Torger Rød styrer utbygginger for 370 milliarder: – Jeg har ikke sett en slik prosjektportefølje på 20 år

Da oljemessen ONS ble avholdt forrige gang var mange av prosjektene til Equinor rett og slett ikke gode nok, sier prosjektdirektør Torger Rød. To år senere er prislappen på prosjektene som har blitt vedtatt siden den gang nesten halvert og aktiviteten er på topp.

70 PROSENT NORSK: Etter kritikken for noen år siden om at for mange kontrakter gikk til Asia, har hele 70 prosent av de nåværende kontraktene fra Equinor gått til norske leverandører. Her er prosjektdirektør Torger Rød (i midten) avbildet under en kontraktssignering med Kværner-sjef Jan Arve Haugan (t.h.) og olje- og energiminister Terje Søviknes i februar.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Med en portefølje av vedtatte prosjekter under utvikling og bygging verdt 370 milliarder kroner har Torger Rød, prosjektdirektør i Equinor, en av de mest innflytelsesrike jobbe i Olje-Norge.

Valgene han og resten av prosjektavdelingen i Equinor tar former ikke bare måten mange av de største funnene på norsk sokkel utvikles og bygges ut, men det får også konsekvenser for hele den globale leverandørindustrien.

Aktiviteten i prosjektavdelingen er på et historisk høyt nivå i Equinor om dagen, noe som i stor grad skyldes at selskapet de siste årene har klart å forenkle og forbedre en rekke prosjekter slik at de ble lønnsomme og kunne godkjennes.

– Samler jeg opp porteføljen vi har nå og ser på den opprinnelige prislappen er capex (utbyggingskostnaden, journ.anm.) redusert med 48 prosent i snitt. Mange av prosjektene hadde ikke blitt noe av med de kostnadene som var, sier Rød til E24.

Han peker på at det særlig siden 2016 har skjedd mye, og at Equinor bare i 2017 godkjente utbygginger for totalt 97 milliarder kroner, inkludert Johan Castberg, Snorre Expansion og oppgraderingen av Njord-feltet. Dette utgjorde rundt en tredjedel av alle olje- og gassutbygginger som ble vedtatt i fjor internasjonalt.

Mandag starter den store oljemessen ONS i Stavanger, og siden forrige konferanse i 2016 har Rød og Equinor også satt i gang utbyggingene av Askeladd, Troll fase 3, Trestakk, Bauge og Snefrid Nord, i tillegg til de tre prosjektene nevnt over.

– Det er smått fantastisk det som har skjedd siden 2016, sier Rød, og legger til at han aldri i sine 20 år i prosjektavdelingen i Equinor har sett en lignende portefølje.

Her er noen av prosjektene som nå er under utbygging på norsk sokkel:


Johan Sverdrup fase 1: Oppstart slutten av 2019
Johan Castberg
Oseberg Vestflanken 2: Brønnboringen pågår og produksjonen skal starte denne høsten
Oppussingen av Njord A for å forlenge levetiden med nye 20 år
Martin Linge (Skandalefeltet som Equinor tok over fra Total har forventet oppstart i 2019, og Torger Rød sier at det snart vil komme mer detaljer om fremdriften).

Utenlands pågår byggingen av Mariner i Storbritannia og Peregrino II i Brasil.

På listen over mulige fremtidige prosjekter finner vi utbyggingen Krafla/Askja og Alvheim Nord i samarbeid med Aker BP. Torger Rød ville ikke gi noe mer detaljer om når et konsept kan forventes siden partene ikke har klart å bli enige så langt.

Les også

E24-podden besøker gigantfeltet Johan Sverdrup: – Dette er Europas største industriprosjekt

– Flere av prosjektene var ikke gode nok

Samtidig som det er full aktivitet nå og en oljepris på 75 dollar fatet, peker prosjektdirektøren at man ikke må langt tilbake i tid før bildet så helt annerledes ut:

– I 2016 var det lav oljepris og et krevende bilde fordi flere av prosjektene ikke var gode nok med daværende oljepris. Vi har sett en formidabel forbedring i prosjektene, inkludert forbedringen innen boreeffektivitet, og det er det som gjør at vi nå har så mange prosjekter under bygging nå, sier han.

– Jeg vil hevde vi har klart å satse motsyklisk i motsetning til mange andre, sier Rød.

Besparelsene på de forskjellige prosjektene varierer, men satellitten Trestakk og gigantfeltet Johan Castberg er kanskje to av de tydeligste eksemplene. Her ble prislappen kuttet henholdsvis fra 10 til 5,5 milliarder og fra rundt 100 til 49 milliarder før man valgte å trykke på knappen for utbygging.

– I tillegg har vi jo økt de estimerte utvinnbare ressursene fra de nye prosjektene med 15 prosent, som sammen med reduserte kostnader gir en formidabel forbedring, sier Rød.

Kontrasten til de nyeste prosjektene på norsk sokkel er også stor til de mange plattformene som ble bestilt fra asiatiske verft utover på 2000-tallet. Rystad Energy beregnet at forsinkelse og overskridelsene på disse verftene kostet oljeselskapene og samfunnet 70 milliarder kroner. De påpekte samtidig at Equinor og norske oljeselskap hadde langt bedre kontroll enn de utenlandske oljeselskapene.

Selv om det kan være lett å la seg rive med når oljeprisen nå har steget igjen, sier Torger Rød at man rett og slett ikke kan tillate seg å bli revet med igjen.

– Jeg vil si at vi som bransje er mer «i form» enn vi var i 2016. Det har skjedd en livsstilsendring, og den gleden vi ser at å hele tiden klare å få til forbedringer må vi klare å beholde, fortsetter han.

Han roser norsk leverandørindustri for det de har fått til, og peker på at det er deres egne forbedringer som er grunnen til at hele 70 prosent av kontraktene til prosjekter vedtatt siden 2016 har gått til norske leverandører.

– Norsk leverandørindustri har deltatt i forbedringsarbeidet og vist seg å være konkurransedyktige, sier han.

Les også

Optimisme før oljemessen ONS i Stavanger: Så høyt kan oljeprisen gå

Ser tegn til prispress – noen steder

For å sikre at det fortsatt vil være prosjekter i fremtiden som er lønnsomme nok til at de blir vedtatt, så er man nødt til å unngå en ny kostnadsspiral på norsk sokkel og i oljenæringen globalt.

Konsernsjef Eldar Sætre har selv vært åpen på at han følger nøye med på kostnadsnivået nå som det går bedre i bransjen, og at han tror det blir minst like krevende å holde de i sjakk, som det var å kutte dem.

Som E24 skrev i juli økte kostnadene til Equinor i andre kvartal, men selskapets finansdirektør Hans Jakob Hegge avviste at kostnadene i kvartalet representerte et nytt kostnadsnivå fremover.

– Nå som det er litt bedre tider igjen, merker ser dere noe tegn til at kostnadene presser seg oppover igjen noe sted?

– Dette er jo noe vi alltid må følge med på, og vi ser at etterspørselen begynner å øke i enkelte segmenter, sier Rød.

Prosjektdirektøren mener man må skille kostnadsbildet i to: Det ene er kostnadene på knyttet til konsepter, løsninger og omfang av prosjektene, som er noe Equinor og leverandørene kan påvirke selv. Det andre er prisene på det faktiske utstyret som leveres, eller rater på skip og rigger, noe de har mindre kontroll på.

Et eksempel på dette er ifølge Rød utstyrspakker til rigger og plattformer, som leveres i et globalt marked, hvor prisene derfor vil påvirkes av aktivitetsnivået i hele oljenæringen globalt.

– Det vi kan gjøre er å ha fokus på de faktorene vi kontrollerer selv, nemlig å finne de beste og mest effektive utbyggingsløsningene hele tiden, sier han.

Her bruker han Johan Castberg-feltet som eksempel. Der ble konseptet kraftig forenklet, dreneringsstrategien endret og antallet brønner redusert fra 43 til 30. Prislappen på feltet ble halvert fra om lag 100 til 49 milliarder kroner.

– Selv om markedet og kostnadene på enkelte ting kan øke, vil en slik reduksjon i antall brønner uansett gi varige lavere kostnader i hele feltets levetid. Slik må vi fortsette å tenke, sier Rød.

Les også

Ferske oljetall fra SSB: Duket for investeringsvekst i 2019

Store prosjekter ute – mindre prosjekter hjemme

Samtidig som det nå er ganske høy utbyggingsaktivitet på norsk sokkel, har flere i næringen påpekt at det trengs flere store funn snart hvis det ikke skal bli en byggestopp på midten av 2020-tallet.

Etter at utbyggingen av Johan Sverdrup og Johan Castberg er det med unntak av Krafla-Askja-utbyggingen i Nordsjøen ingen flere store nyutbygginger igjen i Norge i Equinor-porteføljen per i dag.

– Er det et skift på gang mot utlandet i prosjektporteføljen når det kommer til store prosjekter?

– Norsk sokkel er jo ryggraden i Equinor, men av de store prosjektene som står foran oss så er det ingen store greenfield-prosjekter på norsk sokkel, sier Rød, og fortsetter:

– Har dere nok funn i banken til at det blir en jevn takt med utbygginger også fremover?

– En del funn må fortsatt gjøres, men vi har stor tro på å bruke eksisterende infrastruktur på denne måten fordi det gir god lønnsomhet slik vi ser det, sier Rød.

– Ser man litt inn i krystallkulen på norsk sokkel vil det blir flere prosjekter med levetidsforlengelser og tilkoblinger av satellitter også fremover, legger han til.

Han trekker blant annet frem at de jobber med hvordan de kan utvikle både Troll- og Snøhvit-feltene videre.

– Mitt mål og ønske er at vi har en jevn strøm av slike prosjekter fremover.

Blant de store utbyggingene ute er det tatt en såkalt DG1-beslutning (at man går fra en kommersiell vurdering til å gå videre til en teknisk utvikling av prosjektet) på Bay du Nord i Canada og Carcará i Brasil.

Nettopp Brasil blir stadig viktigere, for i tillegg til nyutbyggingen på Carcará, skal Equinor og ferdigstille andre fase av Peregrino-feltet deres og sette i gang prosjektet for økt utvinning på Roncador-feltet. Torger Røds sjef, Margareth Øvrum, tar snart over som Brasil-sjef, og hun har kalt landet et lite nytt norsk sokkel for Equinor.

– Av de store prosjektene deres utenlands, hva er det som er mest krevende med dem?

– Noen er på dypt vann, men der vil jeg si at Aasta Hansteen-feltet (det nye gassfeltet som blir Norges dypeste felt, journ.anm.) var en viktig milepæl for oss der vi fikk mye erfaring, sier Rød og fortsetter:

– I tillegg snakker vi jo om virkelig store prosjekter, der vi virkelig får tatt i bruk vår kompetanse for fullt. Det blir i hvert fall ikke kjedelig å være prosjektdirektør i Equinor fremover.

Les også

Norsk selskap kom gjennom nåløyet i Equinors gründerjakt

Les også

– En situasjon vi følger nøye med på

Les også

– Skulle vi utviklet dette selv ville det tatt mange år

Her kan du lese mer om

  1. Equinor
  2. Oljebransjen
  3. ONS

Flere artikler

  1. Disse feltene skal levere Equinors vekst

  2. Rekordrask utbygging for Equinor

  3. Har funnet mer olje ved Johan Castberg

  4. Annonsørinnhold

  5. Nå er byggingen av det neste store norske oljefeltet i gang

  6. Betalt innhold

    Equinor bruker 7,8 milliarder på å bygge ut Norges største felt