- Island ikke på randen av kollaps

Svulmende underskudd og nedgradert statsgjeld til tross - Islands økonomi kollapser ikke, fastslår landets finansminister.

Brynjar Gauti
  • Anna Sandvig Brander
Publisert:,

Etter at den islandske presidenten Olafur Grímsson tirsdag nedla veto mot nye betingelser for tilbakebetaling av kriselån til Storbritannia og Nederland har ryktene om alvorlige følger for sagaøyas økonomi for alvor begynt å svirre.

Det hjalp heller ikke at kredittvurderingsbyrået Fitch Ratings senket Islands statsgjeld til karakteren BB+, som kalles søppelgjeld i bansjen og under "investment grade". Standard & Poor's har varslet at de vurderer å følge etter.

Islands finansminister Steingrímur Sigfússon fastslår nå at Islands økonomi på ingen måte står overfor en kollaps.

- Jeg mener ikke det er noen tegn som peker i retning av at Island vil gå konkurs, sier Sigfússon til E24.

- Nå jobber vi med å rydde opp i de mange uklarhetene som har oppstått etter Grímssons beslutning. Blant annet har vår statsgjeld blitt nedgradert av Fitch, men vi mener vår økonomi er stabil.

Les også: Nekter å underskrive gjeldsavtale

Dyrere statsgjeld

Like fullt priser kredittmarkedet nå inn en større sannsynlighet for at Island ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Kostnaden av å forsikre islandsk statsgjeld ("credit default swap" - CDS) klatrer etter at støvet fra tirsdagens dramatikk har lagt seg.

En femårig CDS hadde steget 22 basispunkter til 466 basispunkter da handelen på Wall Street stengte tirsdag, ifølge CDS-overvåkeren CMA DataVision, melder Reuters.

Det innebærer at forsikringspremien består av 4,66 prosent av det forsikrede beløpet i året.

Oppbrukt tålmodighet

Sigfússon medgir at Island befinner seg i en vanskelig posisjon.

- Tålmodigheten overfor Island er i ferd med å renne ut. Det er den realiteten vi må møte, sier finansministeren.

Det finnes heller ikke noen lett løsning på problemet islendingene nå står overfor. Tirsdag nedla president Grímsson et lovforslag som innebar et sett av betingelser for tilbakebetaling av kriselånene fra Storbritannia og Nederland. Uenighetene oppsto etter at nettbanken Icesave gikk over ende sammen med moderselskapet Landsbanki høsten 2008. Da fikk bankens kunder i Nederland og Storbritannia dekket innskuddene etter at landene lånte Island 3,8 milliarder euro, eller rundt 31,3 milliarder kroner.

Les også: - En uansvarlig beslutning av Island

28. august i fjor vedtok Alltinget betingelser for tilbakebetaling av lånet, men disse ble ikke godtatt av de to långiverlandene, blant annet på grunn av kravet om at lånet skulle reforhandles dersom det ikke var betalt i 2024.

Det nye forslaget som fikk knapt flertall 30. desember i fjor valgte Grímsson å nedlegge veto mot etter stor motstand i befolkningen. Nå går forlaget til folkeavstemning 20. februar i år.

- Situasjonen er veldig vanskelig, medgir Sigfússon.

- Vår oppgave har vært vanskelig nok fra før, og det er krevende å sikre vekst og gjenoppliving av økonomien.

Les flere økonominyheter på E24

Flere artikler

  1. Statoil: - Gazprom har fullt trykk på Shtokman

  2. Driften på Snøhvit i gang igjen

  3. DnB Nor på europeisk favorittliste

  4. Annonsørinnhold

  5. Statoil investerer 8 milliarder i Irak

  6. Inntektene faller videre for Kjos