OLJEBORING: Plattformarbeidere i sving for Lundin.

Lundin Petroleum
Oljeskam

Stans i ny oljeleting er en billig klimaløsning

En ny SSB-rapport viser at økonomiske konsekvenser av stans i tildeling av nye letearealer til petroleumsvirksomheten er beskjedne. Nedtrapping av oljevirksomheten vil selvsagt ha kostnader, men norsk økonomi vil fortsette å vokse selv med en relativt rask nedbygging av petroleumsvirksomheten.

  • Silje Ask Lundberg
    Silje Ask Lundberg
    Leder i Naturnvernforbundet
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Flere forskere har de siste årene tatt til orde for at redusert oljeproduksjon i Norge vil kunne ha en klimaeffekt globalt, men flere har fryktet at et slikt tiltak vil ha for store omkostninger for norsk økonomi og true velferdsstaten. Nå viser rapporten Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet av SSB-forskerne Aune, Cappelen og Mæland at skremmebildene om at Norge vil kollapse uten nye leteområder ikke har rot i virkeligheten: I løpet av 30 år vil brutto nasjonalprodukt i fastlands-Norge reduseres med mellom 0,5 og 1 prosent sammenlignet med referansebanen, avhengig av hvilke virkemidler som velges.

Les også: Fersk SSB-rapport: Beskjeden effekt av tvungen oljebrems

Dersom vi stanser alle utlysninger og tildelinger av nye letearealer etter Stortingsvalget i 2021 viser rapporten at dette vil få svært beskjedne økonomiske konsekvenser, både fordi produksjonen er ventet å falle uansett og fordi nedgang i oljevirksomheten gir rom for økt virksomhet i andre næringer. I løpet av 30 år vil brutto nasjonalprodukt i fastlands-Norge reduseres med 0,5%, og husholdningenes forbruk med 0,6% sammenliknet med referansebanen. Det er bare en tredel av den forventede årlige veksten. Med andre ord vil det ta cirka fire måneder ekstra for oss å bli like rike som vi ellers ville vært i 2050.

Offentlige inntekter påvirkes også i liten grad. Pengene som brukes over statsbudsjettet kommer fra statens pensjonsfond utland, ikke direkte fra oljevirksomheten. Vi kan derfor fortsette å bruke «oljepenger» på omtrent samme nivå, selv om fondet vokser noe mindre. Den reduserte oljevirksomheten vil også fremme omstilling. Deler av industrien og primærnæringene vil vokse mer enn de ellers ville ha gjort, mens tjenestesektoren og bygg og anlegg vil vokse litt mindre. Verkstedindustrien vil først få redusert vekst, for deretter å ta igjen det tapte fram mot 2050. Arbeidsledigheten øker trolig med 6500 personer på det meste, noe som er 0,2 prosent av arbeidsstyrken. Den største nedgangen kommer i privat tjenesteyting og bygg og anlegg.

E24+: Merkur-nykommere vil trenge mer penger

Dersom man i tillegg til stans i alle nye letelisenser også innfører skatteskjerpelser for oljenæringen viser rapporten at dette vil ha noe større konsekvenser, men også gi større omstillingseffekter, samt sørge for at mer olje og gass blir liggende i bakken. I dette tilfellet blir brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge cirka én åprosent lavere i 2050, sammenlignet med referansebanen – noe som fortsatt er mindre enn hva økonomien er ventet å vokse med hvert eneste år. Arbeidsledigheten blir derimot klart større i dette scenarioet og øker med 0,5 prosentpoeng, noe som gir større behov (og rom) for tiltak som kan bygge nye næringer.

Alt dette viser at det største spørsmålet rundt omstillingen i petroleumssektoren ikke vil være hvordan man berger norsk økonomi og offentlige inntekter, men hvordan vi sikrer trygge arbeidsplasser for alle i næringene som må omstille seg og regionene som påvirkes mest. Her mangler det ikke på muligheter.

Blant annet viser Menon Economics sitt arbeid om elektrifisering at det kan skapes 105.000 nye årsverk i den høyproduktive offshore-leverandørindustrien over de kommende 20 årene, og at fornybarnæringen, maritim næring, prosessindustrien og sjømatnæringen kan skape opptil 80.000 nye jobber i løpet av de neste 15 årene.

Potensialet for omstilling av eksisterende arbeidsplasser og opprettelse av nye, grønne jobber er med andre ord enormt, men krever at politikerne legger frem en strategi for omstillingen Norge uansett må gjennomføre i løpet av de neste 30 årene for å bidra i verdens klimadugnad. Videre er det essensielt at en omstilling av Norge tar høyde for både klimakrisa og naturkrisa verden står i.

En omstilling vil aldri være lett og det er helt forståelig at det skaper usikkerhet. Samtidig vet vi at klimakrisen vil koste oss og verden enda mer, både gjennom direkte og indirekte konsekvenser. Den nye SSB-rapporten viser at en stans i alle nye tildelinger vil være et forholdsvis billig grep som gir økt forutsigbarhet i omstillingen, unngår risikable investeringer i nye områder og skaper plass for at hele Norge kan gripe mulighetene det grønne skiftet byr på.

Her kan du lese mer om

  1. Oljeskam
  2. Omstilling
  3. SSB
  4. Økonomi
  5. Bygg og anlegg
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Fersk SSB-rapport: Beskjeden effekt av tvungen oljebrems

  2. Må finne riktig medisin for omstilling

  3. God sameksistens blant havnæringene er et konkurransefortrinn for Norge

  4. Annonsørinnhold

  5. Utvalg vil ha flere strømkabler til Europa

  6. Tar ut 620 milliarder kroner fra Oljefondet på to år