Ressursene på norsk sokkel

Kværner satser på fornybar vekst: Utenlandske gigantprosjekter kan gjøre Norge mindre viktig

Kværner-sjefen forbereder seg på å hente inn flere arbeidere utover året. Etter at den verste corona-stormen ga seg forbereder selskapet seg nå på hard kamp om oljeprosjekter på kort sikt og fornybarprosjekter på lengre sikt.

Konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner.

Lise Åserud / NTB scanpix
  • Marius Lorentzen
Publisert:

– Majoriteten av prosjektene ligger jo utenfor Norge og vi tror en større andel av Kværners omsetning vil være knyttet til prosjekter i utlandet i fremtiden, sier konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner til E24 om prospektene innen fornybar.

De siste månedene har han og resten av Kværner forsøkt å manøvrere et svært krevende marked, håndtert coronapandemien og samtidig forsøkt å se fremover.

Selskapet ser lysere på fremtiden enn for bare få uker siden og tror på vekstmuligheter.

På kort sikt er det fortsatt olje og gass som gjelder, men selskapet tror de vil kunne vokse kraftig innenfor fornybar energi, ulike typer industrianlegg, karbonfangst hydrogen og havoppdrett i årene som kommer.

Les på E24+

Investtechs sommerskole del 1: Slik vurderer du risikoen i en aksje

Den mest symboltunge kontrakten selskapet har fått innen fornybar energi så langt er for å levere betongunderstellene til de flytende havvindmøllene på Hywind Tampen i Nordsjøen.

Men ser man på de prosjektene det snakkes om i næringen er de fleste utenlands. Det nyeste eksempelet er Equinors planer om å lage verdens største flytende havvindpark – som skal ligge i Sør-Korea. I tillegg er det flere prosjekter under planlegging i Europa, Asia og Nord-Amerika.

Skalaen på fornybarprosjektene utenlands får prospektene i Norge til å blekne, inntil videre. Regjeringen åpner opp områder ved Utsira for havvind og det finnes i tillegg Havsul-prosjektet som er godkjent, men ikke igangsatt, utenfor Nyhamna.

Les også

Kværner stanset fallet i ordrereserven

Kværner er allerede i gang med å posisjonere seg for flere av disse og hvis selskapet lykkes vil dette trolig føre til at Kværners omsetning i større og større grad kommer i utlandet i fremtiden.

– Vi har tidligere snakket om at vi jobber med Empire Wind-prosjektet (havvindparken til Equinor utenfor New York, journ.anm.) sammen med Kiewit for å levere en mulig feed (forhåndsprosjektering, journ.anm.), forteller Løken og fortsetter:

– Vi har også snakket om mulighetene vi ser for å lage omformer-plattformer der vi ser flere prospekter.

Kværner har også alliert seg med Nel for å bygge store hydrogenanlegg.

– Vil det være nok aktivitet til å holde i gang anleggene i Norge?

– Det er for tidlig å si, men ser man fremover i tid så er det ikke så mange nye greenfield-prosjekter (nye selvstendige oljefelt, journ.anm.) som gjenstår. Så jeg ser ikke bort ifra at det kan bli en overkapasitet i den norske verftsindustrien generelt sett, sier Løken.

Kværner-aksjen var på det meste opp nesten 8,0 prosent på Oslo Børs torsdag, men endte dagen opp 2,65 prosent. Oppturen skyldes blant annet de mer positive fremtidsutsiktene selskapet nå presenterer.

Les også

Oljepakken utløser det første prosjektet: Kværner sikrer Hod-kontrakt på nesten en mrd.

Henter tilbake ansatte

Kværner slapp torsdag resultatrapporten for andre kvartal. Der kommer det frem at fallet i ordrereserven er stanset og at 315 personer er hentet tilbake i jobb.

– At vi fikk Valhall Hod-prosjektet var veldig viktig for oss, blant annet med tanke på de permitterte. Vi har klart å oppbemanne i en viss grad igjen og selv om vi ikke er like mange som vi var før corona traff, så har vi bedre oversikt over situasjonen nå, sier Karl-Petter Løken.

Karl-Petter Løken snakker om Aker BPs utbygging av satellittfeltet Hod til Valhall-feltet, som i vinter ble stanset før det ble gjenopptatt igjen – dagen etter at Stortinget hadde blitt enige om oljeskattepakken.

Les på E24+

Børskommentar: Hvis du tror på kinesisk oppsving, peker en industriaksje seg ut

Prosjektet bidrar mye til at Kværner får langt mer å gjøre i år enn de først trodde.

Selskapet anslo i desember at omsetningen i 2020 ville falle med flere milliarder til rundt 6,0 milliarder. Nå anslår selskapet en omsetning i 2020 på rundt 7,5 milliarder, 100 millioner over det som allerede ligger i ordreboken for året.

– Frem til corona så hadde vi god aktivitet på verftene våre. Veksten vi rapporterer er en kombinasjon av særlig Hod-prosjektet, men også tilleggsarbeid på andre prosjekter, sier Løken.

Les også

Oljetopp med advarsel: – Vi har kjøpt oss to til fire år – nå må bedriftene omstille seg!

Måtte endre planene for Njord og Castberg

Kværner hadde ved inngangen til året 6.360 personer ansatt eller leid inn. I mars var dette redusert med 3.045 til 3.315. Selskapet måtte sende hjem mange arbeidere, særlig på grunn av smittevernhensyn.

Så å si hele kuttet kom fordi man var tvunget til å redusere antallet med innleid arbeidskraft. Samtidig har antallet ansatte som er permittert økt fra null i desember, til 140 i mars og 277 ved utgangen av juni.

– Vil dere kunne ta flere tilbake til høsten?

– Vi ser at vi gjennom høsten vil kunne ha et pådrag og kanskje litt høyere bemanning på verftene enn vi hadde i juni, sier Løken.

To viktige prosjekter som Kværner jobber med har blitt utsatt. Njord A-plattformen som står på verftet for Stord for opprustning skal ikke seile ut til feltet igjen før i 2021 (mot 2020 i opprinnelig plan). Samtidig er det klart at skroget til Johan Castberg-produksjonsskipet ikke ankommer før i 2021 (mot sommeren 2020 i opprinnelig plan).

– Vi har fortsatt aktivitet på prosjektene våre ut året, men det blir nok et mindre pådrag enn det som var planlagt etter at corona har gitt utsettelser, sier Løken og legger til at de nye tidsplanen er lagt etter avtale med kunden Equinor.

Løken peker på at Kværner også jobber med understellet til prosessplattformen på Johan Sverdrup-feltet fase to på Verdal og en modul for stigerørsplattformen til det samme feltet på verftet på Stord.

– Kan dere få noe effekt av prosjekter i kjølvannet av oljeskattepakken utover Valhall Hod de neste par årene?

– Det er andre prosjekter som vi tror kommer før Noaka og Wisting. Det er ikke alle vi kjenner timingen på, og det er også noen elektrifiseringsprosjekter som vi tror kommer, sier Løken.

Les også

Equinor vil bygge verdens største flytende havvindpark

Venter tøff konkurranse

Selv om Kværner er godt i gang med å etablere en posisjon utenfor olje og gass, blant annet innenfor fornybar energi, så regner selskapet med at olje- og gassprosjekter blir den viktigste driveren på kort sikt.

Samtidig som selskapet bruker mye ressurser på å posisjonere seg for å vinne fornybarkontrakter, så skal de også kjempe om både større og mindre oljekontrakter.

Selskapet trekker selv frem Wisting-feltet i Barentshavet og Noaka-feltet i Nordsjøen som de to største mulighetene fremover, men utbyggingen av disse ligger fortsatt noen år frem i tid.

I mellomtiden er det flere mindre prosjekter som Kværner håper å sikre seg.

Valhall Hod som nå bygges er en ubemannet brønnhodeplattform, en slags mini-oljeplattform med helikopterdekk uten en boligmodul med mulighet for overnatting.

– Hod er et «kopiprosjekt» av Valhall Vestflanken (som Kværner leverte i fjor, journ.anm.). Det er et viktig prosjekt særlig med tanke på å industrialisere standardiserte løsninger, noe som vi tror blir viktig innen fornybar, sier Løken.

Ved å gjenbruke det meste av designet fra Valhall Vestflanken på Valhall Hod sparer man ikke bare tid, men også mye penger, sammenlignet med å tegne noe helt nytt. Dette håper Kværner å kunne gjøre andre steder på norsk sokkel også.

Ser man på de andre mulige prosjektene Kværner kan sikre seg, trekker selskapet selv frem en lang liste med prosjekter som er ventet på norsk sokkel fremover i kvartalspresentasjonen.

Les også

Aker-sjefen kaller Noaka-avtale et gjennombrudd: Håper å få bygge ut havvind samtidig

En illustrasjon av en ubemannet brønnhodeplattform

Kværner

Ser man på de prosjektene der Kværner kan stå for større leveranser, så vil det ikke bare bli konkurranse om å få levere, men også en lobbykampanje for å kunne konkurrere.

Aker BPs utbygging av Ula vil trolig inneholde en ubemannet brønnhodeplattform, der Kværner stiller sterkt i konkurransen om å få levere plattformen.

Men på både Eldfisk Nord, Tommeliten Alpha og Garantiana er det ikke gjort et endelig konseptvalg ennå. De kan nemlig bygges ut som subsea-satellitter eller med ubemannede brønnhodeplattformer.

Blir det subsea (undervannsinstallasjon) blir det ingen leveranse for Kværner, men får de overtalt henholdsvis ConocoPhillips, Equinor og lisenspartnerne deres til å velge en brønnhodeplattform, kan de sikre seg kontrakter.

– At vi nå gjør et kopiprosjekt på Valhall Hod er et godt signal på at ubemannede brønnhodeplattformer kan være et konkurransedyktig konsept. Så er det jo opp til kunden å gjøre den endelige vurderingen, sier Løken og sier at de merker en økt interesse for denne typen konsept.

Les også

Equinor bestilte kredittvurdering av fornybarsatsingen: – Vi er opptatt av å øke åpenheten

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Oljeinvesteringer
  3. Karl-Petter Løken
  4. Kværner
  5. Utbygging
  6. Leverandørindustri
  7. Fornybar energi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Robot leverte oljesøknad verdt 5,7 milliarder: – Dette er det første kopiprosjektet på norsk sokkel

  2. Oljepakken utløser det første prosjektet: Kværner sikrer Hod-kontrakt på nesten en mrd.

  3. Aker-sjefen kaller Noaka-avtale et gjennombrudd: Håper å få bygge ut havvind samtidig

  4. Annonsørinnhold

  5. Equinors Norgessjef lover lønnsomme prosjekter: – Det kan jeg forsikre politikerne om

  6. Jotun-skipet tilbake i Stavanger: – En skikkelig god nyhet på et viktig tidspunkt