Johan Sverdrup-feltet står for store inntekter til staten, men endringer i verden vil gjøre det mer risikabelt å drive videre med olje og gass på samme måte som nå.

Den norske oljefortellingen slår sprekker. Så hva nå?

KOMMENTAR: Det internasjonale energibyråets rapport om energimarkedene stemmer ikke lenger med den norske oljefortellingen. Så hva nå?

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator i Stavanger Aftenblad
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Tirsdag la Det internasjonale energibyrået (IEA) fram sin plan for nullutslipp i energisektoren dersom vi skal nå målene om å begrense oppvarmingen av planeten vår med 1,5 gradet.

I planen - «Net Zero by 2050: a Roadmap for the Global Energy Sector» - skriver energibyrået at for å nå dette målet trengs det en enorm omstilling av hele energibransjen.

Ifølge IEA trengs det ingen nye olje- og gassfelt eller kullgruver etter 2021, altså nå. Bruken av kull, olje og gass må ned fra 80 til 20 prosent. Det trengs heller ingen leting etter ny olje, ifølge IEA.

Les også

Mener klimakutt vil kreve naturinngrep: – Må erkjenne at det blir en brutal omstilling

«Sannhetsvitner»

Energibyrået har gitt OECD-landene råd om energispørsmål siden 1974. Sjefen for IEA, Fatih Birol, har flere ganger pekt på at det de driver med ikke er framtidsutsikter.

Men i Norge har energibyråets framtidsutsikter blitt brukt politisk for alt det er verdt.

Norsk olje og gass har i alle år brukt IEA som et «sannhetsvitne» på at verden trenger norsk olje og gass. Greit nok, siden de faktisk er en interesseorganisajon for oljebransjen.

Men også statsråder og politikere har vært ivrige på å bruke IEAs framtidsutsikter for å fremme norsk olje- og gasspolitikk slik den er i dag. For til nå har IEAs budskap passet godt til dette.

Men hva nå?

Les også

IEA-rapport sår tvil om nye olje- og gassfelt: – Kommer ikke til å sette noen sluttdato

Stanse leting

SV var kjapt ute og ville stanse 25. konsesjonsrunde, der tildelingene er ventet å komme før sommeren. Statssekretær Tony Tiller (H) i olje- og energidepartementet svarte til NRK at en rapport fra IEA ikke endrer norsk petroleumspolitikk. Frp, som har hatt flest statsråder som har brukt IEA som «bevis» på deres politikk, var også fort ute med dette budskapet.

«Det er uaktuelt å legge om oljepolitikken nå. Vi har et langsiktig perspektiv på det, og rapporten peker også på at det vil være et behov for olje og gass også i en framtid der vi ha netto null utslipp,» sa Tiller.

Man endrer ikke oljepolitikken over natten. Men det er heller ikke så veldig lurt å stikke hodet i sanden og tro at bare man sier nok ganger at «verden vil trenge norsk olje og gass i mange tiår framover», så blir det sant.

For dersom IEA har rett i at oljeetterspørselen vil falle med 75 prosent fram mot 2050, ligger vi ganske dårlig hvis vi fortsetter som nå.

Les også

Oljeprisen bikket 70 dollar for første gang på to måneder

Modne områder

Når IEA snakker om at det fortsatt trengs investeringer i olje og gass, stemmer det ikke at de snakker om å fortsette som før. Det de snakker om er investeringer i eksisterende felt for å motvirke fallende produksjon.

Dette har Oljedirektoratet pekt på lenge, og i forbindelse med Sokkelåret 2020, som ble presentert tidligere i år, hadde de en gjennomgang av lønnsomheten av disse funnene.

De siste 20 årene har mindre funn, opp mot 160 millioner fat, til sammen har bidratt med mer verdiskaping enn de større funnene som er gjort i samme periode. Disse funnene kan knyttes til den infrastrukturen som allerede er der. Og det ligger mange av disse og venter på å bli bygget ut.

Les også

Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker

Ny oljepolitikk

Ser vi nærmere på partiprogrammene for den neste fireårsperioden, kan vi se tegn til at den norske oljepolitikken er i endring. Også i Tillers eget parti. Det er faktisk bare Frp som står for den samme tut-og-kjørpolitikken.

Venstre har vedtatt at de ikke ønsker nye lisenser. SV vil ikke ha flere lete- eller utvinningstillatelser. KrF vil bare lete etter olje og gass i modne områder. MDG vil gjennomføre en omstilling vekk fra petroleumsvirksomhet innen 2035. Og Rødt sier nei til nye letetillatelser og vil ikke åpne nye olje- og gassfelt på norsk sokkel.

Ap gikk for et kompromiss mellom kreftene i AUF, som ville ha en styrt avvikling av oljeindustrien, og industrikreftene i LO som vil beholde arbeidsplassene.

På Høyres landsmøte fikk et forslag om å evaluere skatte- og avgiftssystemet for olje- og gassnæringen 28 prosent av stemmene.

Les også

IEAs plan for å nå klimamålene: – Kanskje den største utfordringen for menneskeheten noensinne

Taksonomi

Høyre-landsmøtet stemte også for et forslag fra Rogaland Høyre om å støtte opp om innføringen av EU taksonomi.

EUs taksonomi betyr en rekke kriterier for hva som er bærekraftig og ikke. Målet er at kapital flyttes fra «brune» til «grønne» investeringer. Dette kan føre til at det kan bli vanskelig å få lån og finansiering til prosjekter som er definert som ikke-bærekraftige. Og selskaper som ikke er definert som bærekraftige, ekskluderes fra fond og andre finansprodukter.

Noen av kriteriene er avklart, men arbeidet med tekniske kriterier for de ulike sektorene er fremdeles under utarbeiding.

Blant annet bruk av gass som overgangsteknologi. Gass er ikke med i forslagene til kriterier som skal vedtas i EU. EU-kommisjonen skal i løpet av året komme med en forordning, en lov som vedtas i alle EU- og EØS-land, om gass. Produksjon av elektrisk kraft, varme og kjøling fra såkalt blått hydrogen, som er produsert fra gass, vil også være med i denne. I tillegg er det tvilsomt om EU vil godta at elektrifisering av sokkelen er et reellt klimatiltak.

Dette vil også få store følger for norsk sokkel.

Les også

IEA: Største oppgang i fornybar siden 1999

Ny rapport, ny politikk?

Tidligere Unge Høyre-leder og nummer to på Buskeruds liste til stortinget Sandra Bruflot sa i et innlegg til partiets landsmøte at «toppen av oljealderen er ikke lenger foran oss, den er bak oss, uansett hvordan du vrir på det».

Det har hun rett i at den er, både av naturlige årsaker og av det som skjer i EU og i resten av verden.

Det handler ikke om å være for eller mot MDG-politikk eller å sette klima opp mot arbeidsplasser. Det handler om å se realitetene og risikoen ved å fortsette som før. Markedet er i endring, og da må politikken følge med. Det er det denne rapporten viser.

Så får vi se om den nye IEA-rapporten blir like flittig brukt som de tidligere rapportene, når den ikke lenger støtter den norske fortellingen.

Les også

Europa kjøpte flere elbiler enn Kina i fjor: IEA venter kraftig elbilvekst

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. AftenbladetE24
  2. Oljebransjen
  3. Klimapolitikk
  4. IEA
  5. EU
  6. Oljepolitikk
  7. Høyres landsmøte

Flere artikler

  1. Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker

  2. – Norge skal ikke være det første landet som slutter å lete

  3. IEA-rapport sår tvil om nye olje- og gassfelt: – Kommer ikke til å sette noen sluttdato

  4. Venter svært mange nye olje- og gassprosjekter i 2022: – Det var dette vi advarte mot

  5. Betalt innhold

    Equinor mener verden ennå kan trenge nye norske oljefelt