SV krever utredning av CO₂-fangst på Melkøya: – Kan ikke risikere et nytt Fosen

Kraftlinjen som trengs for å elektrifisere Equinor-anlegget i Hammerfest kan bryte menneskerettighetene, frykter Lars Haltbrekken (SV). Han krever utredning av alternative løsninger.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).
Publisert:

– SV krever utredning av CO₂-fangst og sjøkabel, sier Haltbrekken til E24.

Tirsdag la Equinor frem planer for 13,2 milliarder kroner for gasskompresjon knyttet til Snøhvit-feltet.

Selskapet skal også bytte ut gasskraft med strøm fra kraftnettet. Dette vil kreve store mengder strøm, om lag 3,6 terawattimer (TWh) i året. Det vil også kreve utbygging av den 54 kilometer lange kraftlinjen Skaidi-Hammerfest.

Men kraftlinjen er omstridt, fordi den er planlagt gjennom samiske reinbeitedistrikter. Linjen kan gi «betydelige virkninger» på reindriften, og samiske arealer er under økende press, ifølge NVE.

– Vi kan ikke risikere et nytt Fosen. Vi kan ikke risikere å begå et nytt menneskerettighetsbrudd. Det er ikke et valg å følge menneskerettighetene, det er vi forpliktet til, sier Haltbrekken.

Byggingen av linjen på strekningen Balsfjord-Skaidi ble satt i gang for flere år siden, men behandlingen av klagene på strekningen mellom Skaidi og Hammerfest ble satt på vent inntil Equinor hadde bestemt seg for å elektrifisere. Nå ligger saken hos Olje- og energidepartementet.

– Må være føre var

Haltbrekken viser til at staten ikke har gjort nye vurderinger av en dom fra Høyesterett i fjor, som kan ha påvirkning på kommende prosjekter i områder med samiske interesser.

Høyesterett avgjorde i fjor at konsesjonen på et vindkraftverk på Fosen er ugyldig fordi den krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

– NVE sier at utfordringene for reindriften er større enn tidligere antatt ved prosjektet Skaidi-Hammerfest. Fortsatt har vi ingen vurdering fra regjeringen om hva Fosen-dommen vil få å si for prosjekter i andre områder med reindrift, sier Haltbrekken.

– Derfor må man være føre var og be Equinor utrede CO₂-fangst som alternativ til elektrifisering av Melkøya, og Statnett må utrede sjøkabel som del av Skaidi-Hammerfest-linjen, sier han.

– Kan koste mer penger

– Men det er dyrt å bygge ut sjøkabel?

– Ja, det er klart at dette kan koste mer penger. Men det er åpenbart at det er bedre enn å risikere å bryte menneskerettighetene, sier SV-toppen.

– Om CO₂-fangst vil være dyrere, det vet vi ikke. I Equinors konsesjon for Melkøya står det at de skal legge til rette for CO₂-fangst på LNG-anlegget, legger Haltbrekken til.

– Hammerfest-anlegget skal bruke inntil 3,6 terawattimer (TWh) kraft i året, det er mye?

– Dette er et viktig utslippskutt. Derfor må man se på andre alternativer også, for eksempel CO₂-fangst og sjøkabel. Utslippene må kuttes, men man må gjøre det på den riktige måten, sier Haltbrekken.

– Den beste løsningen

Gassen fra Snøhvit-feltet inneholder fem til åtte prosent CO₂, og feltet ble bygget ut med CO₂-lagring av rundt 700.000 tonn årlig. Gasskraften på LNG-anlegget på land slipper ut rundt én million tonn CO₂-ekvivalenter i året.

Utbyggingsplanen (PUD) ble godkjent i 2002, og la opp til utslippskutt når teknologien ble tilgjengelig, påpeker Equinor-talsmann Gisle Ledel Johannessen.

– Siden da har vi vurdert flere alternativer, også karbonfangst og -lagring», sier han til E24.

Men de andre alternativene koster mer enn elektrifisering.

– De andre konseptene ble vurdert til å være mer kostbare og mindre samfunnsmessige lønnsomme på grunn av høyere tiltakskost, sier Johannessen.

– Ombygging av Melkøya for karbonfangst og -lagring ville også krevd dobbelt så mye plass. Etter en helhetsvurdering har vi valgt elektrifisering som den beste løsningen og har siden modnet denne, legger han til.

Les også

Equinors julegave til Hammerfest: Skal bruke 13 mrd. på Snøhvit

Les også

Reineiere på Fosen vant over vindkraftutbyggerne i Høyesterett

– Må bygge infrastruktur

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mottok tirsdag utbyggingsplanene for oppgraderingene av Snøhvit og Hammerfest LNG. Han vil ikke umiddelbart åpne for alternativer til elektrifisering.

– Nå fikk vi PUD-en i går, og den forutsetter elektrifisering med ledningen Skaidi-Hammerfest, sier Aasland til E24.

– Når det gjelder konsesjonsbehandlingen på Skaidi-Hammerfest så har vi den til behandling nå i Olje- og energidepartementet, og skal selvfølgelig med all kunnskap og all erfaring vi har, behandle den søknaden på en best mulig måte, sier Aasland.

Han sier at det er viktig at Finnmark får mulighet for å utvikle samfunnet og drive næringsutvikling for å kunne snu en negativ trend i befolkningsutviklingen til noe positivt. Da trengs det blant annet mer kraft og nett.

– Mye av det handler om at vi må bygge infrastruktur for å få frem fornybar energi til industri og næringsliv, til å trygge husholdningene i tiden fremover, sier han.

Hammerfest LNG er et av landets største punktutslipp, med utslipp på 0,9 til 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i året. Norges totale utslipp er på rundt 49 millioner tonn i året. Omleggingen av kraftforsyningen vil kutte utslippene på Melkøya med rundt 850.000 tonn årlig.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Vil ha mer kraftproduksjon

Partier som Rødt, Frp og MDG er skeptiske til elektrifiseringen av Hammerfest LNG. De frykter blant annet at prisene vil øke i nord, og at det ikke er kraft nok til annen aktivitet hvis dette anlegget legger beslag på inntil 3,6 TWh strøm årlig.

– Det betyr at en stopper prosjektet, i så fall. Det er det Frp egentlig argumenterer for. Dette er ikke et elektrifiseringsprosjekt i seg selv, dette er et utviklingsprosjekt hvor du forlenger levetiden for Hammerfest LNG og Melkøya frem mot 2050. Det betyr trygghet for arbeid, trygghet for leverandørindustrien, det betyr videre samfunnsmessig utvikling som vil være av stor betydning, sier Aasland.

– Men de vil ikke ha dyrere strøm?

– Hvis man er statisk og ikke gjør noe, men lukker øynene, så blir det jo mer strømforbruk, men man må jo motsvare økt forbruk som vi skal ha på en rekke områder, ikke minst elektrifisering av transportsektoren og tilrettelegging for ny industri, med å bygge ut mer fornybar energi, sier Aasland.

– Frp driver en konserverende politikk, har ingen ambisjoner om fremtiden, og ser heller ikke på de fantastiske mulighetene vi har i dette landet, som ikke minst en videreutvikling og forlengelse av Hammerfest LNG innebærer for Finnmarksregionen, sier han.

Bellona krever CO₂-rensing

Bellona-leder Frederic Hauge er også skeptisk til at Equinor nå går for elektrifisering av Melkøya-utbyggingen.

– Det synes jeg er betenkelig, fordi man ikke har utredet alternativer til den omstridte 420 kilovolts kraftledningen som må bygges, og som unødvendig rammer samiske reinbeitedistrikter, sier Hauge til E24.

Han mener at kraftlinjen kan erstattes med andre løsninger.

– Regjeringen bør utrede et flytende gasskraftverk med CO₂-fangst og lagring. Hvis de ikke gjør det, og reinbeitedistriktene velger å gå til rettssak, kan det bli problematisk for regjeringen hvis de ikke har gjort slike utredninger, sier Hauge.

Han støttes av parlamentarisk leder Ronny Wilhelmsen i Bargiidbellodat/Arbeiderpartiets gruppe i Sametinget. Han er bekymret for at Melkøya-anlegget vil kreve svært mye strøm som også trengs til andre formål.

– Man burde heller sett på løsninger med CO₂-fangst og -lagring, sier Wilhelmsen til E24.

Bellona-leder Frederic Hauge
Les også

Melkøya-kraftlinje kan ramme reindriften: – Økende press på arealene

Publisert:
Gå til e24.no