Folketrygdfondet: Tapte 100 mill. på restruktureringer

Folketrygdfondet tapte rundt 100 millioner kroner på restruktureringer innen oljeservice i fjor, men hadde forventet at det skulle gå enda verre.

GJENNOM OLJEBREMS: Folketrygdfondets direktør Olaug Svarva mener fondet har kommet seg greit gjennom oljebremsen de siste årene, tross noe tap på restruktureringer innen oljeservice. Energiaksjene gjorde et kraftig comeback i 2016, og bidro til at fondet fikk en avkastning på 7,1 prosent i fjor.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Tross et tap på rundt 100 millioner kroner på restruktureringer i oljeservicenæringen, føler Folketrygdfondet at det har klart å håndtere oljebremsen ganske bra.

– Vi opplever at vi har kommet rimelig greit ut av det, sier Folketrygdfondets direktør Olaug Svarva til E24.

Fondet oppnådde en avkastning på 7,1 prosent i fjor, så vidt bedre enn året før, hvor avkastningen var på 7 prosent blank.

Energisektoren bidro mye til å løfte fondets aksjeavkastning, og gjorde et solid comeback etter to år med negativ avkastning.

Dette er avkastningen på fondets energiaksjer siden oljeprisfallet i 2014:

  • 2014: minus 20,6 prosent
  • 2015: minus 4,83 prosent
  • 2016: pluss 37,54 prosent

Som obligasjonseier har Folketrygdfondet vært involvert i fire restruktureringer og to fusjoner innen oljeservice det siste året, som involverer selskaper som BW Offshore, Dof, PGS, Prosafe, Rem Offshore og Solstad Offshore.

Fondet anslår at det har tapt rundt 100 millioner kroner på restruktureringene.

– Hvis du bare tar et tap for 2016, det året hvor vi hadde restruktureringsarbeid, så ligger det i den størrelsesorden, sier viseadministrerende direktør Lars Tronsgaard til E24.

– Men det er egentlig et lite dramatisk beløp, ut fra hva du kan forvente. 11-12 basispunkter av en samlet renteportefølje, det er det du må regne med å ta [av tap], sier han.

Folketrygdfondets øvrige portefølje av høyrenteobligasjoner har levert veldig bra i løpet av året, legger han til. Denne porteføljen var ved årsskiftet verdt rundt 4,3 milliarder kroner, ifølge Tronsgaard.

Totalt eier fondet rentepapirer for rundt 83 milliarder kroner. Totalt er fondet verdt 212,3 milliarder kroner ved slutten av 2016.

– Kunne gått verre

Fondet er overrasket over at den negative effekten av oljebremsen på fondets investeringer ikke har vært enda verre.

– Vi var forberedt på at det kunne gå verre. Vi syns vi har kommet greit gjennom det, sier Olaug Svarva.

– Det er absolutt innenfor det vi må forvente, sier hun.

Fondet har også satt av en del tid og arbeidskraft til å delta i uformelle komiteer av obligasjonseiere for å melde inn sine innspill til selskapene og deres rådgivere, som del av restruktureringer.

– Vi prøver å engasjere oss aktivt i dette å ha synspunkter inn i de prosessene, sier Tronsgaard.

Fondet eier også drøyt 5 prosent av aksjene i Farstad Shipping, som er i ferd med å gjennomføre en restrukturering, og 2,18 prosent av aksjene i boreselskapet Seadrill, som forhandler med sine kreditorer om en restrukturering.

Løftet av energibransjen

I tillegg til energisektoren bidro også oppdrettsaksjer mye til fondets avkastning i fjor, mens helseaksjer bidro negativt.

Dette er aksjeavkastningen i noen av fondets viktigste sektorer:

  • energi: 37,54 prosent
  • konsumvarer (inkludert oppdrettslaks): 31,69 prosent
  • forbruksvarer: minus 25,8 prosent
  • helsevern: minus 22 prosent

Les mer: Olje og laks løfter Folketrygdfondet

Folketrygdfondet er den største institusjonelle investoren på Oslo Børs, og eier drøyt fem prosent av det norske aksjemarkedet.

Vektet seg ned

– Oljebremsen har vært veldig krevende for norsk økonomi og norske selskaper, Oslo Børs både for aksjer og obligasjoner, og for aksjonærene og for fondet, sier Svarva.

– Vi hadde ikke sett for oss en oljepris nede i 26 dollar, sier hun.

Allerede før oljeprisfallet høsten 2014 var fondet bekymret for inntjeningen i oljerelaterte selskaper, og vektet seg ned i bransjen.

– Det var mye investeringer, mye kapasitet som kom, og svakere avkastning fremover, sier Svarva.

– Vi hadde en overvekt, vi reduserte den og gikk i undervekt gjennom våren og ettersommeren 2014, både på aksjesiden og etter hvert på rentesiden da vi så at det ble mer alvor, sier hun.

Nøytral i oljeservice

Da oljeprisfallet kom i 2014, var fondet undervektet i oljerelaterte selskaper, og dette la grunnlag for at det kunne gjøre det bedre enn det øvrige markedet. Gjennom 2015 og 2016 bygget fondet seg gradvis opp igjen i oljeindustrien.

– Vi er overvekt nå i oljeselskaper, og nøytralvektet i oljeservice. Men den er veldig sammensatt, den sektoren, sier Svarva.

Fondet er blant de tre største eierne i 41 børsnoterte selskaper på Oslo Børs. Det har et tak på eierskapet som gjør at det ikke kan eie mer enn 15 prosent av noe selskap i Norge, eller 5 prosent i selskaper i de andre nordiske landene.

Dette er fondets ti største aksjeposter:

STØRSTE AKSJEPOSTER: Tabellen til høyre viser Folketrygdfondets ti største aksjeposter, og tabellen til venstre viser fondets aksjeavkastning og andel i ulike sektorer ved slutten av 2016.

Foto: Folketrygdfondet

Her kan du lese mer om

  1. Folketrygdfondet
  2. Oljebransjen
  3. Fondssparing
  4. Aksjer
  5. Laks
  6. Norge
  7. Olje og gass

Flere artikler

  1. Olje og laks løfter Folketrygdfondet

  2. – Markedet er relativt høyt priset

  3. Dette husker hun best etter 12 år som sjef

  4. Annonsørinnhold

  5. Folketrygdfondet tjente 4,3 milliarder i andre kvartal

  6. Folketrygdfondet om handelsbransjen: – Har vært negative til den sektoren