Bekymret for praksisen i forbrukslånsbanker: Vurderer enda strengere grep

Arbeiderpartiet og Høyre vil øke bankenes risiko ved å gi forbrukslån til kunder uten betalingsevne. De vurderer strengere grep hvis utlånsveksten ikke tøyles.


<p><b>UROVEKKENDE:</b> Ap-politiker Åsunn Lyngedal (t.vh) sier at Stortinget må vurdere nye innstramminger for forbrukslånsbanker dersom veksten ikke tøyles.</p>

UROVEKKENDE: Ap-politiker Åsunn Lyngedal (t.vh) sier at Stortinget må vurdere nye innstramminger for forbrukslånsbanker dersom veksten ikke tøyles.

– Vi ser at veldig mange av forbrukslånsbankene systematisk har brutt med retningslinjene i finansforetaksloven, sier Åsunn Lyngedal (Ap), som sitter i finanskomiteen på Stortinget.

– Retningslinjene virket ikke, så nå er vi avhengig av håndhevelse av loven etter den trådte i kraft 15. mai. Vi må gi pålegg, bøter, tvangsmulkt og frata konsesjoner ved brudd, legger hun til.

Utspillet kommer etter at Finanstilsynet la frem sin ferske rapport «Finansielt utsyn». Den viser at forbrukerlånene vokser år for år, og ved årsskiftet var den samlede forbrukslånsgjelden 117 milliarder kroner i Norge.

Fortsetter forbrukslånsveksten, varsler politikerne en rekke nye innstramminger av dagens regelverk.

– Vi følger utviklingen tett. Den økende gjeldsveksten i hus og hjem bekymrer oss. Det handler om folks hverdag, og vi har som samfunn ansvar for å unngå at folk havner i et uføre de ikke kommer seg ut av, sier Aleksander Stokkebø, som sitter i finanskomiteen for Høyre.

Mener inkasso blir misbrukt

I fjor ble en femtedel av alle forbrukslånene sendt til inkasso, viser Finansielt utsyn fra juni 2019. En vanlig praksis er at de misligholdte lånene selges til inkassoselskap for en litt lavere pris enn restsummen på lånet.

Et inndrivningssystem som gjør at du ikke kan stikke av fra gjelden din er et gode, men i dag misbruker forbrukslånsbankene inkassoloven og namsmannen rått, mener Lyngedal.

– Om bankene ikke kan dokumentere at de har fulgt finansforskriftene, så må vi vurdere å behandle den her typen gjeld på en annen måte, sier Lyngedal, og legger til at endringer i inkassoloven er under arbeid i Justisdepartementet.

I dag selger mange av forbrukslånsbankene misligholdte lån til inkassoselskap i samme konsern, ifølge Finanstilsynet.

– At misligholdte lån selges i pakker minner om USA, hvor pakker med råtne huslån utløste finanskrisen, skyter Ap-politikeren inn. 

Stokkebø mener en løsning kan være å begrense forbrukslånsbankenes mulighet til å videreselge misligholdte lån, i saker hvor de har brutt med utlånsreglene eller god forretningsskikk.

– Har dagens system gjort at det er for lav risiko med å gi ut lån som kanskje ikke burde blitt gitt?

– En del ting kan tyde på det. Det urovekkende at så mye av det utlånte går til inkasso, svarer Stokkebø.

(saken fortsetter under figuren)

Vil beskytte forbrukeren

Høyre-politikeren sier de vurderer nye tiltak fortløpende hvis utlånsveksten fortsetter i samme høye tempo.

– Veksten avtar, det ser vi jo. Men vi er ikke fornøyd fordi det fremdeles er en utfordring at folk får lån de ikke klarer å betjene. Det er samtidig viktig at de som låner ut kan være trygge på at låntager betaler tilbake. Derfor har vi et sterkt kreditorvern, sier Stokkebø.

– Har kreditorvernet vært for sterkt?

– Det må fortsatt være sterkt, det handler om tilliten til at folk står ved sine forpliktelser. Samtidig tror jeg vi må se enda mer på forbrukerperspektivet og om det rett og slett har vært for lønnsomt for de useriøse bankene i å spekulere i lån som er i gråsonen, svarer høyrepolitikeren.

Arbeiderpartiet mener forbrukervernet har vært for dårlig.

– Forbrukerne har vært for dårlig beskyttet. Flere forbrukslånsbanker har brydd seg lite om kunden. Havner du i økonomiske problemer går det utover fysisk og psykisk helse, både for deg og de rundt deg, sier Lyngedal, som understreker at kundene også har ansvar for lånene de tar opp. 

Håper på bedre kontroll

Danske Bank skriver i en rapport at utlånsveksten fra forbrukslån har gått ned den siste tiden, og at de derfor anser risikoen som lav for at det blir nye reguleringer.

Høyre og Arbeiderpartiet håper det nye gjeldsregisteret bidrar til å bremse veksten når det kommer på beina 1. juli, men varsler at de er klar for å ta nye grep hvis flere pådrar seg gjeld de ikke klarer å betjene.

– Den ene innstrammingen vi kan gjøre er å styrke Finanstilsynets sanksjonsmuligheter, dersom det avdekkes at regelverket brytes, sier Stokkebø.

En måte å bremse utlånsveksten på, som løftes frem i finansmarkedsmeldingen, er et tak på hvor høy rente bankene kan ta. Hverken Høyre, Arbeiderpartiet eller Finansdepartementet anbefaler dette nå.

– Det er noe vi må vurdere for fremtiden, men det kan være andre tiltak som er vel så virkningsfulle. Men først må vi se virkningen av de nye kravene til utlånspraksis og det nye gjeldsregisteret. I finansmarkedene er det viktig å trå varsomt frem for å unngå uro, sier Stokkebø.

– Gjeldstak kan fort bli et gulv for bankene. Men vi har bedt regjeringen om se på et kostnadstak, sier Lyngedal.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå