Det grønne skiftet

IEA-rapport sår tvil om nye olje- og gassfelt: – Kommer ikke til å sette noen sluttdato

Energipolitikere vegrer seg mot å endre norsk oljepolitikk, etter en IEA-rapport som antyder at det ikke trengs nye olje- og gassfelt etter 2021.

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap).

Olav Olsen
  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Marius Lorentzen
  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

Flere miljøvernere jubler etter at Det internasjonale energibyrået (IEA) sår tvil om behovet for nye olje- og gassfelt etter 2021, og mener dette endrer premissene for norsk oljedebatt.

Hittil har de store partiene, som Arbeiderpartiet, Høyre og Frp støttet en stø kurs i oljepolitikken med fortsatt leting etter olje og gass.

IEA la tirsdag frem en plan for energisektorens vei til netto nullutslipp i 2050 – altså hva IEA tror må til hvis man skal ned til null utslipp, ikke hva de tror faktisk vil skje.

Ifølge planen trengs det hverken nye kullgruver eller olje- og gassfelt, for det er allerede funnet nok til å forsyne verden med energi, mener IEA.

Å kutte utslippene til netto null i 2050 krever imidlertid et enormt krafttak, med en storsatsing på fornybar energi, batterier, hydrogen, fangst og lagring av CO₂, elbiler og så videre, understreker IEA.

Les også

IEAs plan for å nå klimamålene: – Kanskje den største utfordringen for menneskeheten noensinne

– Snart nok olje og gass

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) er ikke klar til å sette noen sluttdato for Norges leting etter olje og gass.

– Skal man ta målet om netto nullutslipp på alvor, er det snart nok olje og gass. Dette vil ha konsekvenser også Norge, men vi kommer ikke til å sette noen sluttdato 1. januar neste år, sier Eide til E24.

– Men vi bør nok få enda mer fart på oss for å finne det inntektsgrunnlaget vi skal ha når oljeetterspørselen etter hvert faller, legger han til.

Les også

Utfordrer Ap om økt eksport: – Hvor skal kraften komme fra?

Eide påpeker at det er forskjell på global og regional etterspørsel, og at det kan være mulig for Norge å levere mer gass enn det IEA legger opp til i rapporten. Det kan for eksempel skje hvis norsk gass kan gjøres om til hydrogen kombinert med CO₂-fangst, såkalt blått hydrogen.

– Hvis dette blir kommersielt bærekraftig, kan det være et argument for å drive med gass i en lengre periode enn det denne rapporten anslår, sier Eide.

Eide mener at rapporten om netto nullutslipp har stor tyngde siden den kommer fra IEA.

– På makronivå er IEA-rapporten et tungt signal om at verden beveger seg fra fossilt til fornybart. Det viktigste vi i Norge kan bli enige om nå er å få fart på de industriene som skal møte dette fremtidsmarkedet. Vi må være like kloke som Bratteli og de andre var på vei inn i oljealderen, sier han.

Les også

Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker

Oljeministeren vil ikke ha ensidige norske kutt

Olje- og energiminister Tina Bru (H) sier at rapporten helt tydelig viser at oppgaven med å kutte verdens utslipp er «formidabel», samtidig som det innenfor et globalt mål vil være forskjeller mellom tiltak i ulike land.

– For eksempel viser rapporten at vi trenger en tredobling av fornybarkapasiteten innen 2030, sier Bru i en uttalelse til E24 og peker på at Norge allerede bruker nesten 100 prosent fornybar kraft i strømnettet.

Hun sier at både næringen og regjeringen er «forberedt på» at verden må «kutte drastisk i forbruket av kull, olje og gass».

– Hvis dette veikartet blir en realitet, vil det selvfølgelig også påvirke norsk olje- og gassproduksjon, og det kan på sikt påvirke selskapenes interesse for å lete etter nye funn, fortsetter hun.

Olje- og energiminister Tina Bru (H). Arkivbilde.

Olav Olsen

Samtidig mener hun at «det uansett ikke gjør en forskjell i et globalt perspektiv» hvis Norge kutter oljeutbyggingene sine nå.

– Derimot vil vi tape viktig teknologi og kompetanse vi trenger for å klare omstillingen rapporten peker på, enten det er snakk om havvind, karbonfangst- og lagring, eller behovet for nye mineraler til å bygge batterier og fornybar energi, sier Bru.

Hun peker på at både hun og oljeselskapene i Norge mener at «produksjon uten utslipp og som tåler en lav oljepris vil være viktig for konkurransekraften».

Bru mener det er etterspørselen som vil avgjøre hvor mye olje som produseres, og at IEA-rapporten bekrefter dette.

– IEA mener noen produsenter, som Opec-landene, skal øke sin andel av produksjonen fram mot 2050. Jeg tror Norge er vel så godt rustet til å levere oljen som etterspørres da, sier hun.

Vil ikke endre oljepolitikken

Bellona, Greenpeace, Natur og Ungdom og WWF er blant dem som er positive til IEAs seneste innspill i klimadebatten.

– Miljøbevegelsen har jo vært de som har kritisert IEA mest, så nå virker det som om de omfavner IEA for første gang, sier energipolitisk talsmann Terje Halleland (Frp) til E24.

Han ser «ingen grunn» til å gjøre noen endringer i norsk petroleumspolitikk nå.

Halleland poengterer at IEA-rapporten presenterer et scenario som illustrerer hva som må til for å nå et politisk mål om 1,5 graders oppvarming, og ikke det som nødvendigvis kommer til å skje i energimarkedet.

– Overskriften er en veldig forenkling av virkeligheten, sier Halleland.

– Med dette scenarioet vil man få redusert bruk av fossile brensler, og mitt utgangspunkt er at det første som uansett må fases ut er kull. Det vil øke etterspørselen etter olje, men spesielt gass, sier han.

Energipolitisk talsmann Terje Halleland (Frp).

Vidar Ruud / NTB

Vil fortsette som i dag

– Hva kan effekten bli hvis man politisk sier nei til å godkjenne nye felt etter 2021?

– Med en gang vi sier nei til mer leting eller legger inn andre begrensninger vil det få store konsekvenser for sektoren. Jeg mener at det beste som kan skje for Norges del er at vi fortsetter den petroleumspolitikken og -virksomheten som vi har i dag, sier Halleland.

Han mener at Norge må bygge videre på petroleumsnæringen for å kunne lykkes der potensialet er størst, og trekker frem havvind, fangst og lagring av CO₂, hydrogen og havbruk.

– Det er viktig å legge til rette for den grønne overgangen, men det skjer nå så mange satsinger rundt omkring at vi ikke må gjøre noe overilt for å redusere sjansen vår for å lykkes, sier han.

Les også

IEA-sjefen om norsk olje og gass: – Har fortsatt en viktig rolle å spille

Frykter kostnadseksplosjon

I mange år har nåværende IEA-leder Faith Birol vært på Statoils og senere Equinors årlige høstkonferanser i Oslo og sagt at verden trenger hver dråpe norsk olje og gass.

Bellona-leder Frederic Hauge mener at IEA-rapporten bryter med dette standpunktet. Det kan endre ordskiftet om norsk olje og gass, mener han.

– Dette er den viktigste rapporten for norsk oljedebatt siden Stern-rapporten, som regnet på kostnadene ved å gjøre tiltak mot klimaendringer eller å gjøre ingenting. Denne rapporten forandrer premissene for det offentlige ordskiftet fundamentalt, sier Hauge til E24.

Les også

Oljetopper vil unngå prispress etter skattepakken: – Vi ser noen tegn til det

Bellona-leder Frederic Hauge.

Berit Roald / NTB

Hauge er bekymret for at fjorårets krisepakke fra Stortinget kan gi for stor fart i oljenæringen, og frykter nye kostnadssprekker og sikkerhetsproblemer. Flere oljetopper sier at de ser tegn til press på leverandørindustrien etter at flere nye prosjekter har kommet til.

– Det er dramatisk fare for kostnadseksplosjon i norsk leverandørindustri, samtidig som vi har store problemer på Castberg-prosjektet og skal jobbe videre med Wisting. Det økonomiske risikobildet for denne type prosjekter er helt endret med denne rapporten, sier Hauge.

Han peker på at IEA-rapporten sier at oljeproduksjonen etter hvert vil bli konsentrert om noen lavkostland, og peker på at noen av prosjektene i Arktis har krevende lønnsomhet.

– Det er de dyreste feltene i de mest sårbare områdene i verden som først ryker, sier Bellona-lederen.

Les også

Intern Equinor-gransking av Johan Castberg-skipet: – Burde ha avdekket omfanget av sveisefeil tidligere

– Må stille det spørsmålet

Espen Barth Eide erkjenner at både selskaper og politikere må ta mer hensyn til klima før de vedtar nye olje- og gassprosjekter.

– Blir det sånn at for hvert nytt felt som skal godkjennes etter 2021 så må dere svare på hvordan dette er i tråd med de globale klimamålene?

– Jeg mener at både på selskapsnivå og nasjonalt nivå må vi stille det spørsmålet, om forholdet mellom enkeltbeslutninger og klimamålene. Vi må også stille spørsmål ved omstillingsrisikoen som gir økonomisk risiko når andre land gjør tiltak for å nå sine klimamål, sier Eide.

– Vi må forvisse oss om at det ikke gjøres privatøkonomisk lønnsomme investeringer som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, legger han til.

Per i dag er det imidlertid mange olje- og gassprosjekter som ikke legges frem for Stortinget. Grensen er økt til 20 milliarder kroner for at avgjørelsene må godkjennes av Stortinget.

– Flere har sagt at også mindre prosjekter bør komme inn for Stortinget. Det er noe av det som kanskje må vurderes, sier Eide.

Les også

Oljeprisen bikket 70 dollar for første gang på to måneder

Les også

KrF-landsmøtet: Vil stanse oljeleting i nye områder

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Oljeproduksjon
  3. Klima
  4. Hydrogen
  5. Gass
  6. Klimapolitikk
  7. IEA

Flere artikler

  1. Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker

  2. Betalt innhold

    Usikkerhet om ny olje og gass: Dette må du vite om IEAs sjokkrapport

  3. IEAs plan for å nå klimamålene: – Kanskje den største utfordringen for menneskeheten noensinne

  4. Equinor legger frem fersk energirapport: – Jo lenger vi går i feil retning, jo vanskeligere blir det å omstille

  5. Mener klimakutt vil kreve naturinngrep: – Må erkjenne at det blir en brutal omstilling