«HOLLANDSK SYKE»: Advarselen om «hollandsk syke» kan legitimere utgiftskutt

Gjedrems advarsel om «hollandsk syke» gjør det lettere å stramme inn budsjettet.

GJEDREM HJELPER JOHNSEN: Trusselen om renteøkninger kan gjøre jobben lettere for finansminister Sigbjørn Johnsen.

Terje Bendiksby / Scanpix
  • Øystein Sjølie
Publisert:,

Onsdag advarte sentralbanksjef Svein Gjedrem om at Norge kan pådra seg såkalt "hollandsk syke" hvis ikke staten bremser bruken av oljepenger. Advarselen har ført til en intens diskusjon mellom norske økonomer.

- Dette er mest en hjelpende hånd til Sigbjørn Johnsen for at han skal få aksept for å stramme inn pengebruken på statsbudsjettet, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Fokus Bank.

Ingen "hollandsk syke" ennå

Gjedrem viste onsdag til at lønnskostnadene i Norge har steget kraftigere enn i utlandet i mange år. Siden oljealderen startet, har ikke avstanden mellom lønnsnivået i Norge og blant våre handelspartnere vært så stor.

Les også: Tidenes sterkeste krone

Jullum understreker imidlertid at Norge ikke lider av "hollandsk syke" i dag.

- Argumentet om at lønnskostnadene i Norge er så høye er ikke spesielt godt. Lønnsnivået i norsk industri er høyt fordi lønnsevnen til norske industribedrifter har vært så god. Lønningene er ikke presset opp av offentlig sektor, men av høye overskudd i industrien selv, sier han.

Han viser til at prisene på varene fra norsk industri har steget fantastisk gjennom oppgangskonjunkturen fra 2003 til 2007.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities istemmer.

- "Hollandsk syke" er ikke at vi bruker oljepenger og bygger ned industrien generelt. "Hollandsk syke" er at industrien bygges ned for mye, slik at vi må bygge den opp igjen senere. "Hollandsk syke" er at ressursene i økonomien brukes på virksomhet som ikke er opprettholdbar over tid, sier han.

Les også: Gjedrem frykter "hollandsk syke"

Mer oljepenger

Ifølge Handlingsregelen for bruk av oljepenger skal staten hvert år bruke 4 prosent av oljefondet over statsbudsjettet. Dette tilsvarer anslått avkastning på fondet, og skal dermed føre til at vi ikke spiser av grunnkapitalen, bare avkastningen.

I 2009 og 2010 bruker staten imidlertid om lag 6 prosent av fondet.

- Alle land har imidlertid økt pengebruken kraftig over disse to årene. I de aller fleste land ligger lenger unna sine respektive langsiktige budsjettbaner enn Norge, sier Andreassen.

Norsk industri går bra

Fra 2000 til 2008 økte bruken av oljepenger over statsbudsjettet fra om lag null til 80 milliarder kroner. Det tilsvarer 4 prosent av BNP for Fastlands-Norge. På tross av dette, har norsk industri vokst gjennom denne perioden.

Det siste året har imidlertid industriproduksjonen falt med snaut 10 prosent.

- Dette fallet har ingenting med offentlig utgiftsvekst å gjøre. Ingenting. Det skyldes et sammenbrudd i etterspørselen etter at bankvesenet havnet i krise. I flere våre naboland faller jo industriproduksjonen med 25 prosent, sier Andreassen.

Betimelig advarsel

Både Jullum og Andreassen mener imidlertid advarselen fra Gjedrem er på sin plass.

- Det er et klart signal til politikerne. Hvis de bruker for mye penger, og veksten blir for høy, må Norges Bank sette opp renten. Det vil svekke industrien, gjennom mekanismene vi kjenner som "hollandsk syke", sier Jullum.

- Hvis utgiftene fortsetter å stige like raskt fremover som de har gjort nå, vil vi pådra oss "hollandsk syke", og det er viktig å advare mot det. Men det er viktig å skille mellom etterspørselsfallet som har rammet alle de siste par årene, og de langsiktige utfordringene, sier Andreassen.

Og da kan Gjedrems tydelige melding om at renteøkninger vil følge fortsatt sterk utgiftsvekst, gjøre det lettere å holde igjen.

Les også: Nå skal Sigbjørn Johnsen kutte rødgrønne utgifter

Les også Steinar Strøms kommentar: Gjedrem bommer om hollandsk syke

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Kutter oljepengebruken

  2. STATSBUDSJETTET: - 1.000.000.000.000 kroner i utgifter

  3. Advarer mot høyere rente

  4. Annonsørinnhold

  5. Svir av flere statlige kroner

  6. - Det snur i 2025