Erna ber Jonas om strøm-forlik – og penger

GJERDRUM (VG) Din familie har trolig spist mange lomper som hennes bedrift lager. Nå er daglig leder i Ola-Lompa på gråten når hun forteller om utfordringene strømkrisen gir.

FORTVILET: Daglig leder Belinda Kamp Silkoset og styreleder Karl-Anders Grønland i Ola-Lompa forteller til Erna Solberg at de har kuttet strømkostnadene med 40 prosent, men at regningene fortsatt er så høye at alt overskudd er borte.
Publisert:

– Det er ganske fortvilet. Vi har gått med gode overskudd i mange år, men nå er det borte, sier Belinda Kamp Silkoset til VG.

Hun er daglig leder i Ola-Lompa, en av Norges største lompeprodusenter, som bruker 40 tonn poteter hver uke i produksjonen.

Årsaken til den negative utviklingen er de skyhøye strømprisene.

– Og kom ikke å si at vi ikke sparer. Vi har kuttet strømkostnadene med 40 prosent, men selv etter det er strømregningen 28,3 prosent høyere. Det spiser opp hele overskuddet og gjør at vi i stedet må ta opp lån for å gjennomføre den planlagte opprustningen av produksjonsanlegget, som er 20 år gammelt, sier Silkoset.

TØFF KAMP: Belinda Silkoset klarte ikke å holde tårene tilbake da hun fortalte om kampen de er oppe i, for å hindre at de ansatte blir rammet.

Støre-regjeringen vil trolig denne uken komme med sitt forslag til strømstøtte-ordning til Norges bedrifter, før den politiske behandlingen i Stortinget mandag.

Det er signalisert at det kan ende med en låneordning.

– Vi trenger ikke et lån til på toppen av lånet vi må ta opp for å oppruste bedriften. Vi trenger støtte, sier Ola-Lompas styreleder, Karl-Anders Grønland.

Ber om bredt forlik

Høyre-leder Erna Solberg har tatt med VG til lompeprodusenten på Romerike, vel en halv times biltur nordøst for Oslo, for å fortelle om Høyres løsning på strømstøtte-ordningen for landets bedrifter.

– Vi håper Støre velger en vei som gjør at han tar med Høyre på et bredt forlik i denne saken, slik vi klarte under coronaen. Dette er en så viktig sak for landets bedrifter, at vi bør søke brede løsninger, sier Solberg.

– Du ber ham å ikke velge sin vanligvis foretrukne partner SV?

– Ja, jeg ber ham se bredere. Høyre og Ap fant sammen om viktige løsninger som gjorde at Norge kom svært godt ut av koronakrisen, med lav ledighet og høy fart på økonomien.

INTET HÅR I LOMPA: På vei inn i et lompefabrikk måtte alt hår tildekkes.

Hun sier det betyr følgende:

– Høyre ønsker ikke at noen utvalgte snekrer sammen løsninger på et bakrom på Stortinget. Vi ønsker tett dialog med regjeringen, slik at vi finner en løsning for bedriftene som kan stå seg over tid.

Solberg skisserer følgende løsning:

– Vi har en forventning om at man kommer med en løsning som både innebærer at større virksomheter kan få lån mot statsgarantier, mens man finner en treffsikker løsning som hjelper små energiintensive bedrifter, som for eksempel slakterier, bakerier og renserier.

– Refusjon, ikke støtte

Hun sier det ikke bør ses på som støtte, men som refusjon.

– Dette er penger som betales inn til stat og kommuner. Vi må ikke se på en tilbakebetaling som en støtte, men som en refusjon av disse pengene folk har betalt inn, sier Solberg.

Hun viser til at Staten har håvet inn milliarder på energikrisen.

– Ifølge VG har staten så langt i år har tjent 37 milliarder kroner i merinntekter. Disse ekstraordinære inntektene bør ikke gå til varig økte offentlige utgifter, men bør blant annet tilbakeføres til bedrifter og husholdninger. Dette er viktig for legitimiteten til energipolitikken med kraftutveksling til Europa, sier Høyre-lederen.

Hun ber Støre vise lederskap.

– Han bør ta frem ånden fra pandemien. Dette er i stor grad en krigsskapt krise, hvor så mange norske bedrifter rammes at vi må samarbeide over de tradisjonelle partilinjene.

– Hvor skal grensen gå for å få refusjon?

– Vi har spilt inn til regjeringen den ordningen de har innført i Luxemburg, som er innenfor EU-regelverket. Den innebærer at det er ulike støttenivåer avhengig av om du kan ta ut økt pris i markedet eller ikke. Det bør kanskje også stilles krav til ENØK-investeringer over tid.

– Må ikke kunne misbrukes

Hun legger til:

– Vi er ikke mest opptatt av vår modell eller én modell, men at vi får til en løsning. Under pandemien satte vi oss ned med Stortinget og klarte å lage brede løsninger.

– Er ikke hovedproblemet å finne en ordning som er rettferdig for alle?

– Ordningen må utformes på en klok og målrettet måte. Det er viktig at en slik direkte refusjon er treffsikker og ikke kan misbrukes.

Vi går rundt i lompefabrikken, hvor 20 ansatte har sitt daglige virke. Poteter blir skrelt maskinelt, og blandet med mel. Deigen deles og blir til små runde og flate deigklumper som blir stekt, nedkjølt og automatisk pakket i tynn plast, slik du kjøper dem i butikken.

BERGENS-GLEDE: Bergenseren Bjørn Andersen i Baca plast var på møte i lompefabrikken og fikk en selfie med en annen bergenser. Han leverer plastinnpakningen til Ola Lompas lomper.

– Den frykten de opplever her, er den sammen frykten jeg i høst har opplevd og fått formidlet fra selskap etter selskap. De frykter at de må kutte i staben, fordi strømregningen gjør at det ikke går rundt, sier Solberg.

– Vil ikke en refusjonsordning for bedriftene øke presset på renten?

– Vi må lage en refusjonsordning innenfor en ansvarlig økonomisk politikk. Vi viste allerede i vårt reviderte budsjett at vi kan hjelpe bedriftene og bruke mindre oljepenger enn regjeringen, sier Solberg.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at Solberg har rett i at dette er en krigsskapt krise og at den må løses klokt.

– Akkurat nå er det mange spekulasjoner og løse rykter om hvilke tiltak vi har på bordet. Vi jobber intenst og det jeg kan si er at vi ser for oss en kombinasjon av flere forskjellige virkemidler. Dette er et krevende arbeid. En dårlig utformet ordning kan gjøre situasjonen verre for næringslivet, og det ønsker vi ikke.

SVARER ERNA: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han viser til at noen tiltak har blitt forkastet underveis, mens nye forslag har kommet til.

– Vi lytter til alle og er opptatt av å gjøre dette grundig sammen med partene i arbeidslivet slik at tiltak blir så treffsikre som mulig.

– På helt ville veier

Men en ting er næringsministeren klar på:

– Jeg tar avstand fra ideen om at næringslivet har en slags rett på refusjon. Da er vi på helt ville veier. Skal folk som ikke benytter sykehusene våre kreve skatterefusjon for at de ikke mottar legehjelp, eller skal barnløse kreve penger tilbake fordi de ikke har barn som mottar dyr utdanning? Det er ikke slik vi løser oppgavene i Norge.

Vestre viser til at staten tar inn skatter og avgifter på vegne av oss alle, og at Stortinget bestemmer hvordan disse inntektene skal brukes til det beste for folk og bedrifter over hele landet.

– Store deler av ekstrainntektene staten nå får inn på grunn av energiprisene, går for eksempel til å finansiere strømstøtteordningen for familiene som dekker 90 prosent av regningen over 70 øre. Dette er det norske demokratiet i praksis.

Tok ut 10, millioner i utbytte

Etter at denne saken ble publisert har VG blitt informert om at eierne i 2021 tok ut 10,8 millioner kroner i utbytte.

– Jeg forstår at det kan fremstå som noe rart at vi klager vår nød, når eierne har tatt ut så mye, men dette dreier seg om disposisjoner som er gjort i forbindelse med blant annet et fremtidig generasjonsskifte, sier styreleder Karl-Anders Grønland i Ola Lompa.

Han sier at han hadde ønsket at dette generasjonsskiftet «kunne ha blitt gjort med en lavere kostnad og at utbyttene kunne vært lavere».
Per Erik Flinterud (75) er majoritetseier, med 79 prosent av aksjene i selskapet.

– Per har drevet selskapet siden han var i 20-årene og forbereder et generasjonsskifte. I den forbindelse ble det i 2021 utbetalt 10,8 millioner kroner i utbytte.

– Det har ikke vært synd på eierne

– Sier du det et utbytte for alt han har gjort for selskapet?

– Det fordeles til alle eierne. Meningen er at det skal bidra til at selskapet blir billigere – slik at det blir noe lettere økonomisk for neste generasjon. Det er vel heller ikke slik at når dette ble utbetalt, hadde noen mulighet til å forutsi dagens energipriser.

Selv om utbyttet er mye høyere enn andre år, har eierne også tatt ut relativt store utbytter de siste årene:

2,85 millioner i 2020, 5,15 millioner i 2019 og 5,5 millioner i 2018.

– Dette er penger som kunne blitt brukt til opprustningen av selskapet?

– De utbyttene gjenspeiler at bedriften har gått godt. Det har ikke vært synd på eierne i de siste årene. Penger er også holdt tilbake for å gjennomføre investeringer som vil langt overstige disse beløpene, sier han uten at han vil anslå beløpene.

– Ja, jeg ser det

– Da kan det fremstå som krokodilletårer når dere forteller om hvor dramatisk strømprisøkningen er for bedriften, når disse millionene kunne bli brukt for å ruste opp bedriften, som gjør at dere nå i stedet må ta opp lån?

– Ja, jeg ser det, men realiteten er at vi kommer til å miste overskuddet i år på grunn av de kraftig økningene i strømprisen. Og når vår daglige leder tok til tårene, var det nok mer i bekymring over om dette kunne gå ut over de ansatte, gjennom permitteringer og oppsigelser, sier Grønland.

Publisert:
Gå til e24.no