- Nå utsetter Gjedrem rentehoppet

Norske økonomer tror de svake veksttallene fra norsk økonomi vil få Norges Bank til å utsette de planlagte rentehevingene.

			SVAK VEKST TALER FOR LAV RENTE: Gjedrem bør holde renten nede, mener norske økonomer.
SVAK VEKST TALER FOR LAV RENTE: Gjedrem bør holde renten nede, mener norske økonomer.

- Sammen med uroen i Europa vil dette gjøre at rentehevingene vil måtte komme lenger frem i tid, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities til E24.

Kommentaren faller kort tid etter at Statistisk sentralbyrå torsdag formiddag la frem ferske tall for nasjonalregnskapet. Disse viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge vokste med bare 0,1 prosent fra fjerde kvartal 2009 til første kvartal 2010. Både analytikere og Norges Bank forventet betydelig høyere vekst.

Utsetter økning

- Den svake veksten viser at det haster mindre med å sette opp rentene. Vi får nok fortsatt en økning til i til i løpet av 2010, men den kommer helt på slutten av året, anslår Andreassen.

Han får støtte av sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets. Bruce peker på at da Norges Bank i mars la frem sin forventede renteutvikling i den forrige pengepolitiske rapporten som kom i mars, var den basert på at den norske økonomien utenom oljen skulle vokse med 0,5 prosent i første kvartal.

Rentebanen fra mars skisserte en styringsrente på omtrent 2,3 prosent ved utgangen av 2010.

Når veksten nå er lavere enn antatt, bør sentralbanksjef Svein Gjedrem nedjustere prognosen, mener Bruce.

- Dette argumenterer for en saktere renteoppgang. Jeg tror dette vil påvirke renteprognosen som Norges Bank presenterer i juni, sier Bruce til E24.

Han tror likevel ikke Norges Bank ville ha latt være å heve styringsrenten fra 1,75 til 2 prosent i begynnelsen av mai dersom de skuffende BNP-tallene hadde vært kjent tidligere.

- Fornuftig budsjett

Tirsdag i forrige uke la finansminister Sigbjørn Johnsen frem revidert nasjonalbudsjett.

Mens forbruket av oljepenger i fjor høst lå an til å ligge 45 milliarder over fireprosentsregelen, er dette i revidert budsjett redusert til 26 milliarder kroner. Det er imidlertid først og fremst høyere skatteinntekter som bidrara til nedgangen, ikke politiske beslutninger om å senke kostnadene.

Dette høstet Johnsen kraftig kritikk for, etter å lenge ha lagt vekt på å komme tilbake til handlingsregelen.

Nå viser BNP-tallene at fraværet av innstramminger kanskje ikke var så dumt likevel, mener Harald Magnus Andreassen.

- Jeg var ikke blant kritikerne i forrige uke, og er det heller ikke nå. Veksttallene viser at det er for tidlig å stramme kraftig inn i finanspolitikken, og at det reviderte budsjettet er fornuftig, sier Andreassen.

Flere nyheter på E24.

På forsiden nå