Norge produserte mer olje i fjor: Men CO₂-utslippene gikk ned

Ferske utslippstall for norsk sokkel viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom hvor mye olje som utvinnes og hvor mye CO₂ som slippes ut i prosessen. En oppsving i oljenæringen i årene fremover kan imidlertid snu den positive utviklingen.

GIGANTEN HJELPER PÅ KLIMASTATISTIKKEN: Når Johan Sverdrup-feltet kommer i produksjon mot slutten av 2019 vil det etter hvert stå for rundt en fjerdedel av all norsk petroleumsproduksjon. Siden det drives med strøm fra land, vil feltet bidra til å gi norsk oljeproduksjon et realt klimakutt.

Foto: Statoil
  • Marius Lorentzen
Publisert:

– I fjor så vi at produksjonen økte, mens klimagassutslippene gikk noe ned. Det har delvis med oppstart av nye felt å gjøre, samt mindre aktivitet av mobile rigger, sier Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk Olje og Gass.

Oljenæringens bransjeorganisasjon er nå klare med den årlige miljørapporten der man får en detaljert oversikt over utslipp av klimagasser, kjemikalier og annet til luft og sjø.

Rapporten er ganske unik fordi man får en detaljert oversikt ned på felt-nivå, noe som er vanskelig å få tak i ellers i verden.

Hildegunn Blindheim, klima- og miljødirektør i Norsk Olje og Gass\

Foto: Norsk Olje og Gass

Det er viktig å merke seg at CO₂-utslippene som rapporteres er beregnet fra selve produksjonen og prosesseringen her til lands. Forbrenningen av olje, gass eller raffinerte produkter som stammer fra Norge «bokføres» i klimaregnskapet til det landet som forbruker det.

Etter en bunn i 2011 med 12,3 millioner tonn, økte CO₂-utslippene fra norsk sokkel frem til 2015 da de nådde 13,5 millioner tonn. I 2016 falt de imidlertid til 13,3 millioner tonn, ifølge rapporten.

SSB opplyser i sine foreløpige tall (se faktaboks) at utslippene fra oljenæringen falt med 1,6 prosent i fjor til 14,9 millioner tonn. Det utgjør 28 prosent av Norges totale utslipp, ifølge byrået.

Ser man på CO₂-tallene per produserte enhet, så har utslippene ligget relativt stabile siden 2007 i Norge, med en svak nedgang fra 2013.

2012 var også bunnåret for norsk oljeproduksjon de siste 10 årene, ifølge tall fra rapporten, og siden den gang har netto oljeproduksjon økt fra 89,2 til 94,1 millioner standardkubikkmeter.

Netto gassproduksjon har i perioden økt marginalt fra 113,1 til 114,6 millioner standard kubikkmeter. Kondensatproduksjonen har blitt mer enn halvert siden 2012 fra 4,6 til 2,0 millioner kubikkmeter.

Mer leting kan øke utslippene igjen

En del av forklaringen bak utslippskuttet i fjor er at det var mindre leteaktivitet med borerigger. Det bidro både til lavere CO₂- og NOx-utslipp.

– Får vi en økning i leteaktiviteten igjen med vil nok utslippene fra denne aktiviteten øke, men selskapene jobber aktivt med tiltak for å redusere utslippene fra mobile rigger, sier Blindheim.

Det inkluderer både tiltak for å energieffektivisere og ta i bruk ny teknologi ved bestilling av nye rigger.

– I årene fremover vil bransjen også se på mulighetene for å ta i bruk hybridteknologi, som ved hjelp av batterier kan ta unna forbrukstoppene for generatorene, sier Blindheim.

Et hett diskusjonstema de siste årene har vært elektrifisering av felt på norsk sokkel. Det er ofte en kostbar investering, men som gir store besparelser i utslipp.

Ettersom gasskraften på et felt står for 80 prosent av utslippene (sikkerhetsfakling utgjør bare noen få prosent), så fører tiltak på plattformens energiforsyning og -forbruk til store utslag. Ettersom norsk sokkel er en del av kvotepliktig sektor, slik at oljeselskapene må kjøpe kvoter for det de slipper ut av klimagasser, så betyr ikke kutt i Norge automatisk at det kuttes totalt sett:

– Går utslippene ned på sokkelen frigjør det klimakvoter i EUs marked. Så selv om utslippene i Norge da går ned, gjør de ikke nødvendigvis det i Europa samlet sett, sier Blindheim.

Et av feltene som blir elektrifisert er det gigantiske Johan Sverdrup-feltet. Når det står ferdig i slutten av 2019 vil det etter hvert produsere om lag 500.000 fat per dag. Det vil fort utgjøre en fjerdedel av produksjonen på norsk sokkel. I tillegg til Sverdrup skal også de tre andre feltene på Utsirahøyden kobles på strømforsyningen.

– Når Sverdrup settes i produksjon med kraft fra land vil det kunne produsere med langt lavere utslipp, sier Blindheim.

– Er elektrifisering den eneste farbare veien på sikt for å kutte utslipp fra feltene på sokkelen?

– Ikke hvis vi snakker om felt med 5 til 10 år igjen, for eksempel. Men vi ser at også denne typen felt har gjort mye bra. Hvis man for eksempel har tre gassturbiner i startfasen, og reduserer til én eller to senere i produksjonsperioden, så kan det være en god løsning og redusere utslipp betydelig. Men hvilke tiltak som fungerer best for å redusere utslipp vil variere fra felt til felt.

Grafen viser antall kilo CO₂-ekvivalenter som er slippes ut per tonn oljeekvivalent man produserer. Norge ligger i tet (stiplet lyseblå linje) rett bak Midtøsten.

Foto: Illustrasjon: Norsk Olje og Gass

Norge vil ha ut mest mulig olje – det er også mest energikrevende

Samtidig som man fra politisk hold ønsker å kutte klimautslipp både i oljenæringen og på land i Norge, er det også en ønsket politikk å utvinne mest mulig av ressursene fra hvert enkelt felt.

Isolert sett strider dette med ønsket om å få ned utslippene, fordi det er mer og mer krevende å hente ut de siste dråpene. Såfremt et felt ikke er elektrifisert vil CO₂-utslippene dermed øke per produserte enhet.

Hildegunn Blindheim i Norsk Olje og Gass forteller at de fleste store feltene på norsk sokkel har et utslipp per produserte enhet som ligger under gjennomsnittet, men at det er noen få store og gamle felt med lite resterende ressurser som løfter opp utslippsgjennomsnittet.

Utslippene på gamle felt i slutten av levetiden sin øker hovedsakelig fordi man produserer mer og mer vann og mindre olje fra reservoarene, og at produksjonen blir mer energiintensiv jo mer man henter opp.

Blindheim peker også på at produksjonen av vann gikk ned i fjor, selv om oljeproduksjonen steg, og peker på at bransjen jobber med å finne måter å redusere vannproduksjonen på.

– De eldre feltene har gjerne også de minst effektive gassturbinene (som produserer strøm til plattformene, journ.anm.), sier hun.

– Trengs det større nye funn inn på sokkelen for å hindre at utslippene øker?

– Olje- og gassfeltene produserer jo gjennom sin levetid mindre og mindre, og det er en ønsket politikk å få ut mest mulig av ressursene, samtidig som det også kommer inn nye funn. Så vi mener at man må finne gode løsninger i alle livsfasene til et felt. Det må også til for å få det samlede snittet for norsk sokkel til å gå videre ned, slik vi ønsker.

Hvor på norsk sokkel oljen og gassen utvinnes har relativt lite å si for utslippene, for den oljen vi har i Norge er relativt lett på hele sokkelen, ifølge Blindheim.

– Oljeproduksjonen i Norge har falt siden 2000, men har nå stabilisert seg og er ventet å stige noe mot 2020. Kan vi fortsatt klare å kutte utslippene da?

– Siden 2012/2013 har vi sett at CO₂-utslippene har gått sakte, men sikkert ned, og det er satt konkrete mål i bransjen for hvordan vi skal effektivisere produksjonen frem mot 2030 for å kutte utslippene. Målet er at vi skal fortsette trenden, selv om vi har felt som blir eldre.

Vil ha flere land på rapporterings-banen

Det har lenge vært et mantra at norsk olje- og gassproduksjon har blant de laveste utslippene i verden per produserte enhet. Det har imidlertid vist seg at det blant annet er felt i Saudi-Arabia som produserer enda mer effektivt. Problemet er imidlertid at det er få land som rapporterer utslipp offisielt og like spesifikt som i Norge.

– Er det noen fremgang i antall land som rapporterer offisielle utslippstall?

– Ikke det vi ser per i dag. Det finnes regionoversikter, men ikke gode oversikter for enkeltlandene, sier Blindheim.

Klima- og miljødirektøren i Norsk Olje og Gass tror dette vil endre seg i forbindelse med Parisavtalen for klimapolitikk, fordi denne vil kreve at landene rapporterer mer detaljert enn i dag.

Tall som Rystad Energy har utarbeidet konkluderer fortsatt med at Norge er blant de ledende aktørene og at norsk sokkel har halvparten av utslippene av gjennomsnittet globalt. Det er Emiratene og Saudi-Arabia som slipper ut mindre per enhet enn Norge.

– Noen land i Midtøsten ser ut til å ha noe lavere utslipp per produserte enhet enn Norge, men Norge er på verdenstoppen når det kommer til lavest utslipp, sier Blindheim.

– Saudi-Arabia kommer godt ut fordi de har store og effektive felt som er lett tilgjengelige, både på land og offshore. Gitt oljens plassering kommer Norge nesten overraskende godt ut siden våre ressurser er vanskeligere å komme til enn deres, sier Blindheim, som også mener den strenge reguleringen og bransjens eget arbeid er viktige forklaringer.

Hun peker også på at bare 20 prosent av produsentene rapporterer om utslippene sine i Midtøsten per i dag.

– I Norge rapporteres alt, og det er derfor vi har så god oversikt. Det må også til, for skal vi få til utslippsreduksjoner må vi vite hva startpunktet er og kartlegge hvilke tiltak som kan gjennomføres på hvert enkelt felt.

Les også

Rekordhøye veddemål på oljeprisfall: – Markedet har mistet troen fullstendig

Les også

Nye tall fra Statoil: Så mange skal jobbe med Johan Castberg

Les også

Statoil er klare for milliardutbyggingen av Snefrid Nord

Her kan du lese mer om

  1. Norsk olje og gass
  2. Klima
  3. Olje og gass
  4. Fornybar energi
  5. Forbrukerspørsmål
  6. Energi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Får CO2-utslipp tross strøm fra land: Så stort blir Johan Sverdrups utslipp

  2. Blar opp for utslippskutt i oljen

  3. Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri

  4. Annonsørinnhold

  5. MDG vil opprette nytt CO2-fond: Frykter at Equinor tømmer Enova

  6. Vil investere 50 milliarder på 10 år for å nå klimamålet: Utslippsversting kan bli fullelektrisk