Ressursene på norsk sokkel

Staten bruker stadig mindre på oljeleting: Nå vil Frp ha et stort løft

Etter flere år med kutt foreslår Frp en kraftig økning i pengesummen som Oljedirektoratet får for å kartlegge norsk sokkel. Partiet vil at det skal letes i Barentshavet og i grenseområdene mot Russland.

Energipolitisk talsmann Jon Georg Dale i Frp, sammen med partifelle og kollega Terje Halleland i Stortingets energi- og miljøkomité.

Terje Pedersen
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

NB! Saken er oppdatert med kommentarer fra Greenpeace.

«Fremskrittspartiet konstaterer at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi og velstand».

Slik begynner Frp formuleringen om et forslag i sitt alternative statsbudsjett som legges frem mandag.

Der foreslår partiet å mer enn doble pengene som bevilges til kartlegging av norsk sokkel i regi av Oljedirektoratet: Fra 65 til 150 millioner.

Det vil være et stort steg på veien tilbake til «gamle høyder». I det forrige toppåret 2016 ble det brukt 200 millioner.

I årene 2010 og frem til toppåret 2016 brukte Norge store summer på å kartlegge områder i Barentshavet – etter at Norge og Russland inngikk delelinjeavtalen (se faktaboks).

Energipolitisk talsmann Jon Georg Dale sier partiet særlig prioritere grenseområdet mot Russland og områder på norsk sokkel som ennå ikke er åpnet for oljenæringen.

Han lister opp tre viktige punkter for forslaget:

– Med dagens oljepris er det ikke lønnsomt å gå så langt nord, men da må vi bruke tiden fremover til å reelt kartlegge disse ressursene. Dette gjelder særlig kartlegging av hva som ligger tett på de områdene som allerede er åpnet, der det er lettest å få lønnsomhet

– Vi må kartlegge ressurser som kan være grenseoverskridende inn mot Russland, slik at vi har god oversikt hvis russerne gjør funn. Det er helt avgjørende at vi har oversikt, for russerne har ikke de begrensningene på oljeaktivitet som vi har

– Og vi bør kartlegge øvrige områder, sier Dale.

Han mener økte bevilgninger til kartlegging hos Oljedirektoratet vil komme godt med i en krisepreget oljenæring.

– Jeg er ikke bekymret for fremtiden til norsk sokkel, men det er nødvendig å ta grep nå for å sikre fremtidig aktivitet. Summen vi foreslår vil ikke sikre at alt blir kartlagt, men det er en bevisst opptrapping, sier Dale.

Les også

Ny rapport: – Haster å finne mer olje og gass på norsk sokkel

Delte meninger

Oljedirektoratet har tidligere vært klarere på at de tror det finnes betydelige petroleumsressurser i Barentshavet Nord – området som altså ikke er åpnet for oljenæringen per i dag.

Med ferske data i hånd doblet direktoratet i 2017 ressursestimatet for Barentshavet Nordøst til 10 milliarder fat.

Så langt har Barentshavet gitt en del skuffende leteresultater.

Aker BP har gjort det klart at de neppe vil satse så mye mer, hvis det ikke snart gjøres funn.

Equinor har kastet kortene i Barentshavet Sørøst, og fokuserer heller på områdene lenger vest rundt deres kommende Johan Castberg- og Wisting-utbygginger.

Samtidig mener andre aktører som Lundin at det fortsatt finnes enorme potensielle funn i Barentshavet, et område

– Tror du Barentshavet Nord og områdene mot Russland kan være en ny oljeregion?

– Ja, særlig de områdene som ligger nært de områdene som er åpnet. Disse kan utvikles uten for store investeringer siden det bygges ut infrastruktur allerede, sier Dale.

– Dette er et langsiktig perspektiv for at vi skal opprettholde olje- og gassaktiviteten, fortsetter han.

Les også

Brannen på Melkøya får konsekvenser: Satellittfelt utsettes til neste år

Forberedt på kritikk

Oljeleting så langt nord kan beskrives som et politisk vepsebol. Det er kritikere som både kommer med økonomiske og miljømessige motargumenter. De kjøper ikke Dale.

Han peker på den store diskusjonen som pågikk rett før coronapandemien slo til: Kompromisset om iskanten.

– I de forhandlingene var det viktig for oss at vi i kompromisset ikke endte med å si at vi skulle verne områdene nord for iskanten. Det vi ble enige om var ikke et vern, men at områdene ikke åpnes nå, sier Dale.

– Selv oljeselskapene forventer mindre etterspørsel i tiårene som kommer. Hvorfor skal vi starte leting i et område der det vil kunne ta 15 år får vi får felt i produksjon?

– Det er helt riktig at det er ventet at etterspørselen vil gå ned, men den vil ikke forsvinne. Vi vil trenge olje og gass i overskuelig fremtid, sier Dale.

Han mener det derfor er viktig å vite hva slags ressurser Norge har.

– Vi så denne våren hva olje- og gassindustrien betyr for Norge. Når det er fare for at den stopper, så er titusener av arbeidsplasser i fare, sier Dale.

– Og det er heller ikke sånn at funn bygges ut hvis ikke oljeselskapene og staten tror man kan tjene penger, fortsetter han.

Greenpeace vil ha null

– Potten for kartlegging av norsk sokkel bør hverken være 65 eller 150 millioner. Den bør være null, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

– Det kan ta 15 år før vi har felt i produksjon. I 2050 skal vi ha nullutslipp. Å stimulere til enda mer oljeleting i en slik situasjon er ikke bare klimafiendtlig, det blir et pengesluk for skattebetalerne, fortsetter han.

Greenpeace-lederen mener også det er «smått utrolig» at Frp kommer med et slikt forslag, etter at NRK avslørte at Stortinget ikke ble informert om en rapport fra Oljedirektoratet som advarte mot risiko for tap før man åpnet Barentshavet Sørøst.

Direktoratet understreket selv usikkerheten i egne estimater og at man må bore for å få vite hva som finnes av ressurser.

– Hva sier du til de som vil kritisere deg med miljømessige argumenter, at dette kan være sårbare havområder langt fra land med is og mørke?

– Den kritikken er det ikke noe grunnlag for å komme med. Det har vært mulig å drive trygt på norsk sokkel i 50 år fordi vi har hatt en rivende teknologisk utvikling og et kontinuerlig fokus på å redusere miljøbelastningen, sier Dale i Frp.

– Hvis vi tar lærdom fra de siste 50 årene, så ser vi for oss en teknologiutvikling som er minst like stor de neste 30 årene. Så jeg tror vi i enda større grad vil finne en god balanse, sier han videre og skyter inn:

– De som vil kritisere dette er de som alltid er på klappjakt etter oljeindustrien.

Les også

Venstre varsler kontrollsak i Stortinget om Barentshavet sørøst

Taust fra Olje- og energidepartementet

Frp overlot Olje- og energidepartementet til Høyres Tina Bru da partiet forlot regjeringen i januar i år. Frp har dermed sittet med oljeministeren i perioden da bevilgningene begynte å falle, men nå vil de altså øke pengebruken igjen.

E24 har spurt om en olje- og energiministeren, Tina Bru (H), eller noen i politisk ledelse i departementet vil svare på utspillet, men får opplyst at de ikke ønsker å kommentere saken.

Bransjeforeningen Norsk Olje og Gass kommenterer utspillet slik:

– Kunnskap er viktig. Data fra Barentshavet Nord kan også gi innsikt i geologien i Barentshavet Sør. Derfor mener vi at staten nå må frigjøre de dataene de allerede sitter på fra tidligere innsamlinger i Barentshavet Nord, sier Kolbjørn Andreassen, informasjonssjef i Norsk Olje og Gass.

Det har ikke lykkes E24 å få en kommentar fra Bellona til Frps utspill.

Les også

Oljedirektoratet med mineralfunn etter jakt på havbunnen: – Det er gledelig

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Barentshavet
  3. Oljedirektoratet
  4. Norsk sokkel
  5. Olje- og energidepartementet
  6. Jon Georg Dale
  7. Fremskrittspartiet (Frp)
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Vil samle kraft og olje for første gang: Tina Bru ber om innspill til ny energimelding

  2. NRK: Stortinget fikk ikke vite om Barentshavet-risiko

  3. Lundin blar opp 1,16 milliarder i Barentshavet: Kjøper seg inn i Wisting- og Alta-funnene

  4. Annonsørinnhold

  5. Vår Energi hentet frem boreplaner: – Blir det funn, kan vi få det raskt til markedet

  6. Oljetopp om Norges massive mineralressurser: – Vi kan ha skutt gullfuglen igjen