Nytt rentehopp for Spania
En overraskende svak auksjon av spansk gjeld sprer frykt i kredittmarkedet.
Frykten for at Spania ikke vil være i stand til å betjene gjelden øker fra minutt til minutt i kredittmarkedet:
Da myndighetene torsdag avholdt en auksjon for å hente inn nye midler for å finansiere det offentlige forbruket, krevde investorene svært godt betalt for å låne til Spania.
- Svært overraskende
Det ble hentet inn 3,56 milliarder euro - rundt 27,8 milliarder kroner - under torsdagens auksjon. Gjelden har en løpetid frem til 31. januar 2022, og har dermed om lag ti års nedbetalingstid.
Renten myndighetene måtte ut med for å sikre seg lånene, kom på skyhøye 6,975 prosent. Det er langt over nivået man regner med at Spania vil være i stand til å betale på sikt.
- Dette er svært overraskende, og mye høyere enn vi ventet, sier Pål Ringholm, sjef for kredittanalyse i First Securities til E24.
Han mener det nå er et begrenset antall aktører som er villige til å kjøpe spansk og italiensk gjeld, utenfor de respektive landene.
- Det som tidligere var store, likvide markeder, med «risikofri rente», har nå tørket ut. Dermed øker renten til stadig nye høyder, sier Ringholm.
Les også: Økonomisk ulmebrann venter Spanias nye leder
Økt nervøsitet
I kjølvannet av auksjonen har nervøsiteten tiltatt i markedet, der investorene i økende grad er redd for at flere europeiske stater ikke skal klare å betjene gjelden i fremtiden.
Nyheten om at aktørene krevde nesten 7 prosent rente for å låne til spanske myndigheter har også før til at renten i annenhåndsmarkedet har gått opp for Spania:
Samtidig har avstanden mellom tiårige spanske og de antatt tryggere tyske statsobligasjoner økt til 4,93 prosentpoeng.
Les også: Denne grafen viser at Spania kan være det nye Italia
I etterkant av auksjonen ryktes det at Den europeiske sentralbanken (ESB) kjøper spansk statsgjeld i annenhåndsmarkedet i et forsøk på å hindre at renten blir for høy.
- Må kjøpe mer
Ringholm peker på at frykten for statlig mislighold har økt kraftig i løpet av høsten.
Han mener ESB må belage seg på å trappe opp kjøpene av statsobligasjoner, dersom man ønsker å bevare eurosamarbeidet i sin nåværende form.
- Med mindre man ønsker å redesigne eurosamarbeidet totalt, har man ikke noe annet valg enn å mellomfinansiere Italia, og muligens også Spania, sier analysesjefen.
Han foreslår også en løsning der ESB trykker penger, og kamuflerer dette ved å i praksisgjøre krisefondet EFSF om til en bank.
- Da kan man tilby at obligasjoner byttes mot cash hos sentralbanken. Det må imidlertid følges tett opp, og krever at landene må levere fortløpende oppdatering om den økonomiske utviklingen.
Les også:
