- Det må en boligkrise til før de hører på meg

Sentralbanksjef Svein Gjedrem tror det må en krise til for at norske politikere skal høre på hans advarsler.
<b>SENTRALBANKSJEF:</b> Svein Gjedrem tror en krise må skje før politikerne hører på ham.
SENTRALBANKSJEF: Svein Gjedrem tror en krise må skje før politikerne hører på ham.

- Dersom vi oppretter en boligskatt på linje med snittet i OECD-landene vil det være mulig for oss å fjerne både toppskatten og formueskatten. Med på kjøpet får vi et mer effektivt skattesystem, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem under høringen i Stortingets finanskomité tirsdag.

Det var kjente toner for politikerne, som blant annet har hørt en utførlig gjennomgang av hvordan dagens boligbeskatning skaper bobler i økonomien i Gjedrems forrige årstale, og under et seminar i regi av Centre for Monetary Economics (CME) i fjor.

Gjedrem blir imidlertid ikke lei av å gjenta argumentasjonen for tilsynelatende døve ører, og han regner med at sentralbanken fortsetter å legge press på politikerne når hans egen periode som sjef for banken avsluttes 1. januar 2011:

- Jeg håper Norges Bank vil fortsette å minne om dette år ut og år inn, og ikke miste inspirasjonen, sier sentralbanksjefen til E24.

- Det er vanskelig å få politisk gjennomslag for disse forlagene, har du vurdert alternative forslag som ikke er like skatteøkonomisk optimale, men har større sannsynlighet for at vil kunne gjennomføres?

- Jeg tror nok disse rådene vil bli tatt til følge, men det må nok en krise til først, medgir Gjedrem.

Frykter ustabilitet

Gjedrem mener den fordelaktige norske boligbeskatningen har bidratt til at nordmenn har investert langt mer i bolig enn de ellers ville gjort. Dette bidrar til at det strømmer langt mer ressurser inn i boligmarkedet enn det som er optimalt, og bidrar til økt ustabilitet i økonomien.

- Det er svært viktig at Norges Bank gjør oppmerksom på at det er sider ved vårt skattesystem som stimulerer folk til å tilpasse seg på en måte som skaper en makroøkonomisk risiko over tid. Dette er et område av politikken hvor det virkelig er behov for strukturendringer.

- Veksten i boligpriser de to siste tiårene har også vært sterk sammenlignet med land hvor boligbobler nå har bristet.

Han mener lovgivningen gir en urimelig stor fordel til boligeierne, som både har lav beskatning på selve boligen, og i tillegg får skattefradrag for renteutgifter.

- Resultatet blir nye generasjoner av nordmenn som får oppleve sin boligboble, slik vi opplevde både på 80- og 90-tallet, sier Gjedrem.

- Skaper underklasse

Sentralbanksjefen peker samtidig på andre kilder til ustabilitet, og finner mange av disse i banksektoren. Han mener det har vært for lett å få lån, og at mange har tatt opp mer gjeld enn de burde ha gjort.

I kjølvannet av finanskrisen er strengere regler for finansnæringen allerede under utarbeidelse, men Gjedrem mener det bør settes enda strengere krav til norske banker enn reglene det er mulig å komme til internasjonal enighet om.

- Det er først og fremst av hensyn til norske forbrukere: Bankene selv vil gjerne låne ut langt mer enn det som er godt for kundene, og dette har ført til at folk har tatt seg gjeld som de så ikke har greid å håndtere. Det ønsker vi å begrense, da for mye gjeld skaper underklasse, sier Gjedrem.

For stor avstand til et eventuelt nordisk bankregelverk ønsker han imidlertid ikke å skape.

- En utfordring i Norge er at vi har svenske og danske banker som er store her. Hvis de norske bankene får en stram regulering, mens den er mildere i Sverige og Danmark vil disse bankene ha et konkurransefortrinn. Da kan de ekspandere på bekostning av norske banker, uten at en får en bedre styring av totaliteten.

- Man skal passe seg for svenskene

Nettopp dette har fått alvorlige følger i Baltikum, der svenske banker har kapret markedsandeler under oppseilingen til finanskrisen.

- Det har fått fatale følger både for de baltiske landene og for de svenske bankene som var mest aggressive i å selge lån der. Dette viser at man skal passe seg for svenskene, sier Gjedrem til en humrende forsamling.

Nå håper han å opprette et nordisk sett av minimumsstandarder for bankene, bestående av blant annet krav til egenkapital og likviditetsregulering, for å unngå liknende tilstander.

Les mer fra høringen i finanskomiteen: Usikker på norske renter

Les flere nyheter på E24

På forsiden nå