Gir mer penger til klimafondet Nysnø

I revidert budsjett vil regjeringen øke tilførselen til klimainvesteringsfondet Nysnø med 100 millioner kroner, slik at det blir tilført en halv milliard kroner i år.


<p><b>STØRRE FOND:</b> Regjeringen vil gi fondet Nysnø klimainvesteringer 100 millioner kroner ekstra i revidert statsbudsjett. Dermed vil det i år bli avsatt en halv milliard kroner i fondet, som styres av Siri Kalvig.</p>

STØRRE FOND: Regjeringen vil gi fondet Nysnø klimainvesteringer 100 millioner kroner ekstra i revidert statsbudsjett. Dermed vil det i år bli avsatt en halv milliard kroner i fondet, som styres av Siri Kalvig.

I revidert statsbudsjett, som legges frem tirsdag, foreslår regjeringen å øke investeringsfondet Nysnø Klimainvesteringers kapitaltilførsel fra 400 til 500 millioner kroner.

Det Siri Kalvig-ledede fondet vil med det få 25 prosent mer kapitaltilførsel enn det var lagt opp til i statsbudsjettet for 2019, som ble lagt frem i oktober.

Det kan klima- og miljøminister, Ola Elvestuen (V), og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), avsløre.

– Dette er et betydelig tilskudd for å bygge opp Nysnø. Vi trenger rask omstilling og få ned utslippene, og da må vi investere i de bedriftene som skal ta det ansvaret fremover, konstaterer Elvestuen overfor E24. 

Når årets overføring på 500 millioner kroner er inkludert, vil Nysnø ha fått tilført 725 millioner kroner fra regjeringen.

Venstres landsmøte har vedtatt at overføringen til Nysnø bør økes slik at det får en kapital på 20 milliarder kroner innen 2024, og det er fortsatt et stykke igjen til det målet.

Nysnø er et investeringsselskap eid av staten, og eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. Målet deres er å redusere klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer i ny, klimavennlig teknologi.

Nysnø har nylig investert penger i solcelleselskapet Otovo, Esmart systems som leverer smarte løsninger til elnettet, og Disruptive Technologies som leverer sensorer som blant annet kan brukes i kraftnettet eller til å måle holdbarhet på matvarer.

(saken fortsetter undre bildet)

VIKTIG GREP: Å investere i næringslivaktører som satser på klimagassreduserende grep, mener Ola Elvestuen (V) og Torbjørn Røe Isaksen (H), er en viktig del av det grønne skiftet.
VIKTIG GREP: Å investere i næringslivaktører som satser på klimagassreduserende grep, mener Ola Elvestuen (V) og Torbjørn Røe Isaksen (H), er en viktig del av det grønne skiftet.

– En del av løsningen

Elvestuen sier at de anser Nysnø som en del av virkemiddelapparatet, der klimapolitikken også skal drive frem næringsutvikling. 

– Vi har et veldig bra system i Norge for å drive frem ny miljøteknologi. Du har økningene til Forskningsrådet, som er ganske betydelig, og så har du miljøteknologiordningen og Enova. I dette bildet Nysnø til slutt i virkemiddelapparatet for å kunne gjøre direkteinvesteringer, sier Elvestuen.

– Er det klassisk borgerlig politikk å gå direkte inn med penger i et klimafond?

– Dette er for å nå klimamålene vi har satt oss, svarer Elvestuen. 

– At staten kan gå inn og korrigere der det er markedssvikt, er rimelig, skyter Isaksen inn.

Næringsministeren mener at klimaopposisjonen snakker ned privat næringsliv som en del av det grønne skiftet. 

– Miljøopposisjonen er godt rustet med slagord, men tynt rustet med løsninger. I kontrast til de som mener at privat næringsliv bare er en del av problemet, så mener vi at privat næringsliv og innovasjon er en del av løsningen, sier Isaksen.

– Det er riktig å både en sterk næringspolitikk og en satsing på grønn næring. Nysnø skal gjøre begge deler: de skal tjene penger og bidra til å få ned klimagassutslippene, sier han.

Tviler på kritikk

SV har tatt til orde for at Norge må investere i grønne næringer for å lykkes med det grønne skriftet. Når den borgerlige regjeringen nå investerer i grønne næringer gjennom Nysnø, så mener statsrådene at det er helt annerledes. 

– Nysnø har ikke fått beskjed om å velge bransjer, de har fått beskjed om å velge selskaper som både kan tjene penger og få ned klimagassutslippene. Det SV vil gjøre, iallfall slik det høres ut, er at de på forhånd vil definere nøyaktig hvilke snevre bransjer de skal gå investere i for å skape nytt næringsliv, sier Isaksen.

– Problemet med det, er at du mister hele poenget med innovasjon: Du vet aldri på forhånd hvor innovasjonen vil komme. Det vi vil gjøre gjennom Nysnø, er å sette inn penger der vi ser innovasjonene komme, sier han videre.

Regjeringen har tidligere fått kritikk for å bruke for mye penger. De tviler på at pengebruken blir en diskusjon i denne saken.

– Dette er praktisk politikk for å drive frem en endring. Ser du på revidert statsbudsjett som en helhet, så ser du at dette er ansvarlig budsjettering, sier Elvestuen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå