- Fullt boliglån er ikke en menneskerett

Stabil finansnæring er viktigere enn at alle skal få råd til bolig, mener Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo.
<b>SIKRER STABILITET:</b> Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo vil begrense boligmarkedets destabiliserende innvirkning på økonomien.
SIKRER STABILITET: Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo vil begrense boligmarkedets destabiliserende innvirkning på økonomien.

- Det er ikke noen menneskerett å få boligkjøp 100 prosent finansiert av banken, slik mange gjør nå, sier Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo til E24.

Man skal ikke mange år tilbake før det var vanlig å ha en egenkapital på 20 prosent av boligens verdi, påpeker han.

Kommentarene faller etter onsdagens pressekonferanse i Finanstilsynets nyinnflyttede lokaler som deles med Norges Bank. Her la han sammen med Finanstilsynets styreleder Finn Hvistendahl frem et nytt sett av regler for boliglån.

- Vi vil med de nye reglene forsøke å sikre at nordmenn låner en mindre andel av boligens verdi, og håper dette bidrar til at flere får en "buffer" mot svingningene i boligmarkedet, sier Skogstad Aamo.

Finanstilsynet vil fra reglene trer i kraft kreve at boliglånet normalt ikke overstiger 90 prosent av boligens markedsverdi. Dette vil være fullt overkommelig for de aller fleste, mener tilsynsdirektøren.

- Kjøper du en leilighet til 2 millioner trenger du etter regelendringen en egenkapital på 200.000 kroner. Er du to personer blir det 100.000 på hver, og det er ikke et urimelig krav. Det betyr bare at noen må velge bolig i stedet for bil.

Annen verdiprofil

Tilsynet tiltak for å hindre folk i å "låne over pipa" har allerede høstet kritikk fra administrerende direktør Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) som er skeptisk til konsekvensene av innstrammingen.

- Dette kan blant annet ramme unge i etableringsfasen som skal inn på boligmarkedet, sier Hyttnes i en pressemelding.

Skogstad Aamo understreker at han er overrasket over Hyttnes' uttalelser, ettersom FNH og Finanstilsynet har ført en jevn dialog før reglene ble lagt frem onsdag. FNO-direktøren har bare delvis rett, mener han.

- Noen vil være avhengig av hjelp fra foreldrene for å komme inn på boligmarkedet. Mange kan også dra stor nytte av "Boligsparing for ungdom" (BSU), som gir god sparerente og rett til skattefradrag.

Samtidig gir han Hyttnes rett i at noen nødvendigvis vil bli utestengt fra boligmarkedet, da de verken har mulighet til å spare eller foreldre som kan eller vil hjelpe neste generasjon inn på boligmarkedet. Slik bidrar de nye reglene til å gjøre inngangen til boligmarkedet smalere for kjøpere fra lavere samfunnslag, som har svake finansielle muskler i ryggen. Det er imidlertid ikke Finanstilsynets bekymring, fastslår han.

- De nye reglene innebærer åpenbart en annen verdiprofil, men det er ikke vår oppgave å sikre at alle skal kunne eie bolig. Vår oppgave er ikke å sørge for at alle skal få lån, men å sikre finansiell stabilitet.

Høyere belåningsgrad

I likhet med sentralbanksjef Svein Gjedrem har Skogstad Aamo lenge sett med stor bekymring på utviklingen i det norske boligmarkedet. Aldri har nordmenns lån vært like høye sett i forhold til inntekt som nå, og nye rekorder settes hver måned, viser tilsynets boliglånsundersøkelser.

Parallelt med dette har belåningsgraden på bolig skutt i været, og boligprisene fortsatt ferden oppover.

Ved kjøp av nye boliger lånte hver fjerde lånekunde under 35 år mer enn 100 prosent av boligverdien, viser Finanstilsynets undersøkelser. Det er også store innslag av lån på over 80 prosent av boligverdien, og disse lånene utgjør 43 prosent vektet ut fra bankenes størrelse.

Trygge av velferd

- Vi har sett en uheldig utvikling de siste årene, der belåningsgraden bare har sklidd oppover. Det er bekymringsverdig.

Finanstilsynets direktør tror den norske velferdsstaten og det implisitte sikkerhetsnettet den byr på kan ha bidratt til at nordmenn i større grad våger å ta opp lån på 100 prosent av boligverdien.

- Det er ikke vanlig med så høy opplåning i andre land. Her i Norge har vi lagt bak oss en periode der det generelt har gått veldig godt, og dette har ført til stadig mindre finansielle buffere.

Nå håper han at dette vil bli gradvis utbedret fremover.

- Høsten 2008 hadde vi en periode med spesielt stor ustabilitet i finansmarkedene. Da så vi at den høye gjeldsgraden i norske husholdninger spilte en viktig rolle. Nå håper vi at bankene vil gå enda grundigere til verks når det innvilges boliglån, og at egenkapitalgraden går opp.

Les også:

Les flere nyheter på E24

På forsiden nå