FJORÅRET VAR DET 5. VARMESTE, MEN...: Ingen global temperaturøkning på 11 år

Den globale oppvarmingen har flatet ut, konkluderer amerikansk klimaforsker.

SATELITTDATA: Ifølge data fra Nasa-satelitten Aqua, har det ikke vært noen global oppvarming på 11 år. For større og «ren» graf, klikk grafen i spalten til høyre.(Graf: Dr. Roy W. Spencer)

Michael Cameron
Publisert:,

- Selv om store variasjoner i de globale årlige temperaturene - som vist i grafen - gjør det vanskelig å si noe eksakt om de langsiktige trendene, viser et løpende 25 måneders gjennomsnitt at det ikke har vært noen signifikant økning i temperaturen det drøye siste tiåret, skriver Ray Spencer på sin personlige hjemmeside.

Spencer er forsker ved Universitetet i Alabama, men er mest kjent som en pioner innen satelittmålinger til bruk i klimaforskning. Spencer er også en ledende person for Nasas Aqua-satelitt, som er en av to satelitter som i dag brukes til temperaturmålinger i klimaøyemed.

Spencer drar sine konklusjoner selv etter at et annet av verdens fremste klimaforskningssentre - Hadley Center i Storbritannia - skriver at 2009 sannsynligvis var det 5. varmeste året i moderne tid.

Dette tilsynelatende paradokset kan forklares med at temperaturen på jorden steg markant på 90-tallet, og selv om det deretter har flatet ut vil små svingninger gjøre at enkelte år fremstår som noen av de varmeste i moderne tid (som i praksis betyr 1850, da pålitelige målinger først startet).

Klimamodellene fungerer ikke

- Jeg mener vi allerede nå kan si at klimamodellene slik de benyttes i dag er falsifisert. De fungerer ikke. Klimapanelet har operert med en 90 prosents sannsynlighet i sine beregninger av fremtidig temperaturutvikling. Disse er ikke på noen som helst måte matematisk beregnet, men har et betydelig element av skjønn. Men globaltemperaturen er jo nå allerede i ferd med å falle utenfor den stigningen klimapanelet har spådd, sier Ole Henrik Ellestad, som mener konklusjonen er åpenbar.

- Modellene må endres, slik at de tar høyde for solens påvirkning i større grad enn i dag - at bidraget fra de viktige skyene tas med og at de tar høyde for effekter fra jordrotasjon og andre varierende faktorer som også påvirker klimaet i vesentlig grad, sier Ellestad.

Professoren, som også er tidligere direktør i Forskningsrådet og forskningsdirektør ved Sintef i Oslo, har i lengre tid uttrykt skepsis til de "etablerte sannhetene" om de menneskeskapte klimaendringene.

En kaldere periode

- Det er mange fenomener som nå er veldokumenterte som påvirker klimaet, men som i liten eller ingen grad er tillagt vekt i klimamodellene og av FNs klimapanel, sier Ellestad som blant annet peker på det siste tiårs gradvise utflating og nedgang i global temperatur.

- Vi kan ikke si noe om de generelle temperaturene på jorden som følge av kuldebølgen, men det er interessant å merke seg at de kan skyldes et fenomen som IPCC ikke har tatt høyde for. Endringer i jordrotasjonen gjør at vi får et endret vindmønster der vindene nå i større grad blåser langs lengdegradene – en kald fase - og mindre langs breddegradene – en varm fase. Dersom dette, som spådd, er et vedvarende fenomen, er vi nå fra årtusenskiftet gradvis gått inn i en kaldere fase, sier Ellestad.

Han peker samtidig på at solaktiviteten har endret seg de siste årene, og at det har bidratt til at oppvarmingen nå har stoppet opp.

- Sola og jordrotasjon er to selvstendige forhold som nå begge peker mot at det går mot en kaldere periode. Men klimamodellene fanger ikke opp disse i det hele tatt, sier Ellestad.

- Som ventet

- Temperaturkurven har flatet ut - det er ikke noen tvil om det. Men det er heller ikke noe unormalt, sier direktør Pål Prestrud ved Cicero, som er en forskningsstiftelse ved Universitetet i Oslo.

- Ser vi 50-60 år tilbake i historien finner vi minst to perioder med lignende utflating. Vi kan ikke forklare hvorfor dette skjer, men det er noe det forskes masse på for øyeblikket, sier Prestrud.

Prestrud mener klimaforskerne nå står overfor en pedagogisk utfordring.

- Det er ingen tvil om det, sier Prestrud.

Vil ikke spå

Mens Ellestad mener klimamodellene allerede har spilt fallit, mener Prestrud at det er for tidlig å konkludere slik. Han ønsker heller ikke å si noe om hvor lang tid det må ta før klimamodellene må sies ikke å være til å stole på.

- Det er er et godt spørsmål, men jeg vil være forsiktig med å si noe om det. Forskningen viser at vi godt kan få perioder med opptil 15 år uten vesentlig temperaturstigninger, men når temperaturen først øker vil den øke raskere igjen, sier Prestrud.

For flere nyheter - les E24.