Mange har påpekt at alvoret var større i Glasgow enn på tidligere klimatoppmøter, skriver kronikkforfatteren. Her ser vi Glasgow-møtets leder Alok Sharma i det sluttuttalelsen ble vedtatt.
Strømprisene

Koden er knekt, nå må politikken følge etter

Teknologien vi har nå, kan mer enn halvere utslippene innen 2030.

  • Sigrun Gjerløw Aasland
    Sigrun Gjerløw Aasland
    Daglig leder i ZERO
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Et klimatoppmøte er over. Det er lett å ønske seg andre resultater, større forpliktelser og bedre utsikter til å løse klimakrisen. Likevel, etter Glasgow står målet om å holde global temperaturøkning under 1,5 grader fortsatt fast. Allerede neste år skal toppene møtes igjen, med forsterkede mål. Norge må gjøre enda mer enn andre land, og fortere, fordi noen land ikke kommer til å klare å gjøre like mye, like fort.

Det er lett å miste av syne hva målene egentlig betyr, og enda lettere å miste håpet om at de kan nås. Er det noen vits i å gjenta et mål om 1,5 grader, når faktiske løfter og politikk bare tar oss et sted mellom 1,9 og 2,7? Gir det i det hele tatt mening å komme sammen, år etter år, og love hverandre å levere på noe som nesten virker uoppnåelig?

Sett denne? Forskernes dom over Glasgow-avtalen: – Forstår at Thunberg er sint

Så absolutt. Og det er mulig å komme i mål. En ting vi kan droppe, er debatten om hvilke klimatiltak vi skal prioritere. Da EU-kommisjonens president i sommer la frem EUs klimapakke Fit for 55, understreket hun at pakken ikke var å forstå som en meny. Skal målene nås, må alt gjøres. Den som vil ta noe ut, må legge noe annet inn. Slik må vi også tenke i Norge. Klimakur 2030, som ble lagt frem i januar 2020, med 1196 sider mulige norske klimatiltak, er ingen meny. Skal vi komme i mål, må vi gjøre alt som står der. Og litt til.

Mange har påpekt at alvoret var større i Glasgow enn på tidligere klimatoppmøter. Det er selvsagt viktig og bra. Men mye viktigere er dette: Vi har kunnskapen, teknologien og løsningene som trengs.

I årene som kommer, må vi fortsatt forske på, og utvikle, nye klimaløsninger i høyt tempo. Men vi kan ikke vente på det neste, selv om det kanskje blir litt bedre. Hver dag vi venter, fylles atmosfæren opp med mer CO2. Dessuten må nye løsninger brukes for å videreutvikles. Vi har teknologien til å halvere utslipp før 2030. Og vi skal utvikle den som tar oss helt til null. De grønne løsningene er som oftest fortsatt dyrere enn sine fossile alternativ. Blant annet fordi teknologiene er umodne og mangler skala. Men de finnes, og gir store muligheter til raske utslippskutt.

Les også: Tunberg oppsummerte det slik: «bla, bla, blah...»

Her er tre grep regjeringen kan gjøre nå:

  • For det første må vi i industrien bytte ut fossil gass med hydrogen, erstatte dagens bruk av fossilt kull med biokarbon, og vi må fange og lagre CO2 fra fabrikker og avfallsanlegg. Hvis Norge for alvor setter fart på elektrifisering, biokarbon og negative utslipp gjennom karbonfangst- og lagring, har vi i ZERO beregnet at det er mulig å kutte 6 millioner tonn CO2 i industrien innen 2030. Alt dette koster selvsagt. Derfor bør SV få gjennomslag for sitt forslag om en produksjonsavgift på olje og gass, en avgift som kan gi 21 milliarder kroner til klimatiltak. Det handler om at den som slipper ut CO2, få et større ansvar for å ta CO2 tilbake.
  • For det andre, nå er det vanlige lastebilers tur. I år er over 60 prosent av nybilsalget i Norge helelektrisk. Setter vi sammen en pakke av reguleringer, avgifter, infrastruktur og investeringsstøtte, virksom allerede fra neste år, kan vi fjerne utslipp fra tungtransport på vei. Vi er i ferd med å elektrifisere fergetransporten, og kysttransporten skal over på batterier og hydrogen. Fra 2040 sier store vareleverandører som IKEA og Amazon at de ikke lenger vil frakte varer på noe annet enn nullutslipp. Regjeringen må lovfeste klimakrav til alle sine sjøtransporttjenester og for alle ferger, bidra til å dekke merkostnader for utslippsfritt drivstoff, og bygge ladeinfrastruktur.
  • For det tredje, vi må bygge oss til null. Det betyr færre nye veier og hus og høyere verdsetting av areal. Det er fullt mulig å halvere utslipp fra veibygging, blant annet ved bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner, biobasert asfalt og resirkulert stål. Vi vet at vi kan lage bygninger som både i byggeprosess og levetid tar smarte materialvalg, produserer lokal energi, og bruker arealer effektivt. Skal vi halvere utslipp fra veier og bygg innen 2030, må myndighetene kreve rapportering av utslipp fra importerte materialer og stille krav om maksgrense på utslipp fra alle nye veier og bygg.

En mulig snublestein for alt dette, er mangel på kraft. Akkurat når vi skal bygge opp de nye grønne næringene, får mange bedrifter nå beskjed om at det ikke er strøm til dem. Derfor trenger vi flere industriparker- og klynger som tenker helhetlig og sirkulært, og bruker spillvarme og avfall. Vi må effektivisere strømmen vi har, men vi må også bygge ny kraft, og det haster. Skal vi elektrifisere, legge om til hydrogen og bygge nye grønne næringer, ligger vi an til å mangle opp 50 TWh med kraft i 2030. Legger vi sammen potensialet for sol, vann, vind og sparing, er dette også mulig å løse.

Teknologien blir aldri ferdig utviklet, men jobben begynner nå. Allerede neste år må utslippskurven få en knekk, om målene skal nås. Teknologien har knekt koden.

Nå må politikerne knekke kurven.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Politikk
  3. Teknologi
  4. Elektrifisering
  5. Strøm
  6. Karbonfangst
  7. Fossil

Flere artikler

  1. Klimatoppmøtet bør ta grep der markedet ikke duger

  2. Støre avviser oljepress etter «verstingpris»

  3. Vurderer Equinor og Statkraft til statlig hydrogenselskap

  4. Her kjører flest elbil: – Utenkelig for meg å kjøre en fossilbil nå

  5. Norge ble dagens Glasgow-fossil