Klimasøksmålet: – Å sprenge Jotunheimen for å lage grus ville også være ulovlig

En stappfull rettssal i Borgarting lagmannsrett fulgte klimasøksmålets første dag, runde to.

Anslagsvis halvparten fikk plass da dørene åpnet til ankesaken for klimasøksmålet tirsdag.

David Bach
Publisert:

Det var trangt om plassen allerede før døren inn til rettssal K31 i Borgarting lagmannsrett åpnet tirsdag morgen.

Interessen for «norgeshistoriens første klimarettssak» er fortsatt stor: Hele fire forskjellige dokumentarfilm-team følger saken, får E24 opplyst.

Anslagsvis slapp kun halvparten av de fremmøtte tilhørerne inn i selve salen – resten kunne følge ankesakens første dag på livestream fra et nærliggende hotell.

Der fikk de se advokatene Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg innlede med miljøorganisasjonenes syn på hvorfor tildelingen av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde er grunnlovsstridig.

Lederne Frode Pleym og Gaute Eiterjord for henholdsvis Greenpeace og Natur og Ungdom avga vitneforklaringer tirsdag.

David Bach

Mener Staten plikter å beskytte klimaet

Hambro innledet med å understreke at klimaendringene er reelle, at temperaturen på kloden stiger, og at stigningen ikke er under kontroll.

– Vi har en prekær klimakrise, uten at Norge har lyktes i å kutte utslippene, sa Hambro i innledningen, og viste til Parisavtalen, hvor Norge har forpliktet seg til å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, men helst til 1,5 grad sammenlignet med førindustriell tid.

Hun påpekte videre at Staten plikter å beskytte klimaet etter Grunnlovens paragraf 112, og at regelen kan tolkes både absolutt og relativt.

– Dersom Staten ville sprenge Jotunheimen for å utvinne grus, ville det være ulovlig. Også giftutslipp i en elv ville ganske klart være ulovlig. I slike tilfeller brytes en absolutt grense i paragraf 112, sa Hambro, og la til at for eksempel organisk utslipp i en elv ville være en «relativ grensedragning».

– Miljøorganisasjonene anfører at vedtaket om 23. konsesjonsrunde overskrider både en absolutt og en relativ skranke i første ledd, sa Hambro.

Flere dokumentarfilm-team følger forskjellige aspekter ved klimasøksmålet i runde to. Her gir Greenpeace-leder Frode Pleym noen ord foran kamera før ankesakens begynnelse tirsdag.

David Bach

Forsvarer stortingsflertallets politikk

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted innledet med å understreke at denne rettssaken er viktig, om så ikke «århundrets rettssak», som den noen steder har blitt kalt.

– Dette er et angrep på petroleumslovens system. Her prøver man å ta den politiske kampen inn i domstolene, og omforme temaet til et spørsmål om rettslig gyldighet av et enkelt vedtak. Det er i så fall en annen problemstilling. Statens syn er at vedtaket er gyldig, og ikke i strid med paragraf 112, sa Sejersted.

Blant annet understreket han at han sto der som forsvarer av stortingsflertallets politikk på området.

– Det er ikke hensiktsmessig å tolke paragraf 112 slik at den skulle gi et slikt grunnlag. Det finnes langt bedre måter å ivareta norsk klima og miljø på enn å foreta generelle tolkninger av 112. Og det kan best skje gjennom brede demokratiske prosesser, sa Sejersted.

Les også

Slår tilbake i klimasøksmål: Et forsøk på amerikanisering

Greenpeace: Behovet for handling er akutt

Vitenskapen om klimaendringene er om mulig enda tydeligere enn den var for to år siden, sier Greenpeace-leder Frode Pleym til E24.

– Behovet for handling er mer akutt når det gjelder den klimakrisen verden opplever. Og derfor tror vi lagmannsretten kommer til å gjøre en annen tolkning enn tingretten, altså å kjenne disse oljeutvinningstillatelsene lengst nord i Barentshavet ugyldige, sier Pleym.

Han viser til at det har kommet flere nye rapporter fra FN siden sist.

– De viser at vitenskapen er veldig tydelig på at olje, kull og gass må bli liggende i jorden. I tillegg er det relevante rettsprosesser internasjonalt, blant annet i Nederland, hvor lagmannsretten der har konstatert at den nederlandske staten må kutte utslippene kraftig.

Regjeringsadvokat Sejersted understreker på sin side at det rettslig sett ikke er så mye nytt som har skjedd siden 2016.

– Denne saken gjelder et vedtak som ble truffet i 2016. Rettssaken var i 2017 og det er jo den samme saken om det samme vedtaket, det handler ikke om det som skjedde i mellomtiden. De juridiske reglene vi strides om er regler som er vedtatt for lenge siden, så saken er den samme, sier Sejersted til E24.

Dersom miljøorganisasjonene skulle vinne frem, er Sejersted kontant i svaret: Da vil Staten anke til Høyesterett.

– Men det de egentlig anfører, hvis vi tar argumentasjonen deres på alvor, er jo at alle tiltak og tillatelser som kan innebære større klimautslipp må forbys etter Grunnloven. Og da snakker vi ikke bare alle nye tildelinger og tillatelser på norsk sokkel, da kan vi snakke om andre samfunnsområder også, enten det er samferdselspolitikk, turisme, landbruk eller hva som helst. Men vi tror jo ikke vi kommer så langt, sier Sejersted.

Satt av syv dager

Miljøorganisasjonenes advokat Cathrine Hambro påpeker at saken er unik.

– Det er slik at en lignende sak vedrørende 112 aldri har vært prøvd for en norsk rett før, så at man må gå flere runder i domstolene er ikke overraskende. Vi synes vi har veldig gode argumenter, og argumentasjonen rundt 112 har blitt tydeliggjort etter at vi var ferdig i tingretten. Så vi har et godt håp om at lagmannsretten ser det, sier Hambro etter første rettsdag.

Det er satt av syv dager og holdt av én reservedag til rettssaken, som avsluttes fredag 15. november.

Dette er for ordens skyld kun noen veldig få eksempler på argumentene som ble trukket frem i ankesakens første dag. Sluttinnleggene fra miljøorganisasjonene og Staten kan leses henholdsvis her og her. De viktigste skrivene, deriblant selve anken og anketilsvaret fra Staten, kan du finne her.