Slik dekker staten nesten hele Equinors klimaplan

Når Equinor og partnere skal bruke rundt 50 milliarder kroner fram mot 2030 på storstilt klimaplan, er det staten som dekker mesteparten av kostnadene.

Gjennom petroleumsskatteregimet får Equinor trukket fra rundt 80 prosent av investeringskostnadene knyttet til elektrifisering av plattformer. Konserndirektør Eldar Sætre fortalte om Equinors store klimasatsing på Sola-møtet i januar i år.

Jon Ingemundsen
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

Equinor lanserte sin storstilte klimaplan i januar. Det aller viktigste og dyreste tiltaket er elektrifisering av plattformer for å bytte gasskraftverk ut med elektrisk strøm om bord i disse.

– I store trekk er det petroleumsskatteregimet som gjelder for investeringer tilknyttet elektrifisering. Om du setter en vindmølle på en plattform eller lager et flytende vindkraftanlegg og forsyner plattformer med strøm, er det investeringskostnader som selskapene får trukket fra med 78 prosent.

– Men dersom det er inntekter av disse investeringene, blir de skattlagt på vanlig måte med 78 prosent. Det som kan bli tatt med i regnestykket er også hva inntektene fra denne frigjorte gassen blir om den for eksempel selges til Storbritannia i stedet for å brukes på plattformen, forklarer professor emeritus Diderik Lund ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Pressekontakt Morten Eek i Equinor.

Jon Ingemundsen

Marginalt lønnsomt

For Equinor er elektrifisering marginalt lønnsomt, men dette forutsetter at rammebetingelsene i bransjen er som nå og at staten dekker nødvendige utgifter til infrastruktur og nettoppgradering.

På grunn av at Equinor er inne i en såkalt stille uke før kvartalsresultatene legges fram torsdag i neste uke, kan ikke pressekontakt Morten Eek i Equinor kommentere saken videre på det nåværende tidspunkt. Han viser i stedet til det han uttalte i et intervju fra februar som først publiseres nå:

– Lisensene som ser på elektrifisering studerer flere forhold i sine evalueringer. Prosjektarbeidet viser som vi sa under framleggingen av ambisjonene våre tidligere at dette kan bli lønnsomme tiltak. Ikke nødvendigvis veldig lønnsomt, men det svarer seg økonomisk. Det forutsetter da stabile rammevilkår og nødvendige investeringer i elektrisitetsnettet, slik vi har lagt til grunn i de studiene som prosjektene har gjort så langt, forklarte Morten Eek.

– For hvem er elektrifisering lønnsomt?

– Ambisjonen vi har lagt fram mener vi kan skape store verdier for oss og lisensene vi opererer og for samfunnet, samtidig som vi kutter betydelige utslipp. Fram til 2030 vil felt og anlegg vi driver i Norge ha potensiale for å gi direkte inntekter til staten på over 3000 milliarder kroner. Tiltakene vi nå jobber videre med vil også bety nye muligheter for leverandørindustrien og det vil sikre industriarbeidsplasser på sokkelen og på land, sa Eek.

Dette feltet er klimaverstingen på norsk sokkel.

Equinor skal bygge ut flytende havvind for å elektrifisere Gullfaks- og Snorre-feltene.

Equinor, fotomontasje

Prosjekt under lupen

I forrige uke opplyste Equinor til Aftenbladet at alle nye prosjekter vurderes i et kostnadsperspektiv i den situasjonen selskapet nå står oppi med krisen som har slått inn, men det er ikke tatt beslutning om utsettelse av enkeltprosjekter.

Oljebransjen har bedt om endringer i skatteregimet for å kunne gjennomføre nye store prosjekter de neste årene. Tidligere i april uttalte Equinors konserndirektør Eldar Sætre at selskapets fornybarsatsing står fast.

I midten av februar skrev Aftenbladet om at det er svært tvilsomt om den storstilte satsingen på elektrifisering av plattformer har noen klimagevinst i det hele tatt. I ytterste fall kan Norge måtte importere mer kraft fra Tyskland – også kullkraft som i praksis kan øke de norske utslippene.

Bare fram til 2030 har Equinor anslått at det vil koste 50 milliarder kroner å redusere utslippene. Totalt har Equinor mål om å kutte utslipp i et omfang som utgjør rundt 10 prosent av Norges totale utslipp fram mot 2030.

Av disse investeringene på 50 milliarder kroner vil staten betale minst rundt 80 prosent, opp mot 40 milliarder kroner.

Også forsker Erik Fjærli i Statistisk Sentralbyrå påpeker at staten må dekke store deler av kostnadene i denne sammenheng.

– Staten dekker nesten alle utgiftene her vil jeg tro, så elektrifisering blir langt på vei et statlig tiltak. Som klimatiltak må slike tiltak kanskje vurderes opp mot hvor kostnadseffektivt dette er sammenlignet med andre klimatiltak.

Gullfaks og Snorre skal forsynes med kraft fra flytende havvindmøller.

– Kan gi mersalg av gass

Michael Hoel, professor i samfunnsøkonomi, sier at det ikke er noe entydig svar på om elektrifisering av oljeinstallasjoner er et fornuftig trekk av staten.

– Det er ikke mulig å gi entydig svar. Hvis myndighetene har tilstrekkelig høy verdsetting av reduserte norske CO2-utslipp både innenfor og utenfor kvotesystemet, vil det være fornuftig å bidra til elektrifisering. Ser en derimot bort fra klimahensyn er det ikke samfunnsøkonomisk fornuftig å bidra til elektrifisering når dette ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Hoel sier at utgangspunktet er at dersom slike tiltak er lønnsomme for Equinor, vil det også være lønnsomt for staten. Videre peker han på at kostnadene som samfunnet betaler for elektrifisering av oljeinstallasjoner, kan gi mer salg av gass. Hvor mye inntekter dette vil gi, avhenger av gassprisene og behovet for gass. Samtidig som elektrifisering skjer, reduseres statens inntekter fra CO2-avgifter.

Når det gjelder investeringskostnader som staten må dekke for øvrig, gjelder uspesifiserte kostnader for oppgradering av elektrisitetsnettet som følger med nye kabler til oljeinstallasjoner.

– I den grad Equinor og andre oljeselskaper ikke betaler for nettforsterkning, vil dette være et rent subsidieelement. På den annen side går det an å si at selv om staten kan få mindre inntekter, er statens gevinst mindre utslipp, sier Hoel.

Equinor inviterte statsminister Erna Solberg til selskapets kontor på Fornebu etter at investeringsbeslutning for Hywind Tampen ble gjort.

Geir Søndeland

– Ikke økonomisk lønnsomme

I 2013 ledet Michael Hoel et prosjektarbeid om offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft på oppdrag fra Oljedirektoratet. Konklusjonen var at vindkraftutbygginger ikke er økonomisk lønnsomme. «Hvorvidt de var samfunnsøkonomisk lønnsomme, skal vi være forsiktig med å slå fast», het det i rapporten.

«Det kan imidlertid være problematisk at selskaper skal kunne finansiere ulønnsomme miljøprosjekter, som er helt unødvendige for petroleumsproduksjonen og med en klar negativ nåverdi, ved å kunne trekke disse kostnadene av mot full sokkelbeskatning», skrev Hoel i rapporten.

– Når for eksempel Equinor trenger støtte fra Enova for å gjennomføre den flytende havvindmølleutbyggingen Hywind Tampen, betyr det at dette ikke er lønnsomt i seg selv og det kreves statlig støtte for å kunne gjennomføres, sier han.

Professor Diderik Lund.

UiO

Professor Diderik Lund påpeker at skattesystemet i seg selv ikke er lagt opp slik at det skal påvirke om investeringsbeslutninger er lønnsomme eller ikke. Men om myndighetene bestemmer seg for å subsidiere, slik de har gjort med Tampen Hywind, via Enova, sier Lund at staten da har valgt å gå inn å støtte tiltak selv om staten taper økonomisk.

Lund understreker også at dersom et selskap setter i gang et prosjekt som går med tap, vil staten dekke en større andel når dette skjer i petroleum enn hvis det skjer på land.

Må oppgradere el-nettet

Ifølge NVEs regler for anleggsbidrag i forbindelse med nettoppgradering og infrastruktur, er Equinor og partnere nødt til å betale for oppgraderinger. Så lenge nettoppgraderinger eller ny infrastruktur har nytte for andre enn Equinor, vil Equinor betale maks 50 prosent av anleggsoppgraderingene. I tillegg gis det et fratrekk slik at kunden bare betaler for den kapasitetsøkningen de benytter.

– Vi har pekt på at en forutsetning for ambisjonen om elektrifisering, er nødvendige oppgraderinger av strømnettet der dette trengs. For vår del vil det skje i tett samarbeid med myndighetene og Statnett. Vi vil da dekke vår andel av investeringene, såkalt anleggsbidrag, i henhold til gjeldende bestemmelser, forklarte Morten Eek i Equinor.

– I hvor stor grad vil elektrifisering basere seg på etablering av flytende havvindkraftverk, etter Tampen-mønster?

– Så langt er det Hywind Tampen som er besluttet. Men helt klart, det blir spennende å se om en slik løsning med flytende vindkraft til Snorre og Gullfaks kan danne grunnlag for flere liknende prosjekter på sokkelen.

Her kan du lese mer om

  1. Oljepris
  2. Elektrifisering
  3. Equinor
  4. Hywind

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Equinor-milliarder til klimakutt kunne gitt storstilt energieffektivisering

  2. Equinor setter i gang elektrifisering av Sleipner og Gina Krog

  3. Oljekampen drar ut på Stortinget: Finanskomiteen ble advart med «urealistisk» regnestykke

  4. Annonsørinnhold

  5. Equinor har valgt base til gigantprosjekt: Havvind skaper britiske jobber

  6. Aker-sjefen kaller Noaka-avtale et gjennombrudd: Håper å få bygge ut havvind samtidig