Strømprisene

Statnett i fersk analyse: Dagens skyhøye strømpriser vil ikke vare

Statnett mener strømprisene gradvis vil falle til mer normale nivåer etter prissjokket i høst. – Dette er ikke den nye normalen, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett.

Dette er en av kraftlinjene som frakter strøm mellom Norge og Sverige.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Forventningene presenteres i en fersk analyse fra Statnett, som gir noen anslag for hva selskapet tror om utviklingen i kraftmarkedet frem til 2026.

Statnett driver de store linjene i kraftnettet, tillegg til Norges utenlandsforbindelser til land som Danmark, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Sverige.

– Høsten 2021 har vært spesiell. Dette er ikke den nye normalen, selv om prisen også i årene som kommer kan bli høyere enn hva snittprisen har vært de siste årene, sier Gunnar Løvås, konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, i en melding.

– Vi forventer at prisene gradvis vil falle til mer normale nivåer både i Norge og Europa, sier han.

Det blir altså likevel noe høyere priser enn nordmenn har vært vant til. De siste 20 årene har årssnittet for strømprisen i Norge normalt ligget på 20–40 øre kilowattimen, ifølge Nord Pool.

De siste månedene har prisen i sørlige prisområder i perioder ligget på over én krone kilowattimen. I desember er snittprisen så langt 1,38 kroner, mens det vanlige er om lag 40–50 øre.

Statnett venter at snittprisen de neste årene vil falle til rundt 20–30 øre kilowattimen for det nordlige Norge, mens prisen i sørlige deler av landet vil ligge på 50–60 øre kilowattimen innen 2026.

Slik ser Statnett for seg snittprisen på strøm i Norge fremover, målt i euro per megawattime. En pris på 50 euro per megawattime tilsvarer 51 øre per kilowattime.
Les også

Dyrere strøm i Sør-Norge fredag

Krevende å forklare dyr strøm

I høst og vinter har ekspertene i NVE og Statnett hatt en krevende jobb med å forklare nordmenn hvorfor strømprisene særlig i de sørligste prisområdene har skutt kraftig i været.

Dette har sammenfalt med at nye kabler er i drift til Tyskland og Storbritannia, der det har vært en stor andel eksport av strøm fra Norge, og lite import.

Så langt har Statnett og NVE forklart det høye prisnivået med at gassprisene i Europa er eksepsjonelt høye, og at CO₂-prisene har skutt i været. Samtidig har det blåst lite, og det er mindre vann i norske vannmagasiner enn vanlig.

En annen faktor som trekkes frem i analysen er begrenset kapasitet fra nord til sør i det svenske kraftnettet, og begrenset utvekslingskapasitet mellom Norge og Sverige. Dette bidrar enn så lenge til at prisene i nord er lavere enn i sør.

– Relativt ekstreme priser

– Vi venter at prisene vil falle i relativt nær fremtid. Det er relativt ekstreme priser nå, blant annet knyttet til gjeninnhentingen etter coronakrisen, sier Gunnar Løvås til E24.

Han tror prisene over tid vil normalisere seg til et nivå som i større grad avspeiler de fundamentale kostnadene for å produsere kull og gass.

– Får dere et forklaringsproblem når vi ser så ekstremt høye priser som smitter over hit?

– Det er vanskelig å forstå disse sammenhengene for folk som ikke jobber med kraft til vanlig. Men for dem som setter seg inn i hvordan markedet fungerer, så ser de at det er en rekke svært spesielle faktorer som gir disse høye prisene og den ekstreme situasjonen, sier Løvås.

– Men folk ønsker ikke at europeiske priser skal komme hit?

– Norge har vært en del av det internasjonale energimarkedet siden vi fikk den første koblingen til Sverige i 1960. Det har vært bred enighet om disse beslutningene, og vi har fått vesentlig lavere kostnader for kraftproduksjon enn det vi ellers ville hatt, sier han.

Han mener at det internasjonale energisamarbeidet har vært svært gunstig for Norge, og viser blant annet til rekordhøye gassinntekter.

– Norge har tradisjonelt vært ekstremt avhengig av gode handelsforbindelser med utlandet, sier han.

– Vi forventer også gradvis mer balansert handel på mellomlandsforbindelsene, der det blir import til Norge i perioder med mye vindkraftproduksjon i utlandet. Vi forventer fortsatt lavere snittpris i Norge enn i landene i Nord-Europa, sier Løvås.

Gunnar Løvås (i midten) er konserndirektør i Statnett, som driver det norske sentralnettet og utenlandsforbindelsene til land som Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Her sammen med konsernsjef Jannicke Hilland i Eviny (tidligere BKK) og markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.
Les også

Fjerde måned på rad med eksportrekord for Norge

Venter lavere kraftoverskudd

Statnett tror at Norges kraftforbruk vil øke kraftig de neste fem årene, fra om lag 139 TWh nå til 158 TWh i 2026. Samtidig kommer det inn lite ny kraftproduksjon.

Det betyr at kraftoverskuddet i et normalår kan falle fra 15 terawattimer (TWh) i 2021 til tre TWh i 2026, ifølge Statnett.

Et dilemma for Norge hvis man ønsker billig strøm er at det kan kreve at man dropper klimamålene og planene om elektrifisering og nye industrietableringer. Eller så må man bygge ut mer kraftproduksjon, noe som er omstridt.

– Den kanskje viktigste beskjeden fra Statnett i denne analysen er at det foreligger mange planer om økt forbruk, men det er nesten totalt fravær av prosjekter som kan levere ny kraft de neste fem årene, sier Løvås.

Det trengs ikke mer energi for å holde husene varme, men knyttet til klimamålene og nye industriplaner. Norge har tradisjonelt hatt billig strøm som et konkurransefortrinn, påpeker Løvås.

– Hvis Sverige bygger ut mye vindkraft og har stort kraftoverskudd og Norge ikke gjør det samme, så kan Sverige bli mer attraktivt for industriaktører, sier han.

– Norge trenger ny kraftproduksjon hvis vi vil beholde lederposisjonen i det grønne skiftet, sier han.

NVE opererer for øvrig med litt andre tall enn Statnett. NVE antar at kraftoverskuddet er på 20 TWh i et normalår, men vil falle til syv TWh innen 2030, ifølge en analyse fra i høst.

Slik ser Statnett for seg kraftbalansen i Norden fremover. Norges kraftoverskudd faller, mens Sveriges kraftoverskudd stiger og Danmark og Finland fortsatt vil ha kraftunderskudd. Samlet sett stiger Nordens kraftoverskudd dermed noe, tror Statnett.

Kull- og gasskraft setter prisen

Statnett peker på at en normalisering av prisene på kull og gass etter hvert vil senke de svært høye britiske og tyske strømprisene, som de anslår til rundt 56–61 øre kilowattimen i 2026.

«Videre vil de gjennomsnittlige prisene i tiden fremover preges av flere pristopper etter hvert som kjernekraft og kullkraft, inkludert brunkull, fases ut», skriver Statnett.

Så lenge fossile kraftverk setter kraftprisen i en høy andel av tiden har også prisen på CO₂-kvoter mye å si for strømprisene, påpeker Statnett. Selskapet tror prisbildet vil endre seg når det blir mer sol- og vindkraft.

I 2021 har det vært enorm prisvariasjon på strøm, fra priser nær null i perioder med mye sol og vind til svært høye priser i perioder der prisen blir satt av fossile kraftverk, påpeker Statnett. Mer normale priser på gass og kull vil dempe prisvariasjonen, tror selskapet.

«Denne ekstreme prisvariasjonen vil trolig ikke oppstå igjen, da CO₂- og brenselsprisene blir stadig mindre relevante for kraftprisen, når produksjonsmiksen får en stadig mindre andel av fossil kraftproduksjon», skriver Statnett.

Det betyr likevel ikke at de mer stabile prisene som har vært de siste tiårene vil komme tilbake, ifølge Statnett.

«Prisvariasjonen mot 2026 vil imidlertid blir langt høyere enn hva vi har sett historisk», skriver selskapet.

Vedvarende prisvariasjon på kontinentet vil føre til mer prisvariasjon over uken og døgnet også i Norden og Norge, tror Statnett.

Utfordringer i grønt skifte

Det grønne skiftet i Europa kan skape utfordringer for stabiliteten i prisene, ifølge Statnett.

Den nye tyske regjeringen vil øke utbyggingen av solkraft og vindkraft og fase ut kullkraften allerede innen 2030, mens målet tidligere var 2038.

«Raskere utfasing av termisk kapasitet og større satsing på sol vil føre til enda mer stramhet og høyere variasjon i kraftprisene», skriver Statnett.

De påpeker at den brå utfasingen av kullkraften og kjernekraften i Tyskland kan øke prisene, og anbefaler at utfasingen forutsetter kraftig økt kapasitet på blant annet fornybar energi og utvekslingskabler.

«Resultatene viser at en brå utfasing av store deler av kullkraftverkene er krevende når det skjer samtidig som alle kjernekraften snart er faset ut. Dette vil kunne gi betydelig høyere snittpriser i Tyskland, drevet av ekstremt høye pristopper i timer med stram effektbalanse», skriver Statnett.

«Utfasingen av kull og lignitt bør derfor skje gradvis etter hvert som mengden fornybar, kapasiteten på mellomlandsforbindelsene og fleksibilitetsløsningene tillater det. Storskala fleksibilitet i form av batteri og hydrogen bør på plass før det er mulig å legge ned mye av gasskraftverkene», skriver de.

Eksisterende (blå) og kommende (oransje) kraftutvekslingskabler mellom Norden og resten av Europa.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Kraftproduksjon
  3. Strøm
  4. Elektrifisering
  5. Strømpriser
  6. Statnett
  7. Vindkraft

Flere artikler

  1. Nord-Norge hadde billigst strøm i Europa i fjor

  2. Betalt innhold

    Strømprisen enkelt forklart

  3. Vil ikke begrense eksporten via utenlandskablene

  4. Statsråden om elektrifisering av sokkelen: – Gir isolert sett høyere kraftpriser

  5. Strømprisen avtar noe tirsdag