Mange kommuner vurderer sjelden driftskostnadene til nye bygg

Kompetansen i kommunene og manglende interesse er ifølge en fersk undersøkelse årsaken til at kostnadene til drift av bygg etter oppføringen sjelden blir vurdert.


<p>BYGGER NYTT: Illustrasjonsbilde fra byggingen av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta i Oslo.</p>

BYGGER NYTT: Illustrasjonsbilde fra byggingen av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta i Oslo.

Mangel på kompetanse og manglende interesse fra politikerne er noen av de viktigste årsakene til at nesten 40 prosent av norske kommuner sjelden eller aldri vurderer såkalte livssykluskostnader når de skaffer nye bygg i kommunen, ifølge en undersøkelse gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Livssykluskostnaden er summen av investeringskostnad og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling etter bygget er satt opp. Den største utgiften innen denne kategorien er ofte renhold.

– Inntrykket er at det ofte er personavhengig hvordan planleggingen av nye prosjekter blir, sier seniorrådgiver Hans Olaf Delviken i Difi til E24.

Kompetanse og politikk

Hele 63 prosent oppgir at det er mangel på kompetanse i organisasjonen som er den største barrieren for bedre planlegging av denne typen kostnader. 45 prosent mener at det ikke er politisk interesse for det.

Ett eksempel på hvordan livssykluskostnader for et bygg kan være viktig for et budsjett, er det nye Munch-museet. Der anslo byrådet i Oslo at netto driftskostnad i 2020 på over 304 millioner kroner. Denne driftskostnaden er tre ganger så høy som det har vært i museets gamle bygg.

– I snitt bruker man i løpet av 2,5 år ca. like mye på virksomhetskostnader som på investeringen i et nytt sykehusbygg. Når det er mye fokus på å redusere kostnader, så kan en noe høyere investering gi betydelige reduksjoner i virksomhets- og driftskostnader gjennom god planlegging og bruk av livssykluskostnader som beslutningsgrunnlag, sier Hilde Warp i Multiconsult, som har jobbet med prosjektering og rådgivning i flere prosjekter i norske kommuner.

 <p>Varaordfører Cathrine Andersen i Sandefjord kommune.</p>

Varaordfører Cathrine Andersen i Sandefjord kommune.

Hun forteller at resultatet fra undersøkelsen er noe hun kjenner igjen fra sine erfaringer.

– Naturlig i prosessen

Cathrine Andersen (Frp) er varaordfører i Sandefjord kommune, og hun er overrasket over tallene.

– Det er svært viktig å også tenke på driftskostnadene når man setter i gang prosjekter. Vi har for eksempel jobbet med et nytt sykehjem, og der er det veldig mange forhold knyttet til driftskostnadene som vi ser på, sier Andersen, som forteller at energibruken for bygningen og vedlikeholdskostnader knyttet til forskjellige materialer er blant tema som har vært diskutert.

– Når du skal bygge eget hjem, så tenker du også på disse tingene. Det er bare naturlig at det også må være med i prosessen for kommunale bygg, sier varaordføreren.

Kommuneøkonomi

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) skriver i sin rapport «Kommunene og norsk økonomi» at det er mange kommuner som står overfor stramme budsjetter, selv om det finnes positive tegn i kommuneøkonomien.

Andelen kommuner som har svart til KS at budsjettarbeidet har vært mer krevende for 2018 enn foregående år, er betydelig høyere enn tidligere budsjettundersøkelser.

Deres regnskapsundersøkelse viser at ni prosent av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2017.

Brutto gjeld i kommunene var på 478 milliarder kroner per desember 2017, opp 65 prosent siden 2010. I kroner er økningen på 189 milliarder.

Selv om gjelden i sektoren vokser, så er det ikke i like høyt tempo som tidligere, understreker KS.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå