tidspresset i disse marsdagene.

I dagene før samfunnsnedstengningen og nye permitteringsregler ble lansert, tårnet det seg opp. Frykten for et hissig virus var påtagelig i presse og befolkning. Andre land begynte å ta grep. Den danske regjeringen gikk foran. Det ble raskt klart at Solbergs mannskap måtte gjøre noe.

Og det gjorde de jo. Uten de finanspolitiske krisepakkene ville åpenbart den reelle ledigheten og antallet bedriftskonkurser vært høyere. Samtidig har de økte incentivene til å permittere også bidratt til å drive antallet permitterte nordmenn i taket.

Les også

Finanskrisen ble brukt som scenario da regjeringen foreslo historisk endring. Så stengte samfunnet ned

Likevel og nettopp derfor er sakene der E24 dykker ned i regjeringens vurderinger så viktige. Hva skjedde i mars, og hvordan slår det ut? Det er svært viktig at vi fortløpende forsøker å trekke lærdom og erfaringer av hva som skjer og har skjedd, under den verste økonomiske krisen i vår levetid.

Da er det senere lettere å justere kursen. Krisen er fremdeles høyst pågående, samtidig som vi stadig får mer kunnskap om effektene av de økonomiske grepene. Og nå viser Frischsenterets forskning at to av tre permitterte kommer fra bransjer som ikke ble pålagt å stenge, hverken direkte eller indirekte.

Les også

To av tre ble permittert fra bransjer som ikke var pålagt å stenge

Her ser vi blant annet hvordan permitteringer virker i samspill med kontantstøtteordningen for bedriftene. Og hvordan velmente ordninger som hjelper mange kan også gi gale incentiver til andre.

Det understreker hvordan nødhjelpen bedriftene og ansatte sårt trenger stadig må veies mot hensynet til nødvendig omstilling og privat tiltakslyst. Og det viser igjen at grepene som foretas må finsiktes for å treffe de som trenger hjelp mest.

Heldigvis er vi tidlig i krisen, og ennå kan mye justeres. Til hjelp for å finne balansen kommer mer forskning og flere funn. Inspirasjon kan også hentes fra andre land og andre modeller. Danskenes mer målrettede lønnskompensasjon – som har gitt færre permitterte – har også elementer som bør vurderes her hjemme.

Les også

Eksplosiv permitteringsvekst med nye coronaregler: – Man har ikke tenkt nok på å holde folk i arbeid

Regjeringens jobb er i så måte bare så vidt i gang – selv nå når Norge gradvis åpner mer opp igjen. Vi står fremdeles midt i en økonomisk unntakstilstand. Da har også regjeringen et ansvar for å tilpasse regelverket, når følgene blir klare.

I potten ligger om lag 400.000 arbeidstagere som trenger en jobb å gå til – enten den gamle eller en ny. Og tusenvis av bedrifter som en dag igjen må yngle og vokse uten statlig hjelp.

Les på E24+ (for abonnenter)

Her taper de 100.000 dagen på manglende arbeidskraft

Les også

Det ukjente dramaet bak kriseforliket

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Norge
  3. Omstilling
  4. Permittering

Flere artikler

  1. Eksplosiv permitteringsvekst med nye coronaregler: – Man har ikke tenkt nok på å holde folk i arbeid

  2. Finanskrisen ble brukt som scenario da regjeringen foreslo historisk endring. Så stengte samfunnet ned

  3. Regjeringen vil forlenge permitteringsperioden ut oktober

  4. Annonsørinnhold

  5. Arbeidsrettsadvokat: Det er ikke coronaviruset i seg selv som gir grunnlag for permittering

  6. – Viser bare hvor dramatisk dette har blitt