Oljeskatt: Advarer mot milliardtap for staten

I debatten om nytt skattesystem for oljebransjen advarer professor Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger mot betydelige vridninger og mindre inntekter for staten med de løsningene for et framtidig skattesystem som Finansdepartementet har skissert.

Professor Petter Osmundsen

Jon Ingemundsen
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
Publisert:,

– Det store paradokset i debatten om tiltakspakken for oljenæringen var at oljeindustriens eget forslag ville gitt staten høyere inntekter enn skattesystemet som ble vedtatt av Stortinget. Tiltakspakken for oljenæringen er bra for å stimulere til aktivitet i oljeselskapene i en kritisk periode, men med en høyere friinntekt (inntekter som det bare betales ordinær selskapsskatt av) enn nødvendig, gir dette mindre inntekter til staten, sier Petter Osmundsen til Aftenbladet.

– Hva skyldes dette misforholdet mellom intensjon og resultat?

– I forhandlingene om skattepakken ble det klart for alle at selskapene benytter høye avkastningskrav når de diskonterer avskrivninger (regner om framtidig verdi til nåverdi). Det er nå ingen som vil gå tilbake til det forrige systemet. Å innføre direkte utgiftsføring ved at selskapene får fradragsføre hele investeringen det første året, ga en vinn-vinn-situasjon for staten og selskapene, gitt at selskapene i denne sektoren alltid har betydelig høyere avkastningskrav enn staten og dermed har mye å vinne på tidlige skattefradrag. Oljeselskapene betaler særskatt (56 prosent) og selskapsskatt (22 prosent). Finansdepartementet insisterte på bare å ha direkte utgiftsføring mot særskatten og går da glipp av denne vinn-vinn-gevinsten mot selskapsskatten, forklarer Osmundsen.

Tiltakspakken for oljebransjen har satt fart i aktivitet og nye prosjekter. Noaka-utbyggingen med Aker BP og Equinor i spissen er blant dem, her representert ved henholdsvis Karl Johnny Hersvik i Aker BP og Arne Sigve Nylund i Equinor.

Marie von Krogh

– Lønnsomme prosjekter blir liggende

Osmundsen har tatt utgangspunkt i et konkret modellprosjekt og regnet på hvordan dette tar seg ut i fire ulike skattesystemer (se tabell); dagens system, nytt midlertidig system (oljetiltakspakken), kontantstrømsskatt og det Osmundsen beskriver som Finansdepartementets råd til nytt skattesystem (etter 2023).

Avskrivning mot særskattAvskrivning mot selskapsskattFriinntekt
Dagens systemOver 6 årOver 6 år5,2 % årlig i fire år
Nytt, midlertidig system1 årOver 6 år24 %
Kontantstrømskatt1 år1 år0
Finansdepartementets råd om nytt skattesystem1 årMinst 6 år0

Når han legger inn en forventet oljepris på 50 dollar fatet og et avkastningskrav fra oljeselskapet på minst 15 prosent, som er beskrivende for dagens situasjon, ville ikke modellprosjektet hans ha blitt vedtatt med dagens skattesystem.

Også med Finansdepartementets forslag til nytt framtidig skattesystem for oljenæringen, med en avskrivingstid på seks år mot selskapsskatten, ville prosjektet blitt liggende. Økonomien forverres ytterligere dersom avskrivningstiden blir enda lenger, som departementet skisserer. Samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir da liggende.

– Det prosjektberegningene viser er at med det nye besluttede skattesystemet, vil modellprosjektet bli vedtatt, det samme vil det med et kontantstrømskatt-system. For en del andre prosjekter i dagens portefølje er det ikke det siste tilfelle, de vil kreve friinntekt i tillegg. En antakelse bak teorien om kontantstrømskatt og nøytralitet er at selskapene og staten har samme avkastningskrav. Det er ikke tilfelle og det kan da være aktuelt å supplere med friinntekt for å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, slik det er gjort i Storbritannia, sier Osmundsen.

– Hva er så årsaken til at Finansdepartementet kommer fram til ulike konklusjoner?

– Det må nesten departementet svare for selv. De synes nå som de har akseptert at selskapene har høye avkastningskrav, men så har de forlatt skatteteoretiske og praktiske tilrådninger om et nøytral skattesystem der samfunnsøkonomiske prosjekter blir vedtatt.

Finansdepartementet har blitt forelagt Osmundsens beregninger. Departementets svar tilskrives Magnus Thue, H, og kommer på epost:

– Finansdepartementet har en rekke ganger gjort rede for sitt syn på hva som er en nøytral petroleumsskatt. Departementets syn fremgår for eksempel av finansministerens svar på spørsmål nr. 1531 fra stortingsrepresentant Ingrid Heggø fra 18. mai i år. Det har ikke endret seg etter vedtaket om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Det er heller ikke riktig at departementet har endret syn på hvordan sikre skattefradrag i petroleumsskatten bør verdsettes.

Petter Osmundsen mener at det gunstigste skattesystemet som bør overta etter det midlertidige i tiltakspakken, er et kontantstrømsskattesystem.

Jarle Aasland

– Hva skjer etter 2023?

Petter Osmundsen sier videre at det nå seiler opp en meget interessant debatt om hvordan skattesystemet for oljebransjen utformes etter 2023. Dette vil avgjøre framtidige skatteinntekter som staten får fra oljebransjen.

Han peker på at det nye regimet er kommet fram i en periode med sterke investeringsreduksjoner i oljeselskapene som følge av koronakrise og oljepriskrig.

– Finansdepartementets forslag til nytt framtidig skattesystem vil ha svært store samfunnsøkonomiske kostnader. Vridningene blir spesielt store på grunn av høye avkastningskrav i bransjen og høy marginalskatt. Finansdepartementet har her redefinert målet for norsk petroleumsbeskatning fra nøytralitet til et vridende system og går vekk fra tradisjonen med et enhetlig system med like avskrivninger mot særskatt og selskapsskatt, mener Osmundsen og legger til at all forskning viser at et nøytralt skattesystem er det beste, både med hensyn til statens og selskapenes inntjening.

– Når selskapene reduserer og avkastningskravet faller, må det midlertidige skattesystemet revideres. Ut fra skatteteori og mine prosjektberegninger vil det beste være et kontantstrømskattesystem. Et problem med denne løsningen er at selskaper utenfor skatteposisjon vil komme dårligere ut. Det kan løses med en rente på framføring av underskudd som er lik selskapenes avkastningskrav, sier Osmundsen.

Her kan du lese mer om

  1. Oljepris
  2. Finansdepartementet
  3. Norsk sokkel
  4. Universitetet i Stavanger
  5. Equinor

Flere artikler

  1. Oljekampen drar ut på Stortinget: Finanskomiteen ble advart med «urealistisk» regnestykke

  2. Bred enighet på Stortinget om skatteutsettelser for oljebransjen

  3. Regjeringen går med på skattepakke for oljenæringen: Kan frigi 100 milliarder kroner

  4. Annonsørinnhold

  5. Regjeringens oljepakke skulle sikre arbeidsplasser: Bransjetopper mener den setter milliardprosjekter i spill

  6. Ap-Jonas på telefonen med Aker og Equinor: Stortinget samlet bak oljepakke