Her er fem påskenøtter om Norge til 2025

Bør hyttekommunene få mer penger fra staten for å finansiere hjemmehjelp til trengende hytteboere? Et ekspertutvalg kommer torsdag med noen påskenøtter om Norge etter pandemien.

– Vi har et eldre ektepar som er mye på hytta. Den ligger avsides til. Vi sender hjemmehjelp dit to-tre ganger om dagen. Det er bortimot en hel stilling i hjemmetjenesten, sier ordfører Pål T. Rørby (Sp) i Hemsedal.

Kommunen har rundt 2500 fastboende. Den får skatteinntekter og overføringer fra staten på grunnlag av dette. Det er nesten like mange hytter som fastboende i kommunen.

– Til enhver tid er det aldri færre enn 5000 i kommunen. I høytidene er det 25.000 her, sier Rørby.

Alle som befinner seg i en kommune har krav på en rekke kommunale tjenester. Dette opptar ekspertutvalget «Norge mot 2025». Torsdag får finansminister Jan Tore Sanner (H) overlevert rapporten fra utvalget.

Rørby synes det er et stort misforhold mellom antall mennesker kommunen faktisk har ansvaret for og det antallet som inngår når overføringene fra staten blir beregnet.

– Vi må se på inntektssystemet. Overføringene må reflektere alle hytteboerne og alle hyttebesøkende i kommuner som vår, sier han.

De 16 medlemmene leverer en enstemmig rapport. Alle har trolig fått plass til det som opptar dem mest. Det gir grunnlag for noen påskenøtter til diskusjon rundt hyttepeis og -kjøkkenbord. Spennet i temaer er svært stort.

1. Hvem skal betale for hyttefolket?

Hytta ble fort et sentralt tema i koronaen og dermed i ekspertutvalget. I fjor var det hytteforbud for å unngå et potensielt sammenbrudd i helsetjenesten i vertskommunene.

I fremtiden regner utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen med at folk vil være mer på hytta og mindre hjemme.

– Koronaen har vist oss at det går an å jobbe fra hytta. Kommunen har ansvaret for deg når du er der, blant annet for å yte helsehjelp. Men skatteinntektene følger bostedet. Dette er en skjevhet vi bør drøfte, sier han.

Selv er han bosatt i hyttekommunen Larvik og har nære observasjoner.

– Det er mye stein i Larvik. Mange overvurderer egen evne til steinarbeid på tomten. De ender i helsevesenet og regningen er det kommunen som må ta, sier han.

2. Kan vi klare oss med færre kontorbygg?

Mer arbeid hjemme og på hytta kan gi behov for færre eller mindre kontorbygg. Det kan også bli mindre behov for å bygge ut kollektivtransport og veier for å frakte folk til kontoret.

I Oslo er nytt regjeringskvartal til noen titalls milliarder kroner under planlegging.

– Både private og offentlige byggherrer bør vise tilbakeholdenhet til vi har vunnet erfaringer. Vi må ikke bygge oss fast i fortidens arbeidsvaner og reisemønster, sier Pedersen.

Ordfører Rørby i Hemsedal legger ut om alle som har flyttet fra byen til hans bygd. Men de fortsetter med jobben de hadde i byen.

3. Bør oljepenger få en synlig prislapp?

Utvalget beveger seg friksjonsfritt fra hytteliv til oljepenger.

Pedersen minner om at rundt 370 milliarder kroner ekstra er brukt til å bekjempe de økonomiske konsekvensene av pandemien.

– Dette har en kostnad for fremtidens generasjoner. Det blir over 10 milliarder kroner mindre å bruke på statsbudsjettet hvert år i all fremtid. Dette er fryktelig mye penger, sier han.

Kjernen i handlingsregelen for å bruke oljepenger er å bruke 3 prosent av Oljefondet hvert år. Da skal fondet kunne vare evig.

– Vi ligger nå godt over handlingsregelen. Prisen for dette bør nok betales ved at vi i noen år ligger under 3 prosent, sier Pedersen.

4. Bør klimaavgiften være lik for alt og alle?

Utvalget har sett på klimapolitikken. Det vil ha lik klimaavgift på alle utslipp.

Nå er hele sektorer fritatt, men andre betaler dobbelt opp med både avgifter og plikt til å kjøpe utslippskvoter i EU-systemet.

– Lik utslippsavgift for alle sikrer at kuttene skjer på den mest effektive måten. Det sikrer også at folk selv kan velge hvordan de vil kutte. Kuttene er det viktigste, ikke hvordan det skjer, sier Pedersen.

Utvalget drøfter fordelingen av byrdene ved klimakuttene. Diskusjonen om avhengigheten av (den dieseldrevne) bilen i distriktene flytter velgere frem mot høstens valg.

– Det er helt greit å kompensere distriktene eller grupper som rammes urimelig, men det bør ikke gjøres med fritak fra avgiften. Kompensasjonen bør skje på måter som beholder prisen på utslipp, sier Pedersen.

5. Bør vi kvitte oss med taxfree?

Utvalget går rett inn i folkesjelen og et svært brennbart tema: Kvoten. Det vil ha bort taxfreeordningen med billig alkohol og tobakk ved avgang og ankomst.

Utvalgets motargumenter er mange: Ordningen undergraver avgiftssystemet, den svekker folkehelsen, den svekker Vinmonopolet og den bidrar til økte klimautslipp ved at flybillettene blir billigere.

– Det viktigste argumentet mot på fjerne ordningen er at den finansierer Avinor og norske flyplasser. Dette må da ordnes gjennom passasjeravgifter og tilskudd, sier Pedersen.

Kanskje et passende tema til diskusjon over påskelammet? Eventuelt sammen med rødvin fra Vinmonopolet.