Ressursene på norsk sokkel

Regjeringen setter nye mål for havvind

Regjeringen vil dele ut konsesjoner til om lag 30 gigawatt havvind innen 2040. Det kan gi nesten like mye strøm som hele Norges forbruk i dag.

  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det nye målet vil kunne føre til utbygging av om lag 1.500 vindturbiner til havs, og blir presentert på en pressekonferanse onsdag.

Til stede er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

– I dag lanserer vi en storstilt satsing på havvind. Ambisjonen vår er at vi innen 2040 tildeler områder for 30.000 megawatt havvindproduksjon i Norge, sier Støre ifølge en melding.

30.000 megawatt tilsvarer 30 gigawatt (GW). Hvis man legger til grunn et moderat anslag på 4.000 timers full driftstid per år, vil denne kapasiteten kunne levere rundt 120 terawattimer (TWh) strøm per år.

Norges årlige strømforbruk er for tiden på 140 TWh.

– Med denne ambisjonen går vi fra de to havvindmøllene som er i drift i dag, til om lag 1.500 havvindmøller. Byggingen skal skje i løpet av de neste 20 årene, sier Støre.

Antallet på 1.500 turbiner forutsetter en kapasitet på 20 megawatt per turbin. Skulle man gå ut fra de største turbinene som er tilgjengelige i dag, på 15 megawatt, ville en kapasitet på 30 GW kreve 2.000 turbiner.

Neste runde i 2025

For å få plass til havvinden vil regjeringen åpne områder på fem til seks ganger størrelsen i det allerede åpnede området Sørlige Nordsjø 2. Havvinden vil da kunne legge beslag på om lag én prosent av norske havområder, sier de.

Men det vil ta flere år før havvindbransjen kan få nye konsesjoner og begynne å bygge ut anleggene. Regjeringen planlegger neste runde først i 2025.

– Nå har vi et mål å strekke oss etter, sier statsministeren.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener mer kraft på sikt vil gi muligheter for norsk industri til å skape arbeidsplasser. Regjeringen har et mål om å øke fastlandseksporten med 50 prosent i 2030.

– Dette er et nytt, stort industriløft for Norge, sier Aasland.

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Industri Energi har vært bekymret for tilgangen på kraft fremover. Han syns regjeringens nye satsinger er gledelige.

– Dette har vi jobbet med lenge fordi økt kraftproduksjon vil trygge eksisterende jobber og skape grunnlag for nye grønne industriarbeidsplasser i Norge, sier Alfheim i en kommentar.

Les også

Ingen nye mål for havvind: – I ferd med å bli totalt akterutseilt

Fikk kritikk

Det er gått bare tre måneder siden Støre-regjeringen varslet at den i første fase ville bygge ut 1,5 gigawatt havvind i området Sørlige Nordsjø 2, før det skulle komme mer i en senere fase.

Det skjedde etter at Solberg-regjeringen hadde varslet ambisjoner om 3 gigawatt i Sørlige Nordsjø 2 og 1,5 gigawatt i Utsira Nord, og snakket om utbygginger rundt 2030.

Flere opposisjonspartier var kritiske til Støres havvindsatsing. Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i regjeringens budsjettpartner SV var skuffet.

– Regjeringen har varslet en gigantisk havvindsatsing, som skulle gi selskapene beskjed om hvordan sikre lønnsom utbygging av havvind. Istedenfor kommer regjeringen med en utredning, en høring og finansiering ut i det blå, sa Fylkesnes.

Vindbransjens organisasjon Norwea har tidligere tatt til orde for å øke målene.

– Et mål på 15 gigawatt innen 2035 er realistisk, sa Norwea-leder Åslaug Haga nylig til E24.

Vil utrede kabler til Europa

Regjeringen har i første omgang tenkt å sende havvinden bare til Norge, men vil vurdere kabler også til Europa i nye utlysninger. Dette er noe kraftbransjen har etterlyst, og regjeringen ser ut til å ha lyttet til dette.

– Selskapene må også ønske å bygge ut, sier Aasland.

Konsekvensene av dette for kraftpris og kraftsystem skal utredes av NVE, og nasjonale interesser som rimelig strøm og forsyningssikkerhet skal sikres.

– Målet er å gi folk og bedrifter store mengder rimelig kraft, som kan skape arbeidsplasser over hele landet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Vi er opptatt av å sikre nettløsninger som sikrer mer kraft til Norge, og som gir gode nettløsninger for havvindsatsingen. Dette satsingen er òg svaret for å elektrifisere norsk sokkel, sier Vedum.

Han vil også utrede hvordan en fremtidig grunnrenteskatt på havvind kan innrettes, for å sikre at fellesskapet får en andel av overskuddet.

Leder Hildegunn Blindheim i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er fornøyd med at regjeringen legger frem nye ambisjoner.

– Dette har næringen etterlyst over lang tid. Det vil legge grunnlag for en industriell havvindsatsning og gi forutsigbarhet for havvindutviklere og leverandører som vil satse på havvind på norsk sokkel. Nå må vi komme i gang, sier Blindheim i en kommentar.

Les også

Ønsker byggestart for havvind i 2027: Vindbransjen vil tredoble statens mål

Store ambisjoner i nabolandene

En rekke av Norges naboland rundt Nordsjøen satt seg langt høyere mål enn Norge, og nå har flere av dem trappet opp ytterligere.

Storbritannia har et mål på 50 gigawatt, Nederland har et mål på 22 gigawatt, Skottland har tildelt lisenser for 25 gigawatt, Tyskland har et mål på 30 gigawatt, og Belgia har et mål på 8 gigawatt.

Også Sverige satte seg nylig høyere mål enn Norge.

– Det sier at vi er i ferd med å bli totalt akterutseilt, sa Energi Norge-sjef Knut Kroepelien nylig til E24.

Han er fornøyd med regjeringens nye ambisjoner.

– Dette er gode nyheter fra regjeringen. Vi har vært bekymret for å bli nissen på lasset i Nordsjøen, skriver Kroepelien i en kommentar til E24.

– Fornybarnæringen har etterlyst et ambisjonsnivå nettopp i denne størrelsesorden, og det gir viktige signaler til NVE når de skal se på ulike tilknytningsformer for å få lønnsomhet og bidrag til kraftbalansen i Norge. Nå må miljøkartleggingen i sommer komme i gang, skriver Kroepelien.

Dette bildet er fra installasjonen av blader på turbinene til Norges første flytende havvindanlegg, Hywind Tampen. Dette prosjektet bygges ut i regi av oljebransjen og er ikke del av det helhetlige konsesjonssystemet som nå utvikles for havvind.

Store kostnader

Noe av utfordringen med havvind er at den koster langt mer å bygge ut enn vindkraft på land, som i mange tilfeller er lønnsom uten subsidier.

Vindkraft på land er imidlertid omstridt, og derfor peker mange partier på havvind som et alternativ, selv om dette kan kreve milliardsubsidier.

Slik beregnet NVE kostnadene for vindkraft i fjorårets energimelding:

  • et bunnfast havvindprosjekt på 1.400 megawatt i Sørlige Nordsjø II trenger en strømpris på 60 øre kilowattimen i 2030 for å være lønnsomt
  • et flytende havvindprosjekt på 500 megawatt i Utsira Nord-området trenger en pris på 82 øre
  • vindkraft på land er beregnet å trenge 22 øre kilowattimen i 2030

Havvind vil trolig heller ikke gi noe ny kraft før nær 2030. Det kan skape utfordringer hvis kraftforbruket øker raskt utover 2020-tallet, slik regjeringen legger opp til med sine ambisiøse mål om klimakutt og økt eksport.

Les også

Høyre ønsker 20 ganger mer havvind enn regjeringen innen 2035

Les også

Slik blir Støres havvindsatsing

Les også

Høyere kraftpriser løftet Statkraft-resultatet - tjente 18 milliarder på driften

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Strøm
  3. Vindkraft
  4. Havvind

Flere artikler

  1. Norge utenfor historisk havvindssatsning: – Vi blir sett på som en lillebror

  2. Ingen nye mål for havvind: – I ferd med å bli totalt akterutseilt

  3. Ønsker byggestart for havvind i 2027: Vindbransjen vil tredoble statens mål

  4. Avviser havvind-kritikk: – Overhodet ingen krig i regjeringen

  5. Betalt innhold

    Problemer i kø for den nye oljestatsråden: – Skrekkblandet fryd