Forskjeller i lønnsveksten: Disse ble lønnstapere

Ansatte i helseforetak var blant de med lavest lønnsvekst i fjor. Samtidig topper varehandel og finanstjenestene listen, ifølge ferske beregninger.

Statsansatte og helseforetak var blant de mest lavest lønnsvekst i fjor, ifølge TBU.

Fredrik Hagen / NTB
  • Ine Brunborg
Publisert:

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har mandag lagt frem sin foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene for 2021.

Her anslår utvalget en prisvekst (KPI) på 2,6 prosent fra 2020 til 2021.

Året før, fra 2019 til 2020, steg konsumprisene med 1,3 prosent.

Teknisk beregningsutvalg består av representanter for Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, partene i arbeidslivet og Statistisk sentralbyrå.

Hvert år legger de frem nøkkeltall og analysemateriale for at partene skal ha samme tallgrunnlag å forholde seg til.

Utvalget gir også foreløpige tall for lønnsveksten i fjor. Slik beregner utvalget årslønnsveksten i de ulike forhandlingsområdene:

  • NHO-bedrifter i industrien i alt: 2,25 prosent
  • Industriarbeidere: 2 prosent
  • Industrifunksjonærer 2,25 prosent
  • Virke-bedrifter i varehandel: 3,5 prosent
  • Finanstjenester: 3,25 prosent
  • Statsansatte: 1,8 prosent
  • Spekter-bedrifter utenom helseforetak: 1,75 prosent
  • Helseforetakene: 1,75 prosent

Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med om lag en prosentenhet, skriver TBU.

Les også

Fagforeninger reagerer på lønnsforskjeller: – Provosert

– Overskriften er at det ble lavere lønnsvekst i 2020 sammenlignet med 2019, sa utvalgets leder, Geir Axelsen, da han presenterte rapporten mandag morgen.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal forhandles om lønn, og ikke andre endringer i tariffavtaler.

Større usikkerhet

– Denne rapporten er preget av at det er større usikkerhet enn det pleier å være, og vi mangler flere tall til den foreløpige rapporten enn vi pleier å gjøre, sier Axelsen.

Årsaken er viruspandemien.

Coronaviruset gjorde at forhandlingene i hovedtariffoppgjørene ble utsatt til høsten. Noen oppgjør fortsatte også inn i 2021.

Det gjør blant annet at utvalget mangler tall for kommunesektoren.

Usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen i Norge er også «uvanlig stor,» trekker TBU frem.

Både Norges Bank og SSB har anslått at BNP for Fastlands-Norge vil stige med 3,7 prosent i sine desember-prognoser. Før det, i oktober, anslo Finansdepartementet en vekst på 4,4 prosent.

Utvalget oppdaterer rapporten i mars, og vil da også vurdere anslaget på konsumprisveksten i 2021 på nytt.

Les også

Høyeste handelsoverskudd siden desember 2019

Les også

Prisveksten dempet seg mindre enn ventet i januar

Reallønn

Reallønnsveksten etter skatt fra 2019 til 2020 er foreløpig beregnet til 0,9 prosent for industriarbeidere og 1,2 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

Dette tallet viser hvor mye den ansatte har igjen av lønnen når man trekker fra prisveksten.

For ansatte i Virke-bedrifter innen varehandel var reallønnsveksten på 2,2 prosent, ifølge beregningene. For ansatte i finanstjenester var den på 2,0 prosent, mens for statsansatte var den på 0,7 prosent.

Samtidig er det små endringer i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, ifølge tall som sammenligner november 2020 med november 2019.

I 2020 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 89,3 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte, skriver TBU.

For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,5 prosent av menns lønn, mot 87,8 prosent året før.

Les også

Venter 4000 kroner dyrere strøm i år: Strømprisen skyter i været

Les også

Frykter at elektrifisering kan gi dyr strøm: – Ikke kraft nok til det

– Oppside for rentebane

Nordea Markets mener at TBUs inflasjonsanslag, som altså er på 2,6 prosent, taler for høyere lønnsvekst enn det Norges Bank tidligere har anslått.

Anslaget taler også for en høyere rentebane, skriver meglerhuset i et notat.

I sin siste pengepolitiske rapport fra desember, anslo Norges Bank at den årlige lønnsveksten vil være på 2,0 prosent i 2021. Inflasjonen (KPI) ble samtidig anslått på 2,2 prosent.

– Men strømprisene har steget markant siden sentralbanken gjorde anslaget, og derfor er dagens utsikter både høyere lønnsvekst og inflasjon, skriver Nordea-økonomene Kjetil Olsen og Dane Cekov i notatet.

– Høyere lønnsvekst vil i sin tur føre til høyere kjerneinflasjon de neste par årene.

Selv om dagens kjerneinflasjon har liten betydning, vil Norges Bank bry seg om kjerneinflasjonen litt lenger fremme, mener økonomene.

– Derfor ser vi dagens foreløpige prognoser for KPI som nok en oppsiderisiko for Norges Banks rentebane.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Lønnsoppgjør
  2. Lønn
  3. Inflasjon

Flere artikler

  1. Fagforeninger reagerer på lønnsforskjeller: – Provosert

  2. Høyere oljepris kan gi kraftigere prisstigning enn først antatt

  3. Folk med vanlige lønninger får årets oppgjør spist opp av høyere priser

  4. Betalt innhold

    Rykende uenige om tall i lærernes lønnsoppgjør. Her står striden.

  5. Norges Bank-undersøkelse viser økte lønnsforventninger