Angolas hovedstad Luanda.

Ampe Rogerio / EPA
Equinor i Angola

Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke

Equinor skulle hjelpe Angola med idealistiske prosjekter. Flere år senere kan fremdeles ingen redegjøre for hva pengene konkret har gått til. Nå må flere kreve svar.

  • Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert:

Angolas elite bekrefter hvilken svøpe det kan være å sitte på en overflod av ressurser. Olje og diamanter er blant eksportherlighetene som har bidratt til å skape et av verdens mest korrupte regimer.

Der pengestrømmene er vanskelige å følge, og der skatteparadiser ofte blir mellomstasjoner for en politisk elite som blir rike på folkets bekostning. Et land med gråsoner, som havner høyt på lister du ikke vil toppe.

Likevel overførte flere av verdens største oljeselskaper gigantiske summer til det statskontrollerte angolanske oljeselskapet Sonangol. Fra 2011 til 2016 bidro også Equinor* med penger til selskapet.

*Equinor skiftet navn fra Statoil i mai 2018. For enkelhets skyld brukes selskapsnavnet Equinor i kommentar og artikkel.

Les på E24+

Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget

Pengene var «sosiale bidrag» som oljekjempene måtte betale for å sikre letetillatelser utenfor den oljerike kysten. For Equinors del gikk 420 millioner kroner til et forskningssenter, som nesten ti år etter ikke er bygget. Men som Sonangol så sent som fredag hevder overfor E24 at fremdeles skal bygges.

Samtidig forpliktet Norges største selskap seg til å betale ytterligere 295 millioner kroner til Sonangol. Disse pengene skulle gå til udefinerte «sosiale prosjekter» og opplæring av lokalt personell i Angola. Til Stavanger Aftenblad/E24 bekrefter Equinor at selskapet ikke vet hvordan pengene er brukt.

Les også

Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

Kontrakten Norges eneste oljekjempe undertegnet med Sonangol, gir da heller ikke Equinor «rett til innsyn i bruken av midlene». Og E24s henvendelser til Sonangol om hvor pengene til sosiale prosjekter har tatt veien, mangler fremdeles svar.

Dette er åpenbart urovekkende. Midler til diffuse formål gjøres ikke rede for. Og Equinor og andre selskaper får ikke kikket Sonangol i kortene. Dette er ikke oppskriften for å sikre at midler tilfaller idealistiske formål, i et land så korrupsjonsherjet som Angola.

For selv om all antikorrupsjonslovgivning ble vurdert etterlevet, er dette åpenbart ikke kontraktsklausuler som bør gjentas i fremtiden. Alle selskaper bør ta et ansvar for å få vite hvor utbetalingene deres havner, særlig i land der det ellers er vanskelig å følge pengene.

Så får det heller være at forretningsmuligheter kan gå tapt. I en global konkurranse om de mest lukrative oljefeltene, vil det ofte finnes konkurrenter som er villig til å strekke seg svært langt for å tilfredsstille lokale regimer. I den konkurransen vil ofte norske selskaper måtte melde pass.

For vi må faktisk også kunne forvente mer åpenhet og mer aktpågivenhet av norske selskaper. Og selv om Equinor nå har kvittet seg med Stat i navnet, er fremdeles 67 prosent av aksjene direkte eiet av Olje- og energidepartementet. Vi snakker om et politisk selskap og flaggskip. I et Norge som skal og bør lede an i antikorrupsjon.

Så er det selvsagt bra at Equinor over flere år har rapportert om hvilke innbetalinger de gjør til ulike lands regimer og selskaper. Det bidrar til å synliggjøre pengehull - og også hvilke beløp som i dette tilfellet kan være på avveie. Denne praksisen bidrar til å ansvarliggjøre Sonangol for mottatte midler - og her bør flere internasjonale oljeselskaper følge etter.

Og så er formell innsynsrett bare en del av bildet. Equinor kan også fremover bidra til å holde Sonangol ansvarlig. Ved å holde oppe trykket på hvor pengestrømmene har gått, og ved å å bidra til at offentligheten får vite mest mulig om utviklingen i denne saken. Selv dersom det blir upopulært blant eliter i Luanda, Paris, Hongkong eller London.

Et ansvar hviler også på norske politikere, som ellers gjerne holder fanen mot korrupsjon og for menneskerettigheter høyt. Når norske penger kan være på avveie, kreves det en enda større innsats. Regjeringen bør på eget initiativ løpende holde Angolas myndigheter ansvarlig. Stortinget kan på sin side påse at regjeringen følger opp.

Norske selskaper bør dessuten ta med seg de dyrekjøpte erfaringene fra dette prosjektet, når nye prosjekter og investeringer vurderes. Da er det også mulig å ta overordnet stilling til korrupsjonsfarene, lenge før en lignende utbetaling i det hele tatt kommer på tale.

For selv der en ikke finner noe galt på forhånd, er en ikke automatisk på trygg grunn. Og risikoen for at noe går galt, er høyere i noen land og i noen sektorer enn i andre. Det er ingen grunn til å være naiv når aktører i korrupsjonsherjede land krever betaling til ymse idealistiske prosjekter.

Det siste bør også påtroppende konsernsjef Anders Opedal legge seg på minne. Equinors profil tilsier mindre kontroversielle prosjekter i fremtiden. Da ville det ikke se så dumt ut å konsentrere hovedtyngden av de fremtidige olje - og gassprosjektene i politisk transparente land. Inkludert på eller nær norsk sokkel.

Samtidig har Opedal også fått et klart mandat om å gjøre Equinor grønnere og mer fornybart. Som milliardsalget utenfor USAs kyst viser, mangler det ikke på muligheter internasjonalt. Gjerne også i land fattige på olje, men som er desto mer sultne på billig fornybar energi.

Da er det er også fullt mulig å finne utviklingsland som går mange av de oljerike en høy gang i sitt arbeid med antikorrupsjon. En skal slett ikke se bort fra at det i tillegg kan gi en bedre langsiktig avkastning på investeringen.

Her kan du lese mer om

  1. Equinor i Angola
  2. Kommentar
  3. Sonangol
  4. Equinor
  5. Luanda
  6. Angola
  7. Olje- og energidepartementet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

  2. Omdømmerisikoen for både Norge og Equinor bør tas opp til bred diskusjon

  3. Equinor-sjefen om Angola-avsløringene: – Jeg skal innrømme at det er en ubehagelig sak

  4. Annonsørinnhold

  5. Må svare om Equinors Angola-betalinger etter E24-saker

  6. Betalt innhold

    Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget