YS uenige med LO om grunnrente: Støtter «ekstraskatt» på oppdrett

YS ønsker velkommen en «oljeskatt» på oppdrett, som kan bidra til å finansiere velferdsstaten. Hovedorganisasjonen er uenig med LO, som er motstander av forslaget om grunnrenteskatt.

ØNSKER GRUNNRENTESKATT: Fagforbundet YS er uenig med LO om grunnrenteskatt på oppdrett. YS frykter ikke at oppdrettsbransjen vil flagge ut, og mener en ekstraskatt på sjømat er bedre enn økte skatter for vanlige folk. Dette er et illustrasjonsbilde fra Salmars foredlingsanlegg på Frøya.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
Publisert:,

Havbruksskatteutvalget foreslo nylig en grunnrenteskatt på overskuddet fra oppdrettsvirksomhet på 40 prosent, som kommer i tillegg til selskapsskatten på 22 prosent. En slik skatt ville kunne gi fellesskapet rundt syv milliarder kroner ekstra i året, ifølge utvalget.

Etter å ha vurdert saken har YS nå kommet til at Norge bør innføre en grunnrenteskatt på sjømat, på lik linje med grunnrenteskatten på olje og gass og vannkraft. Næringer som bruker fellesskapets ressurser bør også bidra ekstra til fellesskapet, mener YS.

– Naturressurser er vårt felles eie, som olje fra sokkelen og vannkraft fra fossefallene, og skal komme alle til gode. Vi mener at det er riktig å gjøre dette også på oppdrett som har vist seg å gi samme «superprofitt», sier YS-leder Erik Kollerud til E24.

– For oss følger dette også opp den skattepolitikken vi har hatt en stund. Vi er støtter en dreining vekk fra selskapsskatt og skatt på arbeid, sier Kollerud.

Hovedorganisasjonen YS består av 13 forskjellige forbund med totalt 219.000 medlemmer. Blant YS-forbundene er Finansforbundet, Negotia, Safe, Parat, Delta, Norsk Tollerforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Les også

Derfor foreslår hun ekstraskatt på havbruk: – Har betalt så å si ingenting

Uenig med LO

LOs representant Grethe Fossli i Havbruksskatteutvalget tilhørte utvalgets mindretall som ville beholde dagens ordninger, sammen med NHO og KS.

– For oss handler dette om å beholde arbeidsplassene i Norge og videreutvikle denne næringen slik at det blir gode, sikre, lønnsomme arbeidsplasser i distriktene, sa Fossli til E24.

– Hvis vi legger for store skattekrav på dem så kan de pakke sammen og flytte, da, eller flytte merdene lenger ut, la hun til.

I et politikknotat påpeker YS at norske fjorder ikke kan outsources til utlandet, og at det er få steder i verden som er egnet for oppdrettsvirksomhet. Og de stedene som er egnet for oppdrett, har allerede utnyttet produksjonskapasiteten sin godt, påpeker organisasjonen.

YS mener derfor at det er liten risiko for utflagging av norske oppdrettsvirksomheter, selv om det skulle innføres en grunnrenteskatt.

– Det enkle svaret er at vi ikke er så bekymret for det som andre er. Norge har unike fjorder og er godt egnet for dette. Det er ikke alle andre som har det. Vi har noen naturgitte forutsetninger som gir oss noen fordeler, og vi mener også at alle bør ta del i det, og ikke bare noen, sier Kollerud.

Les også

Splittet utvalg om ekstraskatt på laks: – Oppsiktsvekkende at LO står på den linjen

YS-leder Erik Kollerud.

Terje Bergesen, YS

Høyere skatter for vanlige folk

YS-lederen er bekymret for at fellesskapets utgifter øker, og mener at økte skatter for vanlige folk fort kan bli alternativet til å skattlegge oppdrettsnæringens grunnrente, som Havbruksskatteutvalget beregner til mellom 17 og 25 milliarder kroner i året i perioden 2016 til 2018.

– Det er tegn til at vi vil få større forskjeller mellom inntekter og utgifter i staten fremover. Det blir flere eldre, og det legger press på velferdsstaten. Dette må dekkes inn på en eller annen måte, sier Kollerud.

– Dette presset vil øke fremover, og da blir det flere diskusjoner om hvordan vi skal innrette skatteopplegget for en annen tid. Det gjelder å ikke sove i timen når slike debatter kommer, sier han.

Les også

Sjømatbedriftene slakter «lakseskatt»: – Ikke annet enn tragisk

Stigende offentlige utgifter

Ifølge Nasjonalbudsjettet for 2020 vil offentlige utgifter øke med ni milliarder 2020-kroner i snitt per år fremover. I tillegg vil befolkningsutviklingen bidra til at utgiftene i kommuner og helseforetak øker med 3,5 milliarder i året hvis dagens standard og dekningsgrad videreføres.

For finansieringen av offentlige utgifter er det fortsatt skatte- og avgiftsinntekter som er viktigst. Disse inntektene dekker 87 prosent av offentlige utgifter, mens bruk av oljepenger fra Oljefondet dekker 13 prosent av offentlige utgifter, ifølge Nasjonalbudsjettet for 2020.

Veksten i skatter og avgifter har avtatt de siste årene, grunnet elbilboomen som har gjort et unnhugg i bilavgiftene. Regjeringen venter en realvekst i skatter og avgifter på 13,5 milliarder 2020-kroner de neste årene.

I flere år har finansminister Siv Jensen og politikere på Stortinget advart mot at den kraftige veksten i oljepengebruken de siste årene snart vil måtte avta, noe som blir en ny virkelighet for Norge. Dette kan gi store behov for inndekning på statsbudsjettet.

Les på E24+ (for abonnenter)

Kort forklart: Hvordan børsrally og svak krone sikret Siv Jensens oljepengebruk

Konsentrert eierskap

YS påpeker også at eierskapet i oppdrettsbransjen har blitt konsentrert. De ti største selskapene sto i 1990 for åtte prosent av samlet produksjon, mens fire selskaper i dag eier 50 prosent av produksjonskapasiteten.

Det kan bety at auksjonspriser for fremtidige tillatelser kan bli høye og dermed mindre tilgjengelig for små aktører, hvis det ikke innføres grunnrenteskatt, mener fagforbundet.

Blant eierne i oppdrettsbransjen er John Fredriksen som eier deler av Mowi, japanske Mitsubishi som eier Cermaq. Andre større aktører er Austevoll Seafood, hvor Møgster-familiens Laco AS er majoritetseier, Salmar hvor Witzøe-familien er storeier, Grieg Seafood hvor Grieg-familien er medeier og Norway Royal Salmon hvor Helge Gåsøs selskap Gåsø Næringsutvikling er største eier, ifølge Havbruksskatteutvalgets rapport.

Det finnes også en rekke mindre oppdrettsaktører langs kysten.

Les også

Regjeringen om oljepengebruken: – Vi er inne i en ny fase