Slik har oljebremsen påvirket oljelandene

Mangel på penger, krav om ekspansive statsbudsjett og total omlegging av økonomien er bare noen av konsekvensene oljebremsen har hatt for verdens oljeprodusenter.

STOLT MYE PÅ OLJE: De oljeeksporterende landene har gjennom flere år gjort seg svært avhengige av råvaren.

Foto: Saul Loeb Afp
  • Cecilie Storbråten Gjendem
Publisert:

Tirsdag nådde oljeprisen sitt høyeste nivå så langt i år etter en oppgang på 0,60 prosent til 49,38 dollar per fat. Likevel er dette 55 prosent lavere enn da den var på topp sommeren 2014, og oljelandene begynner å innse at prisene trolig ikke kommer opp til samme nivå som i 2014.

I Norge har ledigheten steget fra rundt tre prosent til over fire prosent det siste året, og regjeringen annonserte i forrige uke at de vil bruke ytterligere 900 millioner kroner på å bekjempe norsk ledighet.

– Hadde det ikke vært for den pengebruken som regjeringen varslet i dag, hadde norsk økonomi vært i resesjon, sa sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen til E24 kort tid etter budsjettet ble presentert.

Kort tid før understreket oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea at Norge trolig vil slite med veksten fremover helt til oljeprisen klatrer over 50 dollar per fat. Først da vil norske prosjekter igjen være attraktive, og oljeselskapene kan begynne å ansette igjen.

Frykter for fremtiden

Det internasjonale pengeforbundet (IMF) har den siste tiden anbefalt oljelandene å gjøre grep for å sikre seg mot varig lav oljepris. Tirsdag ettermiddag tok visepresident David Lipton talerstolen, og anbefalte også oljelandet Iran å ta nye reformgrep før det var for sent.

Les også: Spetalen: – Vi har bare sett første kapittel av oljebremsen

– I likhet med andre oljeeksportører må Iran takle overgangen til en varig lav oljepris. Selv om noe av tapet som følge av lavere priser vil rettes opp av et større eksportvolum, er det fortsatt begrensede muligheter for vekst i Irans oljeinntekter som følger av stort tilbud og liten global etterspørsel, sa Lipton ifølge CNBC.

Iran har tidligere nektet å begrense sin oljeproduksjon, i samarbeid med de andre oljelandene og annonsert at de ønsker å øke sin produksjon, selv om prisene faller. Landet har til nå virket mindre preget av prisfallet enn de andre oljeprodusentene, men ifølge IMF vil også Iran måtte gjennomføre reformere for å unngå store underskudd på statsbudsjettene.

(Saken fortsetter under bildet)

SATSET PÅ ANDRE TING: Saudi-Arabia ønsker å satse på andre næringer. Blant annet har de bygget et stort nytt finansdistrikt. Bilde av Kong Abdullahs finansdistrikt.

Foto: Faisal Al Nasser Reuters

Vil ikke være oljeland

Norge er ikke alne om å ha merket konsekvensene av oljeprisfallet. Det kraftige fallet i oljeprisene de siste to årene har ført til at verdens største oljeproduserende land, Saudi-Arabia, har rullet ut en ny reform som skal gjøre landet mindre avhengig av olje.

Planene kom etter at det i desember ble klart at landet hadde stort underskudd på statsbudsjettet, og trolig var i ferd med å tømme oljefondet sitt.

Les også

Nye anslag kan øke verdien på Johan Sverdrup

Ved annonseringen i april ble det klart at landet blant annet vil bygge verdens største oljefond, så vel som satse på økt turisme og den fornybare energisektoren.

– Om Saudi-Arabia ikke gjennomfører kraftige økonomiske reformer vil landet stå overfor en lang periode med stagnasjon og nedgang, skriver økonom Simon Williams i HSBC i et nytt notat ifølge Business Insider.

Han legger til at han er usikker på om reformplanene som nå foreligger vil være omstendelige nok til å sette landets økonomi på rett kjøl.

Williams og storbanken HSBC er ikke alene om å tvile på at reformplanen vil være nok til å hindre økonomisk krise i Saudi-Arabia. Lørdag nedgraderte analysebyrået Moody landets kredittrating som følger av vedvarende lav oljepris.

– Saudi-Arabia er i gang med en reform, men disse planene er fortsatt i en tidlig fase og hvor mye de vil påvirke økonomien er fortsatt uvisst, skriver byrået ifølge CNBC.

(Saken fortsetter under bildet)

FORSØKT Å REDDE SELSKAPER: Russlands president Vladimir Putin har brukt store deler av landets oljefond på å redde landets andre industrier. Her bilde fra Moskva.

Krisestemning

Mens norsk økonomi har fått hard medfart har oljefondet fortsatt tatt unna for noe av den verste, men for noen av de andre oljelandene har oljebremsen truffet atskilling hardere. Ifølge en fersk undersøkelse fra Bloomberg forventer analytikerne at Russland vil ha store underskudd på statsbudsjettene sine frem til 2020.

I forsøk på å komme seg helskinnet gjennom oljebremsen har russiske myndigheter brukt store deler av sine oljefond, og etter planen vil dette fortsette også de neste årene.

– Pengepolitisk og finanspolitiske stimuluser er vanligvis svært effektive for å sikre kortsiktig økonomisk vekst, men det vil ikke forbedre det langsiktige bildet, sier analytiker Sergey Narkevich i Promsvyazbank PJSC til Bloomberg.

I fjor hadde Russland sitt største underskudd på statsbudsjettet, på ti år i første kvartal, skriver Bloomberg. Olje og gass står for om lag én tredjedel av landets inntekter, og 60 prosent av landets eksport. Tross tro på økonomisk vekst neste år tror analytikerne at Russland vil måtte gjennomføre flere drastiske kutt i statsbudsjettene fremover.

(Saken fortsetter under bildet)

MANGLER ALT: En kvinne i Venezuela holder sin sønn mens hun venter i køen for å få kjøpt mat. Det er stor mangel på matvarer i landet.

Foto: Carlos Garcia Rawlins Reuters

Kan ikke betale for penger

Av alle de oljeproduserende landene virker Venezuela å være hardest rammet. Ifølge amerikanske Energy Information Administration (EIA) sitter Venezuela på verdens største oljereserver, om lag 298 milliarder fat. Tall fra Opec viser at dette utgjør 95 prosent av landets totale eksportinntekter.

Landet har de siste årene basert industrien nærmest utelukkende på olje og importert alle andre varer. Oljebremsen har dermed ført til at landet ikke har råd til importen av standard matvarer som egg og melk. Heller ikke pengesedler har landet råd til å importere.

I mars sendte De La Rue, verdens største seddeltrykkeri, et brev til den venezuelanske sentralbanken om at de skylder 71 millioner dollar, om lag 571,5 millioner kroner. Ifølge informasjon fra selskapet har Venezuela hatt problemer med å overholde betalingsforpliktelsene sine helt siden juni i fjor.

Etter det ble klart at oljelandene ikke ville komme til noen enighet om frys av produksjonen i Doha var Venezuela klar på at de beskylder blant annet USA for situasjonen landet nå er i, fordi USA ikke har tatt grep for å begrense sin oljeproduksjon.

– USA sto bak presset. De har et problem med Venezuela, Russland ... De gjør dette av politiske årsaker og ignorerer at sine egne folk lider. Spør et hvilket som helst oljeselskap i USA – de er alle veldig skuffet over det som har skjedd, smalt oljeminister Eulogio De Pino, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

MISNØYE: En kvinne i Venezuela holder opp et pengeskilt med ordet sult skrevet på. Landet har vært preget av demonstrasjoner de siste månedene.

Foto: Federico Parra Afp
Les også

Spår full stans i norske oljeinvesteringer når Saudi Aramco børsnoteres

Les også

Lavere produksjon her veier opp for Opecs oljekutt-nekt

Les også

Nå tømmes verdens oljefond

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Arbeidsledighet
  3. Olje og gass
  4. Oljebransjen
  5. Opec
  6. Saudi-Arabia
  7. Solberg-regjeringen

Flere artikler

  1. Slik skal Saudi-Arabia slutte å være et oljeland

  2. Oljelandene ber investorene om milliarder

  3. Slik foregår spillet om oljeprisen

  4. Annonsørinnhold

  5. Saudi-Arabia vil fryse produksjonen hvis Iran blir med

  6. Reuters: Oljetoppene kom ikke til enighet i Doha