Hjelpeløst fra DnB Nor?
Informasjonsrådgiver Jarle Aabø hevder i sin kommentar i E24 tirsdag 4. november at Rune Bjerke «knuser DnB NOR» og konsernets omdømme ved ikke å lytte til folkemeningen og umiddelbart sette ned boliglånsrenten. Aabø tar i bruk mange virkemidler i oppbygningen av argumentet sitt, og innleder med å sitere den «grådige, kyniske og geniforklarte» Warren Buffet på at man skal være hensynsløs mot den som taper anseelse.
Sjelden har jeg sett et sterkere konsentrat av faktafeil, unøyaktigheter og avsporinger enn det Aabø serverer her.
Jeg vil driste meg til å svare rådgiveren med et annet kjent Buffet-sitat: "A public-opinion poll is no substitute for thought". Det er åpenbart for alle at en er nødt til å være lydhør for hva som etterspørres i markedet hvis en ønsker å drive forretning med suksess. Like innlysende som at det er en omdømmemessig svært krevende situasjon å se seg nødt til å holde på et rentenivå som i følge Aabø har satt hele samfunnet i "full fyr".
Men er denne rådgiverens råd til DnB Nor at vi skal la folkemeningen være bestemmende for konsernets prissetting, i stedet for harde, økonomiske fakta?
Aabø forfalsker DnB Nors rentemarginer, roter med helt elementær økonomisk begrepsbruk (prosent/prosentpoeng) og skjønnmaler de andre bankenes rentepolitikk så åpenbart at han blir tatt for det av sitt egen publikum i flere av leseres kommentarer under saken. At konsernsjef Rune Bjerke skal ha "rotet med rollene" overfor myndighetene er også feil: Bjerke gjorde jobben sin når han hadde en så bred kontakt som han maktet i en kritisk situasjon for norsk finansvesen.
Aabø blamerer seg med formuleringer som at hele samfunnet befinner seg i en dyp krise, noe som heldigvis foreløpig er en ekstrem overdrivelse - og ikke minst at en renteheving på 0,3 prosentpoeng skal kunne være å sammenligne med lidelsene til folket i den japanske byen Hiroshima 6. august 1945. Her blottlegger informasjonsrådgiveren en manglende musikalitet og perspektiv som gjør at hans nidskrift mot min sjef Rune Bjerke vanskelig kan tas på særlig alvor.
Samtidig er det min mening at slike usaklige og unyanserte innspill kan være med på å forvrenge opinionens inntrykk av den meget alvorlige situasjonen som finansinstitusjonene fortsatt befinner seg i. Aabø skriver som om finanskrisen er over og at DnB Nor holder renten høy for å maksimere egen profitt. Men så godt som alle unntatt Aabø; både politikere, næringsdrivende og investorer, ser at finanskrisen nå rammer Norge hardere enn noen kunne forutsett, og at alvoret på ingen måte er over. I en slik situasjon er norske bankkunder avhengige av at finansinstitusjonene styrer unna de skjærene de gikk på under forrige bankkrise. Den gang tok bankene hensyn til folkemeningen og det politiske spillet. Vi vet alle hvordan det gikk.
Ja, Aabø, omdømme er viktig. Og vi forstår at en hver bankkunde ønsker lavere utlånsrenter. Men vi i DnB Nor må sette en pris på våre tjenester som vi mener er ansvarlig i forhold til sunn forretningsdrift. Gjør vi ikke det, setter vi norsk økonomi i fare. Og det er vel heller labre utsikter til et langsiktig godt omdømme dersom vi med viten styrer landet lenger ned i finanskrisen fordi det var det mest behagelige å gjøre. Jeg tror de fleste person- og bedriftskunder faktisk foretrekker et bankvesen som styrer med regneark foran øynene, fremfor et som forveksler forretningsdrift med en popularitetskonkurranse.
