Polsk oljeoppkjøp gir dobling av ansatte i Sandnes

– Smart trekk, sier oljeanalytiker Tore Guldbrandsøy etter at det polske oljeselskapet PGNiG hamstrer oljeandeler på norsk sokkel for 5,3 milliarder kroner for å sikre gassleveranser til Polen.

PGNiG vil sikre at gassen fra Norge kommer hjem til Polen via Baltic pipe. Her fra byggingen av rørledningen i Danmark før ledningen krysse Lillebælt, sundet mellom Jylland og Fyn i Danmark. Rørledningen åpner etter planen i oktober 2022.

Maria Tuxen Hedegaard
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
Publisert: Publisert:

I forrige uke kom det fram at det polske selskapet Polskie Górnictwo Naftowe i Gazownictwo, også kalt bare PGNiG, kjøper alle andelene som Ineos E&P Norge har på norsk sokkel. Dette innebærer også at PGNiG får en solid bit av gassproduksjonen på Ormen Lange og i tillegg sikret seg eierandeler i terminalen i Nyhamna.

– Oppkjøpet betyr en kraftig økning i gassproduksjonen vår i Norge og vil sikre betydelige gassvolumer for Baltic pipe. Derfor vil oppkjøpet bidra betydelig til PGNiG-konsernets strategiske mål, uttalte selskapets styreformann Pawel Majewski i en pressemelding i forbindelse med oppkjøpet.

Den polske staten er desidert største eier i PGNiG.

Les på E24+

Phillips-sjefer kjente ikke til hemmelig «Kielland»-avtale

Rådgiver Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy Stavanger.

Jon Ingemundsen

– Midt i blinken

Den baltiske rørledningen vil etter alt å dømme kunne sende gass fra den norske delen av Nordsjøen, via Danmark, til Polen høsten 2022. Samtidig er rørledningen viktig med tanke på at Polen også kan sende gass til Danmark.

Baltic pipe stikker ut fra Europipe II, som går mellom Kårstø i Rogaland og Dornum i Tyskland, går over det danske fastlandet og ut i Østersjøen før den altså ender opp ved de polske byene Niechorze og Pogorzelica på østersjøkysten. Polen får i dag rundt to tredjedeler av energiforsyningen sin fra Russland.

– Vår aktivitet i Norge er tett knyttet opp til Polens energisikkerhet. Gass fra de norske feltene vil bli transportert til Polen. Dette vil resultere i en større diversifisering av kildene til gassimport, noe som er en garanti for uavbrutt forsyning av energi i Polens stadig voksende økonomi, uttalte, Pawel Majewski i PGNiG da oppkjøpet av Ineos var offentliggjort.

Det er nettopp denne strategien oljeanalytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy i Stavanger mener ligger bak PGNiGs offensive takter på norsk sokkel.

– Jeg tror de har en veldig klar strategi for å bygge røret og fulle det opp. Sett i lys av dette, er oppkjøpet av Ineos midt i blinken. Her sikrer de seg også en solid andel av Ormen Lange også som er nest største gassfelt i Norge basert på produksjon i 2021, påpeker Guldbrandsøy til Aftenbladet.

Hør podkast om de største selskapene på norsk sokkel:

Les også

Japanere sultne på mer norsk olje

Kort tid for Ineos

Ineos er det tredje største kjemiske selskapet i verden og hadde sitt utspring fra BPs kjemiske virksomhet i Antwerpen i 1998 som da ble utskilt fra BPs øvrige virksomhet. I 2007 og 2008 overtok Ineos den petrokjemiske industrien på Rafsnes i Bamble og Herøya som da var eid av henholdsvis Borealis og Norsk Hydro.  

Ineos E&P var ett av bare sju selskaper som søkte om leteareaeler i den 25. konsesjonsrunden som skal tildeles senere i år. Selskapet holder til langs sjøkanten i Kalhammeren og overtok danske Dongs olje- og gassvirksomhet i Norge i 2017 og kom seg da inn som aktør på norsk sokkel.

Når Ineos selger seg ut, følger totalt 52 ansatte med over til PGNiGs kontorer i Sandnes. Dette betyr at PGNiG omtrent dobler antall ansatte.

Direktør Brian Gilvary i Ineso Energy uttalte i en pressemelding fra selskapet at med dette fikk større muskler og bedre muligheter til å investere i energiovergangen.

PGNiG sikrer seg også andeler i Nyhamna prosessanlegg.

Jon Ingemundsen
Les også

Dato for stortingsbehandling av «Kielland»-saken er bestemt

Jobbet jevnt og trutt

På 2000-tallet kom det en rekke nye aktører inn på norsk sokke. Både nye norske småselskaper dukket opp i tillegg til større utenlandske selskaper som opprettet mindre Norges-kontor med noen få titalls ansatte både grunnet leterefusjonsordningen og at nedstrømsselskap ville sikre seg posisioner oppstrøms. I 2014 betalte Staten ut hele 13,2 milliarder kroner til 42 ulike selskap som fikk utgifter til leting refundert med 78 prosent av kostnadene.

De siste årene har stadig flere av de utenlandske selskapene som kom inn i Norge lagt ned eller solgt virksomheten i Norge. Nå ser oljeanalytiker Tore Guldbrandsøy en konsolidering på norsk sokkel.

– På det meste var det 56 selskaper i 2013 som hadde en posisjon på norsk sokkel. De siste årene har vi sett selskaper som RWE, Eon, DONG, Centrica, VNG, Bayern Gas og andre som har dratt fordi de ikke lyktes eller fordi de ønsket å konsentrere seg om det de var best på. Hovedtrenden er at de aller fleste har dratt igjen. I dette landskapet er PGNiG en aktør som stikker seg ut. Selskapet har jobbet jevnt og trutt og bygd seg opp i Norge og gjort veldig mange oppkjøp spesielt innenfor gass og har også andel i Ekofisk-området med kommende utbygginger Tommeliten Alfa og King Lear, sier Guldbrandsøy.

PGNiG etablerte seg i Norge i 2007 og har norsk hovedkontor på Vestre Svanholmen i Sandnes, samt et letekontor i Tromsø som kom på plass i 2015. I starten av 2021 hadde PGniG andeler i 36 lisenser på norsk sokkel. Ni av lisensene er produksjonslisenser: Skarv, Morvin, Vilje, Vale, Gina Krog, Skogul, Ærfugl, Kvitebjørn og Valemon.

Med oppkjøpet av andelen til Ineos får PGNiG med seg 22 lisenser hvor seks er i produksjon. PGNiG øker med det den daglige produksjonen med om lag 33 000 fat oljeekvivalenter. Over 90 prosent av den daglige produksjonen er gass som kommer fra feltene Ormen lange, Alve og Marulk. 

Hør siste episode av Det vi lever av:

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljepris
  2. PGNiG
  3. VNG
  4. Ineos
  5. Stavanger
  6. Bayerngas Norge
  7. Rystad Energy

Flere artikler

  1. – Britisk sokkel er i vekst. Dette er en bra avtale for Hitecvision i Storbritannia

  2. Britisk avis: – Storbritannia vurderer forbud mot nye letelisenser

  3. Hitecvision kjøper oljefelt for over 9 milliarder kroner

  4. Hitecvision blar opp nye 5,3 milliarder på britisk sokkel

  5. Aldri før har så få ønsket å lete i nye områder på norsk sokkel