Det grønne skiftet

Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

Tiltak som økt opprusting av vannkraftverk eller energisparing i bygg kan redusere behovet for vindkraft. Men de kan også koste staten og skattebetalerne milliarder av kroner.

Dette er Blackrocks vindprosjekt Guleslettene i Kinn kommune i Vestland fylke (tidligere Flora kommune i Sogn og Fjordane).

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

De neste årene vil Norge trenge mye kraft til klimatiltak.

Statnett mener at Norge trenger opptil 80 terawattimer (TWh) mer strøm i et scenario med omfattende elektrifisering i blant annet oljebransjen og transportsektoren i tillegg til stor hydrogenproduksjon.

Flertallet av politikerne mener vindkraft på land er nødvendig, og har lagt til rette for økt utbygging. Men flere vindprosjekter møter motstand.

Motstanderne mener at det finnes gode alternativer til vindkraften, som produserte rundt 5,5 TWh kraft i fjor og er ventet å levere rundt 15 TWh på sikt.

E24 har forsøkt å finne ut hvor mye strøm disse alternativene kan tilby, og hva de vil koste. Dette er noen av alternativene som nevnes hyppig:

  • opprusting av vannkraftverk
  • energisparing i bygninger
  • utbygging av vindkraft til havs

Alle disse tiltakene kan redusere behovet for vindkraft på land. Samtidig vil hvert av dem kunne koste staten og skattebetalerne milliarder av kroner i form av statsstøtte eller kutt i skattene.

Det skjer i en tid hvor staten allerede vil måtte gjøre tøffere prioriteringer.

Les også

IKT Norge håper på flere datasentre: Frykter kamp om strømmen

Mener vannkraften kan gi 5 TWh

Kraftbransjen har lenge ønsket å endre vannkraftskatten, slik at normal avkastning skjermes mer for grunnrenteskatten. Det kan gjøre opprusting av vannkraften mer lønnsomt.

Et forslag fra Energi Norge og en rekke andre organisasjoner skal kunne gi fem terawattimer (TWh) ekstra årlig strømforsyning innen ti år – uten store, nye naturinngrep.

– Jeg tenker at vi er nødt til å prøve å utnytte all den kraften vi kan der det allerede er gjort naturinngrep, sier stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) til E24.

– Det er dessverre ikke så veldig stort potensial i vannkraften, men vi bør ta ut de opp mot fem TWh som vi kan hente ut ekstra. Jeg tror derfor at vi bør gjøre noen endringer i kraftskatteregimet, sier hun.

Les også

Dyre tiltak på klimakutt-menyen: – Alt vil ha en kostnad

Mange vindkraftmotstandere viser til Leif Lia ved NTNU som har hevdet at det kan hentes ut minst 15-20 TWh strøm fra vannkraften. Regjeringen har imidlertid avvist disse anslagene.

– Jeg mener professorens tall ikke er realistiske. NVEs tall viser at potensialet er mye mindre – nærmere 6 TWh, sa daværende olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg i fjor.

– Det meste av dette potensialet er utvidelser som kan ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger, for eksempel ved at vann overføres fra et annet vassdrag. Mange husker for eksempel utvidelsen i Øvre Otta som var en konfliktfylt sak, sa Freiberg.

Les også

Flere partier positive til Motvind-forslag

Koster staten milliarder

Energi Norges skatteforslag vil ifølge et notat fra Thema Consulting øke inntektene for kommuner og fylker med flere milliarder per år over tid.

Staten vil imidlertid tape om lag en milliard kroner i året det neste tiåret på en slik omlegging (se figur).

Dette må i så fall staten dekke inn, for eksempel ved å kutte i tjenestetilbudet til innbyggerne eller øke innbyggernes skatter.

En omlegging av grunnrenteskatten kan føre til at staten taper inntekter, men vil gi mer til kommuner og fylker.

Thema Consulting for Energi Norge

Effektivisering kan spare mye

Energisparing i byggsektoren omtales ofte som et alternativ til å bygge ut mer vindkraft.

Ifølge blant andre Sintef kan Norge med noen enkle grep spare 10 TWh strøm i norske bygg på få år. Energiforbruket i norske bygg er for tiden rundt 85 TWh per år.

Tiltakene kan være å skifte ut glass eller isolasjon, eller å installere varmepumper og solceller. Det mangler imidlertid regnestykker på hva dette vil kreve i form av investeringer, statsstøtte og avgiftsfritak.

Sintef har utarbeidet en rapport som anslår at en mer effektiv bygningsmasse vil spare 6 TWh strøm frem til 2050. I det mest ambisiøse scenarioet sparer man 29 TWh strøm innen 2050.

– Det innebærer i så fall at vi ganske raskt tar i bruk beste tilgjengelige teknologi både på bygging og rehabilitering, sier seniorforsker Nina Sandberg i Sintef til E24.

– Hva vil det koste staten å spare for eksempel 10 TWh i bygningsmassen?

– Det har vi dessverre ikke tall på. Vi har ikke hatt rom i prosjektene våre for å regne på det enda, sier hun.

– Det er også vanskelig å vite hva ekstrakostnaden er for å ta i bruk den mest energieffektive teknologien. Dette bør gjøres på en grundig måte for å få et godt vitenskapelig fundert grunnlag til å gjøre avveininger mellom energisparing og ny energiproduksjon, sier Sandberg.

– Hva kan man se for seg trengs for å utløse dette?

– Jeg tror det vil være behov for å sette strengere krav til nye bygg, og for støtteordninger som kan utløse energisparing i eksisterende bygg. Vi har sett at Enovas ulike ordninger har vært veldig effektive, sier Sandberg.

Les på E24+

Grønn milliardsatsing skaper skepsis og splittelse

Kan kreve milliardstøtte

Kostnad:

De ferskeste kostnadstallene E24 har funnet er fra en Sintef-rapport fra 2009 som sa at Norge kunne spare 10 TWh strøm i norske bygninger innen 2020 hvis staten ville bla opp 1,6 milliarder kroner i året i statsstøtte fra 2010 og øke dette gradvis til 2,6 milliarder kroner i året i 2020.

Det mangler ferskere tall, men 2009-tallene viser at også energisparing vil koste staten mange milliarder kroner. Det er penger som politikerne i så fall må finne dekning for i budsjettene sine.

Gevinstene kan imidlertid også bli store. Zero skrev i en rapport i 2017 at de samfunnsøkonomiske gevinstene ved en storsatsing på energieffektivisering i bygg kunne bli på 80-90 milliarder kroner frem til 2030.

Les også

Stormen på øya: Kampen mot møllene

Havvind kan kreve milliardsubsidier

Et annet alternativ til vindkraft som mange trekker frem er å bygge ut havvind. En storsatsing på havvind har fått støtte fra blant andre Rederiforbundet, El- og IT-forbundet, MDG, Arbeiderpartiet og Aker-systemet.

Utbyggingsmulighetene i Nordsjøen er enorme. To områder er åpnet for havvind, men konsesjonssystemet er så langt ikke ferdig. Stortinget har bedt regjeringen lage en finansieringsordning for havvind.

Havvind er imidlertid mye dyrere å bygge ut enn vindkraft på land, og er så langt ikke lønnsomt uten subsidier. Mange land bruker mye penger på å gi en garantert kraftpris til utbyggerne.

– Det er et veldig stort potensial innen havvind. I Norge er det et teknisk potensial på mange ganger kraftforbruket. Men havvind er fortsatt dyrere per kilowattime enn landbasert vind eller vannkraft, selv om kostnadene er fallende. Equinors Dogger Bank-prosjekt skal for eksempel bygges ut til rundt 40 øre kilowattimen, sier Sintef-sjefforsker John Olav Tande til E24.

Han kan ikke si hva havvind på norsk sokkel vil koste, for det er ikke bygget ut noen prosjekter ennå. Det er også forskjell på flytende og bunnfast havvind.

– De fleste prosjekter internasjonalt er bunnfaste, og der koster de billigste rundt 40 øre kilowattimen. Det er ikke urimelig å tenke at havvind på de gunstigste stedene i Norge kan konkurrere på pris om ti års tid, sier Tande.

Flere aktører venter at Norge vil ha en strømpris på 30-40 øre kilowattimen i årene fremover.

– Flytende havvind er ennå i en tidlig fase. Der er Norge i en tetposisjon. Kostnadene på dagens pilotanlegg ligger kanskje på rundt 1,50 kroner per kilowattime, men med innovasjon og utvikling av en leverandørkjede kan dette kanskje komme ned på om lag 50 øre om ti års tid, sier Tande.

Les også

Kritiserer regjeringens melding om vindkraft: Motvind Norge krever energikommisjon

Havvind kan kreve milliardstøtte

Kostnad:

En Menon-rapport antydet i fjor at en utbygging av to større vindparker på norsk sokkel på 500 megawatt hver ville kreve subsidier på 36 milliarder kroner. Bransjeorganisasjonen Norwea har anslått støttebehov på 3-4 milliarder kroner per år.

Dette må i så fall Stortinget finne inndekning for i budsjettene sine.

– Det er ikke billig?

– Jeg tror man skal kunne klare å bygge billigere prosjekter enn det Menon har lagt opp til i sin rapport. Dette er også en investering som skal gjøres for å bygge opp under norsk leverandørindustri og eksportevnen. Sånn sett kan man spørre seg om man har råd til å la være, sier Tande.

Les også

LO og vindbransjen med felles advarsel: Frykter kraftunderskudd fra 2030

«Uaktuelt» å droppe klimamålene

En joker i debatten om vindkraft kunne være å droppe Norges klimamål. Men det politiske flertallet står bak målene.

Uten noen klimamål kunne Norge for eksempel ha latt være å bruke 10-12 terawattimer strøm til elektrifisering på sokkelen. Industri og landbruk ville ha unngått utgifter, og det ville blitt behov for mindre kraft.

– Det er helt uaktuelt, med flere utropstegn bak, sier Westgaard-Halle.

– Det handler ikke bare om klima, men også om verdiskaping og omstilling i næringslivet. Finansmarkedene snur seg rundt og går inn i grønn virksomhet, og hvis vi i Norge setter oss på rompa så kommer vi til å gå glipp av forretningsmuligheter og tape penger, sier hun.

Ved å droppe klimamålene ville Norge stille seg blant de svært få statene som ikke er med på Parisavtalen: Angola, Eritrea, Iran, Irak, Libya, Sør-Sudan, Tyrkia og Jemen. Utenom disse har også USAs president signalisert at han vil trekke landet ut av avtalen.

Norge har bundet seg til EUs klimamål, og må følge opp med kutt. Hvis ikke vil Norge kunne bli møtt med ulike typer sanksjoner fra EU.

Les også

SSB: Klimakutt kan koste husholdninger og selskaper 7,6 milliarder kroner i 2030

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Vindkraft
  3. Vannkraft
  4. Fornybar energi
  5. Havvind
  6. Sintef
  7. Norsk sokkel
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Utfordrer Ap om økt eksport: – Hvor skal kraften komme fra?

  2. Frykter stans i vindkraften til 2028: Slik kan staten sukre pillen

  3. Satser på havvind i Sverige: Mener Norge henger etter i landskampen

  4. Annonsørinnhold

  5. Vil skape nye jobber på Mongstad: Sliter med mangel på kraft

  6. Vi må lytte til motstand, men ikke glemme realitetene: Norge blir ikke grønt uten vindkraft