Strømprisene

Slik vil Høyre og Ap unngå dyr strøm: – Vi må bygge ut mer fornybar energi

Oppgradert vannkraft, energisparing og havvind er ikke nok til å sikre kraftoverskudd og billig strøm frem mot 2030. Det vil også trengs noe vindkraft, mener landets to største partier.

Tidligere olje- og energiminister Tina Bru er nestleder i Høyre og partiets finanspolitiske talsperson i Stortinget.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Næringsliv, politikere og eksperter spør seg om Norge vil ha nok kraft og nett til å nå klimamålene og etablere ny industri frem mot 2030, eller om befolkningen må venne seg til høyere strømpriser.

Det er ventet økt kraftforbruk når Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. Samtidig har høsten vist at det kan bli svært dyr strøm hvis det ikke regner.

– Hvis vi skal være helt sikre på å ha kraftoverskudd og rimelig strøm, som den nye regjeringen har lovet, hva må vi gjøre da?

– Vi må bygge ut mer fornybar energi, sier nestleder Tina Bru i Høyre til E24.

– Og så må vi forklare at utvekslingskapasitet med utlandet er bra for forsyningssikkerheten vår. Vi må ha mulighet for å selge kraften vår når det er overskudd av den, eller så vil ingen bygge ut mer kraft. Og hvis man er skeptisk til inngrep i naturen i Norge, så er det bra å ha koblinger til land som faktisk bygger ut mer kraft, sier hun.

Nabolandene bygger mye fornybart

Norges naboland har store planer for grønn energi. Storbritannia skal bygge ut 40 gigawatt havvind innen 2030, som gir 160-170 TWh strøm årlig. Det er mer enn all norsk vannkraft.

Danmark planlegger en kunstig øy med 10 gigawatt havvind, som trolig kan levere rundt 40 TWh kraft i året innen 2033. Sverige har planer om å øke sin vindkraftproduksjon med 100 terawattimer (TWh) innen 2040-tallet, som tilsvarer to tredjedeler av Norges vannkraftproduksjon.

Bru mener også at det trengs bedre nett internt i Norge for å sikre bedre strømflyt mellom landsdelene. Statnett la nylig frem en plan om å oppgradere nettet for 60-100 milliarder innen 2030.

– Det er en grunn til at prisene er lave i Nord- og Midt-Norge, og det er fordi det er begrenset overføringskapasitet. Da kommer Statnetts inntekter fra utenlandsforbindelsene godt med, for de kan bidra å dempe oppgangen i nettleien som følge av økte investeringer, sier Bru.

Terje Lien Aasland (Ap) er leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Ap ønsker mer fornybart

Hvor mye Norges kraftforbruk vil øke fremover, kommer an på tempoet i det grønne skiftet og hvor mye ny industri som bygges.

NVE anslår 159 TWh forbruk i 2030, mens Statnett venter 172 TWh. Kraftproduksjonen er i dag på rundt 150 TWh i et normalår.

Terje Lien Aasland (Ap) er nyvalgt leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Han er enig med Bru i at det vil være behov for mer kraft og nett.

– Vi må ha bedre flyt av kraft internt i Norge, det er ganske vesentlig. Vi har kraft, men den er ikke alltid tilgjengelig der den trengs. Det går for sakte å bygge ut nett i dag, sier Aasland til E24.

– Vi må også bygge ut ny kraft, gjennom oppgradering av vannkraften og utbygging av vindkraft på land der den ikke er til skade for natur og miljø. Men det må skje fordi kommunene vil det, og det må falle inntekter tilbake på dem, sier han.

– Kan de høye strømprisene skape noe mer aksept for vindkraft, etter en periode med mye motstand?

– Det er vanskelig å spå følelsene og tankesettet rundt det. Men det er en illustrasjon på at man vil trenge mer kraft for å sikre kraftoverskudd og billig strøm i det grønne skiftet, sier Aasland.

– Må være ærlige

Tina Bru erkjenner at det er upopulært å bygge mer vindkraft på land, men påpeker at Solberg-regjeringen fikk på plass det hun mener er et bedre konsesjonsbehandlingssystem. I tillegg vil vertskommunene nå få mer tilbake gjennom en ny produksjonsavgift for vindkraft.

– Og så må politikerne være ærlige på sammenhengen mellom tilgangen på fornybar kraft, billig strøm og det å nå klimamålene. Vi kommer til å trenge mer kraft for å nå klimamålene. Men det trenger ikke være bare vindkraft, det kan også være vannkraft, sier Bru.

Hun understreker at målet med å øke kraftforbruket er å nå klimamålene og skape flere jobber.

– Hvis vi da ikke skal bygge mer produksjon og ikke ønsker økt overføring mellom landene, så kan det gi høyere strømpriser over tid, sier hun.

– Et luftslott

Norge trenger mer kraft enn det man får gjennom energisparing eller oppgradering av vannkraft, mener Bru.

– Du klarer ikke å hente mange TWh på vannkraft uten naturinngrep, sier hun.

Hun ser muligheter innen energisparing, men sier at det har skjedd ganske mye på dette feltet, og at energiintensiteten i økonomien er lavere enn før, selv om brutto nasjonalprodukt har økt.

– De som kommer med løfter om at alt ordner seg hvis vi bare blir flinkere på energisparing, det er et luftslott. Det er ikke å være ærlig med folk, sier hun.

– Havvind er et annet alternativ, men den strømmen vil koste 60 øre kilowattimen i 2030, ifølge energimeldingen. Er det da en løsning?

– Politikere som i dag peker på havvind som løsning på Norges kraftbehov de neste ti årene, er ikke redelige. Det er feil tankegang, og ikke fysisk eller praktisk mulig. Vi skal løfte havvind for å skape industrijobber, det er derfor dette haster, sier Bru.

– Så kan vi kanskje dra nytte av selve kraften i Norge hvis prisen faller nok utover 2030-tallet. Men det grenser til irrelevant å snakke om havvind som kraftleverandør nå, fordi kraften er for dyr, sier hun.

– Viktig med mer kraft

Heller ikke Aasland tror at energisparing, oppgradert vannkraft og havvind alene vil sikre Norge billig strøm.

– Det tror jeg ikke. Energieffektivisering er et vesentlig poeng, men det må komme i tillegg, sier Aasland.

– Skal vi sikre oss batterifabrikker og annen kraftforedlende industri med stort potensial, er det viktig med mer kraft inn i markedet. Oppgradering av vannkraften blir sentralt, og vindkraft kan også bygges ut der som kommunene ønsker det, sier han.

Mener det trengs noe vindkraft

– Hvis vannkraft, energisparing og havvind ikke er nok, hva ender vi opp med da?

– Vi ender med at vi må ha mer infrastruktur på plass og bruke nettet mer effektivt. Så må vi fortsette på det sporet vi er på innen vannkraft og utnytte ressursene bedre, og så må noen kommuner og lokalsamfunn akseptere noe vindkraft på land, sier Bru.

Noen partier mener at Norge bør droppe elektrifiseringen av sokkelen for å unngå stort forbruk av kraft fra land. Men det vil gjøre at man ikke når Norges klimamål for 2030, mener Bru.

– Det nasjonale målet er å kutte 50-55 prosent. Uten kraft fra land er det ikke mulig å oppnå, med mindre man stenger ned installasjoner på sokkelen. Det har en pris, det også, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Vindkraft
  3. Fornybar energi
  4. Vannkraft
  5. Kraftproduksjon
  6. Elektrifisering
  7. Havvind

Flere artikler

  1. Krever tiltak for å sikre nok strøm: – Nå ringer alarmbjellene

  2. Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett

  3. Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

  4. Støre og Vedums regjeringserklæring: «Kraftfulle tiltak» skal gi billig strøm

  5. Vil ikke stanse kraft fra land til sokkelen