Dette har beveget oljeprisen i 2018

USAs valg om å trekke seg ut av atomavtalen med Iran, og gjeninnføre sanksjoner mot landet, har vært blant de største driverne for oljeprisen som har beveget seg i et spenn på over 30 dollar i løpet av året. 

SNART NYTT ÅR: Vi går ut av 2018 med en oljepris langt lavere enn da vi gikk inn. Første halvår var preget av sterk oppgang, men de siste månedene har prisen kollapset.

Foto: Jorge Silva Reuters Creative
  • Nina Tuv
Publisert:

2018 ble året da oljemarkedet virkelig ristet av seg de verste ringvirkningene etter oljenedturen og bunnivåene i 2014.

Oljeprisen startet 2018 på 67 dollar fatet, som var det høyeste siden midten av 2015. Dette var også første gang siden 2014 at både nordsjøoljen Brent og amerikansk lettolje (WTI) begynte året på over 60 dollar fatet.

Det har likevel blitt et turbulent år for oljeprisen som har sett store svingninger, spesielt i forbindelse med USAs exit fra atomavtalen med Iran og de påfølgende sanksjonene.

OPEC har nå forsøkt å trekke i tøylene for oljemarkedet i to år, noe som stort sett blir tatt godt imot av markedet. I år har det imidlertid vist seg noe vanskelig å forutse volumet på tilbudssiden. Opecs anstrengelser blir heller ikke alltid tatt godt imot av USAs president, som stadig har lagt press på oljekartellet om å holde prisen nede gjennom året.

Les også

Opec-effekten visnet: – Vanskelig å være positiv til oljeprisen

Uro i Iran

Den relativt sett høye oljeprisen ved inngangen av året var blant annet knyttet til opptøyer i Iran, Opecs tredje største oljeprodusent. Det gjorde markedet bekymret for at deler av produksjonsvolumet kunne falle bort.

Atomavtalen mellom Iran, USA og en rekke andre land trådte i kraft i 2015. I de påfølgende årene har produksjonen i landet økt kraft, til omtrent 3,8 millioner fat daglig.

I begynnelsen av året var man redd for at demonstrasjonene mot regjeringen og prestestyret i Iran skulle forstyrre produksjonen. Samtidig ble en oljerørledning i Libya angivelig ødelagt av IS, hvilket ga lavere produksjon.

Lovnader fra OPEC om ytterligere oljekutt ga også oljeprisen et løft. Det store usikkerhetsmomentet på denne tiden var imidlertid fremdeles produksjonsnivået på skiferolje (WTI) i USA. Meldinger om endringer i amerikanske lagre ga betydelige utslag i oljeprisen.

2017 var nemlig sterkt preget av en dragkamp mellom Opecs og USAs produksjon. OPEC kuttet iherdig, mens USA (og Libya og Nigeria) stadig produserte mer olje og spiste opp oljekartellets anstrengelser for å tøyle tilbudssiden i markedet. Inn i 2018 var man derfor spent på om dette kom til å stabilisere seg.

Les også

Spår ny norsk oljetopp i 2024–20 år etter rekorden

USA ut av atomavtalen

Demonstrasjoner mot styresettet i Iran skulle imidlertid ikke bli det mest avgjørende i år. Utover våren økte bekymringene for om Donald Trump skulle trekke USA ut av atomavtalen og gjeninnføre sanksjonene mot landet, som blant annet innebærer å nekte å kjøpe olje fra dem.

I tillegg ville USA sanksjonere de andre landene i avtalen hvis ikke de også gjorde som dem. Sanksjonene ville ta bort om lag 1,2-1,4 millioner fat olje daglig fra Irans produksjon.

– Markedet var relativt balansert fra et fundamentalt perspektiv i starten av 2018, men utover våren ble det mer og mer fokus på om USA ville legge sanksjoner på iransk oljeproduksjon. Det var hoveddriveren for vårens oppgang i oljeprisen, sier oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets til E24.

I mai ble det klart at Donald Trump ville gjøre som han lenge hadde antydet – USA skulle ut av atomavtalen. Markedets reaksjon var å sende oljeprisen kraftig opp, og 9. mai var den oppe i over 76 dollar fatet – årets høyeste pris så langt. En ukes tid senere passerte den 80 dollar.

– Trump kunngjorde at sanksjonene ville komme i november. Da ble det en tiltagende frykt i markedet for at et betydelig bortfall av iransk olje skulle sende oljemarkedet inn i en potensiell skvis, sier Martinsen.

Frykten drev oljeprisen høyere og høyere gjennom høsten, og kulminerte i begynnelsen av oktober da oljeprisen dukket opp over 85 dollar fatet.

Oljeanalytiker i DNB Markets, Helge André Martinsen, mener det voldsomme fallet i oljeprisen denne høsten har vært tilbudsdrevet.

Foto: DNB Markets

Snuoperasjon

Så, etter at oljeprisen hadde nådd «det høyeste punktet siden 2014» gang etter gang gjennom året, snudde det brått.

Les også

Milepæl for oljenasjonen USA: For første gang på 75 år eksporterte landet mer olje enn de importerte

Frykten for at man kunne få det strammeste fjerde kvartalet på flere tiår gjorde at OPEC og samarbeidslandene satte inn tiltak over sommeren.

– De økte produksjonen kraftig, ettersom de fryktet bortfallet av iransk produksjon. De ville være preventive, og endte på en økning på én million fat per dag sammenlignet med mai-nivåene. Både Saudi-Arabia og Russland, som er to av de tre største oljeprodusentene i verden, var på all time high-nivåer i oktober og november, sier Martinsen.

Deretter kom det analytikerne mener var det utslagsgivende for fallet: USA bestemte seg for å gi unntak fra å overholde sanksjonene til en del land.

– Man kan spekulere i om disse unntakene kom fordi prisene var på så høye nivåer, og at USA fryktet at prisen ville bli enda høyere hvis de ikke ga noen unntak, sier Martinsen.

Uansett har produksjonen i Iran blitt opprettholdt på et høyere nivå enn man så for seg. Kombinert med produksjonsøkning fra OPEC og Russland sendte det oljeprisen nedover.

Les på E24+

Hvorfor er oljen fra en kanadisk provins så billig – og slik sender den oljeprisen til værs

– I løpet av noen måneder gikk man fra å frykte et veldig stramt marked til å plutselig befinne seg i et marked med et stort tilbudsoverskudd, sier DNB-analytikeren.

Samtidig har også veksten i amerikansk oljeproduksjon økt langt mer enn man ventet. Produksjonsdata for august og september indikerer nå en årsakt på over 2 millioner fat per dag.

– Markedet ble oversvømt i tredje kvartal, og spesielt i fjerde kvartal. Det har ført til betydelig overbygning og kollaps i prisbildet, sier analysesjef Christian Yggeseth i Danske Bank til E24.

Økt bekymring for globale vekstutsikter

– Nå har OPEC bestemt seg for å kutte i produksjonen igjen. De har innsett at de brakte for mye olje inn i markedet. Totalt skal de kutte 1,2 millioner fat med utgangspunkt i oktober-nivåene, sier Martinsen.

Han mener det også er naturlig å tenke at veksten i amerikansk produksjon vil avta etter hvert, ettersom prisen på WTI nærmer seg break even-nivåer for skiferproduksjonen.

Samtidig trekker han frem at det er knyttet bekymring til de generelle makroutsiktene globalt. Børsene over hele verden har lidd kraftig i høst, og mange frykter en nærstående resesjon i USA.

– Inn i neste år vil det råde bekymring for etterspørselsveksten i oljemarkedet. Dette er også et sentralt poeng i oljeprisfallet i høst. S&P 500 og oljeprisen toppet seg omtrent samtidig i begynnelsen av oktober, sier Martinsen.

– Oljeprisfallet har i hovedsak vært tilbudsdrevet, men du har fått makroutsiktene på toppen, sier han.

Les på E24+

Oljeprisfallets undervurderte forklaring: – Ekstremt viktig

Trump-mas på Twitter

Donald Trump har gjennom året gjort det soleklart overfor OPEC at han ikke liker høye oljepriser, og at de bør sørge for å holde prisene nede.

Beskjedene kommer som vanlig via Twitter, og har stadig beveget oljeprisen.

Spesielt i forbindelse med møtene OPEC avholder seg imellom har det kommet kommentarer fra presidenten.

I april mente han oljeprisen var kunstig høy.

– Ser ut som OPEC er i gang igjen. Med rekordmye olje over hele linjen, inkludert de fullastede skipene til sjøs, oljeprisen er kunstig veldig høy! Ikke bra og vil ikke blir akseptert! skrev Trump 20. april, samtidig som Opec-toppene satt i møte med Russland.

Også i juli kom det en tydelig beskjed, da Trump ba OPEC «redusere prisene nå», med henvisning til høye drivstoffpriser i USA. Dette kom i kjølvannet av at OPEC hadde bestemt å øke produksjonen, da oljeprisen var stigende.

Trump skrev at USA forsvarer mange av Opecs medlemsland for «veldig lite» penger, og at det måtte gå begge veier.

Etter at oljeprisen nå har falt kraftig, virker Trump fornøyd. Det kan imidlertid virke som om han vil forsikre seg om at OPEC ikke gjør noe for å påvirke en eventuell oljeprisoppgang igjen.

Les også

Krever handling etter klimarapport: – En nasjon av petroholikere

Les også

Avviser fond for klimatiltak i oljebransjen: – Helt ko-ko

Les også

Statens julegave til Equinor: Godkjente milliardprosjekt på Troll

Her kan du lese mer om

  1. Olje og gass
  2. Opec
  3. USA
  4. Donald Trump
  5. Saudi-Arabia
  6. Iran
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Dette kan bevege oljeprisen i 2019

  2. Donald Trump vil fjerne iransk olje fra markedet: Kan bli underskudd av olje

  3. Trumps hint om Iran-lettelse senker oljeprisen: – En dramatisk vending

  4. Annonsørinnhold

  5. Oljeprisen falt fire dollar fredag: Nytt bunnivå for 2018

  6. Disse to afrikanske landene kan få oljeprisen over 100 dollar