Energiministeren avviser priskutt på gass

Rekordhøye gasspriser rammer Europa hardt, men olje- og energiminister Terje Aasland vil ikke selge gass på billige fastpriskontrakter.

Olje- og energiminister, Terje Aasland fra Arbeiderpartiet.
Publisert:

Det kommer frem i et skriftlig svar fra Aasland til stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt.

De høye prisene medfører store inntekter for Norge, men har dramatiske konsekvenser for landene som kjøper gassen, påpeker Marhaug i sitt spørsmål.

«Mener statsråden at det er en aktuell løsning som kan vise solidaritet med Europa å pålegge petroleumsselskaper å tegne fastpriskontrakter om gassleveranser under dagens markedspris?» spurte Marhaug.

Les på E24+

Dette er alternativene til elektrifisering av sokkelen

Hun viser også til at en av Financial Times’ redaktører, David Sheppard, har antydet at Norge burde tilby gunstige, langsiktige fastpriskontrakter.

Nordea Markets regnet denne uken ut at den norske staten kan tjene 1.500 milliarder på olje og gass i år og 1.900 milliarder kroner neste år. I fjor tjente staten til sammenligning rekordhøye 830 milliarder kroner.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt.
Les også

Rekordhøy gasspris: – Vil ikke utelukke pristak

– Står fritt til det

«Vi er inne i en krevende tid», skriver olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i sitt svar til Marhaug.

Han knytter de høye gassprisene til coronakrisen som ga et sjokk, fulgt av rask økonomisk vekst i ettertid. Russlands krigføring i Ukraina kommer på toppen av dette. Russiske gassleveranser til Europa har vært lave, og det skaper bekymring for forsyningssituasjonen til vinteren.

Samtidig påpeker statsråden at oljeselskapene på sokkelen driver sin virksomhet på kommersiell basis, men at det norske systemet ikke er til hinder for at aktørene kan inngå fastpriskontrakter, bare de inngås på kommersielle vilkår.

«I den grad gasskunder i Europa og selskaper som produserer gass på norsk sokkel ønsker å inngå langsiktige gasskontrakter på kommersielle vilkår, så står de fritt til det», skriver Aasland.

«Jeg legger imidlertid ikke opp til en politikk der petroleumsselskaper på norsk sokkel pålegges å tegne fastpriskontrakter om gassleveranser», legger han til.

Les også

Norge kan tjene 1.900 mrd. på olje og gass i 2023: – En vanvittig gevinst

– Avviser dette for lett

Marhaug fastholder at Norge har et moralsk ansvar for å hjelpe Europa i den krevende situasjonen.

– Jeg syns statsråden avviser dette for lett. Men jeg er fullt klar over at slike «solidaritetspriser» måtte ha kommet med veldig strenge betingelser. Det må ikke bli en anledning til å spekulere i videresalg, sier Marhaug til E24.

– Jeg mener at statsråden bør vurdere dette forslaget mer seriøst, legger hun til.

– Hva frykter du kan skje hvis Norge ikke gir noen slik rabatt?

– Europa har ikke så store maktmidler mot Norge. Vi tjener mye på denne situasjonen, men i og med at Europa er så prisgitt norske gassleveranser, så har de ikke så mange alternativer, sier hun.

– Men Norge har stor makt, og vi kunne ha brukt den på en mer solidarisk måte. Men det krever politisk vilje og handling, sier hun.

Marhaug påpeker at markedet ikke alltid fungerer etter planen i en krisetid.

– Statsråden påpeker at det er Europa selv som har valgt spotpris fremfor fastpris de senere årene. Nå slår markedet tilbake på veldig mange. Man har spekulert i lave priser, og ikke planlagt for dårlige tider, sier Marhaug til E24.

Les også

Venter gassrekord fra Norge i år

– Ga økt trygghet

I de senere årene har mange gasskunder valgt å kjøpe gass i spotmarkedet, i stedet for på langsiktige fastpriskontrakter. Aasland påpeker at det lenge var vanlig med langsiktige kontrakter hvor prisen var knyttet til oljeprisen.

«Slike kontrakter ga økt trygghet for selskapene som investerte i produksjons- og transportinfrastruktur om at anleggene ville bli lønnsomme», skriver han.

Slike langsiktige kontrakter har ikke vært ønsket av EU de siste drøye 20 årene, påpeker statsråden. I stedet har man foretrukket spotpriser, som svinger fra dag til dag.

«I perioder har det gitt EU-landene lave gasspriser i et internasjonalt perspektiv og i enkelte perioder som nå har det gitt høyere priser», skriver Aasland.

Skyhøy gasspris

Spotprisen på gass har ligget på lave nivåer de siste årene, men har skutt i været siden i fjor høst. Torsdag ligger prisen på nederlandske TTF på over 300 euro per megawattime, fra 70 euro ved nyttår og 40 euro for ett år siden.

Ifølge ekspertene skyldes prisoppgangen at Russland har holdt tilbake på sine volumer, samtidig som lagrene i Europa var slunkne.

«Det viktigste Norge kan bidra med i dagens situasjon, og som også jeg ønsker å bidra til, er å opprettholde en høy produksjon av gass fra Norge også fremover», skriver Aasland.

Tidligere i år fikk Equinor tillatelse til å øke sin produksjon fra flere gassfelt, og i tillegg er nå LNG-anlegget i Hammerfest i gang igjen etter en brann i 2020. Aasland har sagt at Norges gasseksport kan øke med 10 prosent i år.

«Selskapene på norsk sokkel produserer i dag for fullt. Jeg opplever at våre venner i Europa er takknemlige for at vi både produserer så mye gass som mulig på kort sikt, og for at vi utvikler ressursene våre slik at Norge kan forbli en betydelig og pålitelig leverandør av gass også etter 2030», skriver Aasland.

Oljedirektoratet la torsdag frem en ressursrapport som viste at det er mye olje og gass igjen på norsk sokkel.

Men dersom Norge skal sikre stabile olje- og gassleveranser til Europa og fortsette å skape store verdier, må fallet i produksjon motvirkes, ifølge direktoratet.

Les også

Oljedirektoratet om norsk sokkel: – Viktig å begrense fallet i produksjonen

Publisert:
Gå til e24.no