Belgia ba Støre om billigere gass – fikk «kjølig» nei

Belgias energiminister frykter fem til ti grusomme vintre i Europa. EU-kommisjonen jobber nå med krisetiltak mot ekstreme priser på strøm i Europa. Flere land trygler Norge om mer og billigere gass.

GASS-MØTE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte sin belgiske kollega Alexander de Croo i Stavanger mandag.
Publisert:

Ifølge den belgiske avisen De Standaard, reagerte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) «kjølig» på Belgias bønn om billigere gass, da han møtte sin belgiske kollega Alexander de Croo i Stavanger mandag.

«Den norske statsministeren er ikke ivrig etter å bidra til å redusere gassregningene våre», skriver avisen tirsdag.

Belgia har i flere runder etterlyst et pristak på gass. Alexander de Croo er den siste i rekken av europeiske ledere som har oppsøkt den norske statsministeren og bedt om både større leveranser av norsk gass – og en pris som gjør at deres innbyggere får strømpriser de kan leve med.

Alarm

Belgias energiminister, Tinne Van der Straeten, har gått enda hardere ut, og krevd at gassprisene må fryses umiddelbart:

Ifølge BBC sa hun mandag at EU-landene går «fem til ti grusomme vintre i møte» dersom det ikke gjøres noe umiddelbart for å få kontroll på de galopperende energiprisene.

Må snakke med selskapene

Støre var ikke tilgjengelig for kommentar tirsdag. Men olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) som deltok på møtet, sier dette til VG:

– Jeg synes det var et godt møte.

Og legger til:

– Jonas var opptatt av at man må tenke nøye igjennom tiltak. Mange land har tatt kontakt med Norge om lange kontrakter på gassleveranser, til rimelige priser. Han sier det samme til alle: Dere må henvende dere til selskapene som opererer på norsk sokkel. Der er de som forestår gass-salget.

PÅ MESSE: Olje. og energiminister Terje Aasland var på energimessen i Stavanger mandag.

– Europeerne sitter igjen med inntrykket at av Norge ikke er særlig villig til å bidra i den akutte priskrisen på strøm akkurat nå?

– Norske selskaper vil i år levere mer gass inn i det europeiske markedet, tilsvarende 100 TWh ekstra i forhold til i fjor. Det er nesten to tredeler av hva det norske kraftsystemet produserer. Det er et betydelig bidrag. Selskapene på sokkelen er motivert av et ønske om å være en forutsigbar aktør, og jeg synes at de gjør det på en veldig god måte, svarer Aasland.

Norge har tidligere fått kritikk fra Polens statsminister Mateusz Morawiecki, som mente at Norge indirekte tjener penger på krigen i Ukraina og at Norge bør dele av overskuddet fra olje og gass.

EU griper inn

Nå vil også EU gripe inn i strømmarkedet. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har varslet nyheter innen få dager:

– Vi må utvikle et instrument som kan komme på plass i løpet av de neste dagene og ukene, som sikrer at gassprisen ikke lengre styrer strømprisen, sa von der Leyen i Berlin mandag kveld.

Ikke invitert

EUs energiministere er innalt til et ekstraordinært møte neste fredag, 9. september. Aasland sier at han ikke er invitert til dette møtet.

Regjeringen har heller ikke blitt konsultert av EU om hvilke grep som kan tas.

– Det er ikke unaturlig at EU tenker igjennom hva som kan gjøres i denne situasjonen. Vi har allerede tatt flere grep, som å be strømprodusentene holde igjen på vann i magasinene når fyllingsgraden er lav, og en styringsmekanisme som kan trygge forsyningssikkerheten vår ved å begrense strømeksporten noe, sier Aasland til VG.

– EU vurderer å koble prisen på strøm fri fra prisen på gass?

– Det er et spennende forslag, uten at jeg vet noe om hvordan det skal innrettes. Men Europa har levd godt i to tiår på å kjøpe gass på spotpris. Vi mener at det beste over tid er at en ikke går inn og forpurrer gassmarkedet slik det er nå, når knapphet og usikkerhet er årsaken til situasjonen og prisene, sier Aasland.

Inngripende pristak

– Et mulig tiltak fra EU er å sette et direkte pristak på elektrisitet. Men det vil være svært inngripende, sier Fabian Rønningen, analytiker i Rystad Energy, til VG.

– For hvis prisen på energikilder som kull og gass er høyere – hvem skal da betale mellomlegget, spør han.

Men Rønningen sier at EU kan trekke erfaring fra medlemslandene Spania og Portugal, som har praktisert et pristak på gass i en periode:

– Ettersom det er gassprisen som i sto grad setter strømprisen i disse landene, har de lykkes med å senke produksjonsprisen på strøm, slik at staten betaler mellomlegget. Der har dette fungert effektivt, sier han.

Et annet alternativ er ifølge Rønningen at EU kopierer den norske strømstøtten med å kompensere forbrukerne og at en høy andel av strømregningen dekkes på priser over et visst nivå.

Men Rystad-analytikeren presiserer at dette også har en ulempe:

– Det fjerner incentivet for å spare strøm, som markedet faktisk er ganske god til, sier Rønningen.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble Belgias statsminister navngitt som Alexander de Kroo. Han heter Alexander de Croo. Feilen ble rettet klokken 18.07 tirsdag 30. august.

Rettelse: Møtet for EUs energiministere 9.september er ikke et uformelt møte, slik det sto i en tidligere versjon av denne artikkelen - men et ekstraordinært møte. Energiministrene skal etter EUs møteplan holde et uformelt møte i oktober. Feilen ble rettet 31.august klokken 14.

Publisert:
Gå til e24.no