Dette bør Olsen snakke om i kveld

Les hva NHO-sjefen og andre økonomitopper i Norge mener sentralbanksjefen ta opp i talen sin i kveld.

STORE FORVENTNINGER: NHO-direktør Kristin Skogen Lund, Finans Norge-direktør Idar Kreutzer og sjefsøkonomene Elisabeth Holvik og Frank Jullum blant dem E24 har snakket med om Sentralbanksjef Øystein Olsens årstale.

Bjåland, Nils / Åserud, Lise / Borgen, Ørn E./ Møller-Hansen, Janne/ Øyvind Nordahl Næss
  • Kristin Norli
  • Stine Grihamar
Publisert: Publisert:

Torsdag kveld klokken 18 får hele Norge vite hva sentralbanksjef Øystein Olsen mener er det viktigste i norsk økonomi akkurat nå.

Følg med direkte via E24!

Da går han på talerstolen for å holde sin tredje årstale som sjef for Norges Bank. I årstalen kommer Olsen med sine analyser av norsk økonomi, gir signaler om hva sentralbanken vil vektlegge i tiden framover, og han kan komme med råd til politikerne om hva de bør ta hensyn til i sin økonomiske politikk.

- Det er sentralbanksjefens oppgave å peke på faresignalene. De er der hele tiden, enten i form av ustabilitet i eiendomsmarkedene, i finansmarkedene eller i valutapolitikken, sa økonomiprofessor Ola Honningvåg Grytten ved NHH til E24 for ett år siden.

SYSSELSETTING OG BOLIGBYGGING: Kristin Skogen Lund, administrerende direktør NHO vil at Olsen skal snakke om:- Utfordringer i arbeidsmarkedet med høy innvandring og bekymringsfulle tendenser til at ungdom faller ut av eller ikke kommer inn i arbeidsstyrken. - Kan norsk økonomi skape nok sysselsettingsvekst og norsk utdanningssystem skaffe den rette kompetansen?

Terje Bringedal

LES OGSÅ: Årstalen: Krise, krise og atter krise

Skogen Lund: Kan gjerne snakke om oljepengbruken

I fjorårets tale overrasket Olsen mange da han benyttet årstalen til å foreslå en endring av handlingsregelen for bruk av oljepenger. Forslaget ble slått ned allerede samme kveld, og flere økonomer E24 har snakket med, tror det er lite sannsynlig at Olsen kommer til å gjenta samme beskjed i år.

Men en av landets mektigste ledere, administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, ser gjerne at Olsen tar en ny runde på oljepengebruken.

- Vi NHO ser gjerne at sentralbanksjefen tar opp igjen sin tidligere gode analyse av budsjettpolitikken i Norge. Han har både vært inne på at utgiftsveksten kan bli vel høy med nåværende 4-prosent regel og han har etterlyst mer bevisst bruk av oljepengene i norsk økonomi.

- Handlingsregelen forutsatte jo at pengene skulle brukes til infrastruktur, forskning og gode, vekstfremmende skattelettelser, sier Skogen Lund til E24.

Som E24 skrev i dag, er også de største opposisjonspartiene på Stortinget positive til at Olsen nok en gang bør ta opp spørsmålet om oljepengebruk og handlingsregel i talen.

LES OGSÅ: Frp-topp: - Olsen bør gi beng i at han blir avvist

- Ingen reprise

RISIKO: Økonomiprofessor ved NHH, Øystein Thøgersen, tror at Olsen, i tillegg til nye ideer om pengepolitikken, makroovervåking og muligens analyser som kan støtte opp under forslaget om å senke handlingsregelen, vil ta opp internasjonale risikofaktorer som også norsk økonomi kan være sårbar for.- Hvilke alternative utviklingsløp ser man for seg for eksempel i Kina, og hvordan de kan vise seg å påvirke oljeprisen og dermed norsk økonomi, er et spørsmål han trekker frem.

Paul Sigve Amundsen

Økonomiprofessor Øystein Thøgersen ved NHH tror på sin side ikke at Olsen kommer med en repetisjon av forslaget om å endre handlingsregelen til 3 prosent fra dagens 4 prosent. Men han tror at Olsen kan komme til å forsøke å få gjennomslag for budskapet på annet vis:

- Jeg tror ikke Olsen kommer med en reprise. Men hvis Norges Bank fortsatt mener at avkastningsforutsetningen for handlingsregelen er satt for høyt, må de tenke ut en annen måte å kommunisere det budskapet på.

- Det kan derfor komme noen fundamentale analyser av sammenhengen mellom makroøkonomiske utviklingstrekk globalt og avkastningen på fondets rente- og aksjeporteføljer. Både lange linjer og korte perspektiver, spår Thøgersen overfor E24.

Norsk økonomi

Lange linjer og kortere perspektiver kommer trolig også i sentralbanksjefens analyse av norsk økonomi. Men hva er egentlig det helhetlige bildet av økonomien akkurat nå?

Som E24 har skrevet mye om den siste tiden, er det en stor og pågående debatt om hvilken betydning oljeressursene har for økonomien her i landet.

SYSSELSETTING: LO-leder Roar Flåthen, tror sentralbanksjefen vil ta opp den krevende situasjonen i den økonomiske politikken:- Ambisjoner for å få ned den høye kronekursen- Signaler om hvordan Norge kan styrke næringspolitikken

Morten Holm

LES OGSÅ: Tror faren for norsk blåmandag har økt

LES OGSÅ: Mork:- Norge står overfor et inntektsfall på 30 prosent

Endret økonomi

Deler av økonomien går svært godt - olje- og gassindustrien spesielt - mens andre deler sliter med å møte stadig strengere krav til produktivitet og med å dekke lønnskostnader. Arbeidsledigheten er på et svært lavt nivå, og tvert imot har vi høy og vedvarende arbeidsinnvandring.

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder for tiden et utvalg som ser på lønnsdannelsen i Norge på oppdrag fra Finansdepartementet.

Holden trekker frem noen viktige endringer i norsk økonomi, som at petroleumsvirksomheten får stadig større betydning for økonomien, og den store og økende arbeidsinnvandringen. Hvilke utfordringer innebærer dette for norsk økonomi, og har det noen betydning for pengepolitikken?, er spørsmål som Holden synes det ville være interessant å høre hva sentralbanken tenker om.

LES OGSÅ: - Oljepengebruken fører til en innvandring som er høyere enn godt er

- Strammere pengepolitikk

Sentralbanksjefens årstale er en viktig markering av hva et av landets fremste økonomiske fagmiljøer mener er viktig for Norge. Under årstalen og festmiddagen som holdes på Grand Hotell i Oslo i etterkant, er en rekke norske banker og andre finansinstitusjoner sterkt representert.

Idar Kreutzer, mangeårig sjef i Storebrand og nå administrerende direktør i interesseorganisjonen Finans Norge (FNO), har vært selvskreven ved sentralbanksjefens bord flere ganger. Han er klar i sin oppfordring før kveldens tale.

- Vi håper han vil gi signaler om en strammere pengepolitikk. Pengepolitikken og finanspolitikken bidrar i sum til for høy temperatur i norsk økonomi, sier Kreutzer til E24.

TODELING: Idar Kreutzer, administrerende direktør i finansnæringens interesseorganisasjon Finans Norge, tror sentralbanksjefen vil løfte fram den forsterkede todelingen i norsk økonomi. Vi har over tid hatt en sterk kostnadsøkning som sammen med stadig sterkere kronekurs gjør situasjonen vanskelig for konkurranseutsatt industri, påpeker Kreutzer. Han tror også at sentralbanksjefen vil berøre dilemmaene Norges Bank står overfor i pengepolitikken. Temperaturen i norsk økonomi tilsier renteheving, mens hensynet til kronekursen og konkurranseutsatt industri tilsier at renten videreføres på dagens lave nivå. Han vil trolig også si noe om at motsykliske kapitalbuffere kan bidra til renteøkning i bankene, og vil trolig uttrykke en viss bekymring for utviklingen i boligmarkedet.

Lise Åserud

- Bør ta opp kronekursen

Nettopp temperaturen i norsk økonomi er også LO-leder Roar Flåthen også meget opp tatt av.

- Sentralbanken bør interessere seg for at vi er i en krevende situasjon når det gjelder den økonomiske politikken. Det er bare å se hva som skjer i Europa. Derfor er det viktig hvilke signaler Olsen gir, sier Flåthen.

For å sikre høy sysselsetting, henger lønnsoppgjøret nøye sammen med den økonomiske situasjonen og pengepolitikken, utdyper han.

- Den høye kronekursen er et alvorlig element her. Den må sentralbanksjefen ha en ambisjon om å få ned, sier Flåthen.

LO-sjefen peker videre med bekymring på de siste BNP-tallene som viser at norsk økonomi vokste svakere enn ventet i fjerde kvartal.

- Det er svært negativt om vi ikke klarer å opprettholde den høy sysselsettingen. Dette er trekk i norsk økonomi som jeg er bekymret over, og det blir spennende å se om sentralbanksjefen også vil ta opp det.

Makroovervåking

Ifølge NHH-professor Thøgersen er et grunnleggende spørsmål akkurat nå om norske myndigheter har en samlet virkemiddelpakke som kan gripe an utfordringene med en todelt økonomi, opphetet oljesektor, sterk gjeldsvekst og boligprisvekst, for å nevne noe.

Mange vil si at svaret er nei.

Derfor er en av de tingene som flere eksperter venter at Olsen vil komme inn på, det som på norsk har fått navnet makrotilsyn eller makroovervåking.

Dette handler om å overvåke og kontrollere risiko som kan true stabiliteten i hele det finansielle systemet, og er noe Finansdepartementet har hatt planer om en god stund. I Norge har det vært uklart om makroovervåking ville falle under Norges Bank eller Finanstilsynets arbeidsområde, men i fjor vår fikk Norges Bank i oppgave å se nærmere på hvordan et makrotilsyn skulle kunne organiseres.

- Årstalen er en god anledning til si noe mer konkret om hva makrotilsyn vil innebære i Norge, sier Thøgersen.

Hvor mye kan man regulere?

- Hva kan rollefordelingen bli mellom finansmyndigheter, finanstilsyn og Norges Bank, og hvilket ambisjonsnivå legger man seg på. Det vil si i hvor stor grad tror man at man vil klare å kontrollere bankenes robusthet samt boligmarked og låneiver, forklarer han.

Thøgersen setter spørsmålet om makrotilsyn i sammenheng med at vi er inne i en periode der det er uklare rammer for hva pengepolitikken egentlig er.

Tradisjonell pengepolitkk handler om å sette en styringsrente. Men når rentevåpenet er vanskelig å bruke på grunn av internasjonale forhold og kronekursen, hva bør pengepolitikkens utforming være da, spør professoren.

Han mener det er mye som peker mot at vi beveger oss i en retning av mer integrasjon mellom tradisjonell pengepolitikk (rentefastsettelse) og politikk for finansiell stabilitet.

LES OGSÅ: - Norges Bank er en veldig god kandidat til makrotilsynet

Boligpriser og gjeld

Ett av forholdene i økonomien som tilsier at et makrotilsyn kunne være en god idé, er den sterke boligprisveksten og gjeldsveksten i Norge.

Dersom man ønsker å regulere dette strengere, er én vei å gå via bankene som låner ut penger. Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Norge tror dette blir de viktigste temaene i år.

- I år tror jeg det viktigste tema blir regulering av bankene, og boligprisene. Sentralbanksjefen vil muligens legge opp til at Finansdepartementet og Finanstilsynet må ta et større ansvar for boligprisene, og at ikke prispresset alene kan begrenses gjennom renten, sier Jullum til E24.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen er enig:

- Norges Bank er i dag handlingslammet i forhold til veksten i gjeld og boligpriser. De kan ikke bruke styringsrenten, fordi det vil gjøre kronen sterkere og svekke konkurranseevnen. Derfor må Olsen legge et press på Finansdepartementet og Finanstilsynet, slik at de kan hjelpe til, sier Holvik.

LES OGSÅ: Tror Olsen tier om handlingsregelen

Bankregulering

Krav til egenkapitalbuffere i bankene er allerede innført, og i tillegg har Finansdepartementet lagt opp til innføring av såkalte motsykliske tilleggskrav til kapital i norske banker. Det betyr at bankene må øke egenkapitalen sin i gode tider, noe som skal gjøre bankene mer motstandsdyktige i trange tider.

Idar Kreutzer i Finans Norge håper Norges Bank og finansmyndighetene tar seg god tid til å vurdere effekten av slike krav:

- Vi håper videre at Norges Bank signaliserer en viss ydmykhet med tanke på usikkerheten rundt hvilke virkninger de motsykliske kapitalkravene vil for bankene og økonomien.

- Det er viktig at man bruker nødvendig tid i innføringen. Tiltak som en ikke har erfaring med, kan lett virke med feil styrke eller til feil tid, sier Kreutzer.

I margen til høyre kan du under bildene av Kristin Skogen Lund, Idar Kreutzer, Roar Flåthen og Øystein Thøgersen se hvilke andre punkter de har trukket frem.

Publisert:

Flere artikler

  1. Tror Olsen tier om  handlingsregelen

  2. Fra handlingsregel til handelshøyskole

  3. Sentralbanksjefen formaner bankeiere til ikke å ta ut høyere utbytter etter kutt i kapitalkrav: – Ha magemål, sier Øystein Olsen

  4. Mener Jensen ikke trengerå lytte til Norges Bank

  5. Dette kinderegget må Olsen fordøye før torsdagens rentemøte