Ber kraftselskaper kutte fastpriser: – Bør kjenne sin besøkelsestid

Nytt fastpriskontrakt-regime hjelper, men hvor prisene havner avhenger av markedet, svarer bransjen.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik ber kraft- og strømleverandørene om å selge kraften til lavere fastpris enn i dag.
Publisert: Publisert:

Mange bedrifter sliter med høye strømpriser, men LO-leder Peggy Hessen Følsvik er ikke klar for å kreve økt strømstøtte til næringslivet.

Hun utfordrer i stedet kraftselskapene til å selge strøm til fastpris på mye lavere nivåer enn det de gjør så langt.

– Nå er det fastprisavtalene som blir det viktigste fremover, og det syns jeg næringsministeren har sagt på en veldig god måte, sier Følsvik til E24.

– Men er det godt nok? De snakker om 80 øre kilowattimen hvis du binder deg i syv år, som er det dobbelte av en vanlig pris?

– Nei, jeg mener at strømleverandørene bør kjenne sin besøkelsestid og legge på bordet ordninger som er bedre for bedriftene. Det har de full anledning til å gjøre, og det må de bare stille opp med, sier LO-lederen.

– Må ta sitt ansvar

Følsvik mener kraftselskapene må forhandle med bedriftene om bedre avtaler, og sier at kommunene som eier dem også er avhengige av at næringslivet går rundt.

– Det er de samme kommunene som får arbeidsledighetskø fordi næringslivet og bedriftene ikke ser seg tjent med å drive virksomhet. Så her må de også ta sitt samfunnsansvar, sier hun.

– Som kraftselskap vil du da tape mye penger sammenlignet med det du kunne gjort?

– Sammenlignet med det du kunne ha gjort, så er det jo helt klart. Med de strømprisene vi har nå, så er jeg helt enig i det. Men de må også ta sitt ansvar når vi står i en så krevende situasjon som det vi gjør nå. De får sette seg til bordet og forhandle, sier hun.

Les også

Bransjeforeninger om fastpris på strøm: – Fungerer ikke

– Fungerer veldig dårlig

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri har ikke tro på at fastprisene vil falle tilstrekkelig.

– Fastprissystemet fungerer veldig dårlig, i hvert fall for våre bedrifter, sier Lier-Hansen til E24.

– Skal du få en pris til å leve med, må du tegne en syvårskontrakt. Det å binde seg i syv år nå, det blir helt feil. Hadde du fått en fastpriskontrakt på tre år med den prisen du får på syv år, så ville det fungert, sier han.

Han tror ikke det hjelper å be kraftbransjen om å selge strøm billigere.

– Det tror jeg ikke noe på. Det ligger i kortene at de følger regelverket. Også fastpriser skal være konkurransedyktige og tilpasset markedssituasjonen. Da vil ikke de gi tilbud til næringslivet på tre år og fem år med priser som er lave nok, fordi de ikke vil være kommersielle sett fra kraftselskapenes synspunkt, sier Lier-Hansen.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri.
Les også

Ønsker felles kraftløft: – Har i realiteten bare ett år på oss

Ønsker statlig strømstøtte

Lier-Hansen mener staten må gripe inn for å løse floken for næringslivet, og gi strømstøtte.

– Her må det gjøres helt andre grep, hvis ikke så vil vi møte en bølge av permitteringer, sier Lier-Hansen.

– Hvilke ordninger?

– Det skal vi jobbe litt med, men det må bli en ordning som er mer lik den du har for husholdningene. Du må få en slags garanti om at du får støtte over et visst prisnivå, sier han.

– Tyskland har funnet en god modell, hvor de har låst prisen for tysk industri for om lag tre fjerdedeler av energiforbruket på visse nivåer, sier han.

Industrien i Tyskland får 70 prosent av sitt strømforbruk for maksimalt 13 cent (1,39 kroner) kilowattimen, og tilsvarende av gassforbruket sitt til maksimalt 7 cent (75 øre) kilowattimen, ifølge tyske myndigheter.

– Så må vi diskutere prisnivået på en eventuell slik ordning i Norge, sier Lier-Hansen.

Les også

Stordalen på vei inn til NHO-konferansen: – Har ikke sett mye på flybillettene til Sveits

Kan koste milliarder

Regjeringen har anslått at strømstøtten til husholdningene blir på om lag 70 milliarder kroner samlet for i fjor og i år. Lier-Hansen erkjenner at det vil koste milliarder hvis næringslivet får en lignende støtte.

– Det vil koste ganske mye, ja, sier han.

Han peker på at den norske staten også har stor ekstrafortjeneste på dyr strøm.

– Den tyske staten har måttet låne penger for å løse sine problemer, vi trenger ikke det. Vi har penger nok, det er bare snakk om å omfordele dem i en kort periode for å hindre at folk blir permittert. Da havner de på en annen del av statsbudsjettet, sier han.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Ingen raske løsninger

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) peker på at flere strømleverandører nå leverer fastpriser. Femårsavtalene har kommet ned mot 79 øre kilowattimen, nært spotprisen i NO1 før krigen i Ukraina

– Jeg har forståelse for at strømsituasjonen kan oppleves uforutsigbart og uoversiktlig for industrien. Dessverre finnes det ikke quick fix-løsninger i møte med energiknapphet., sier Vestre ifølge en e-post til E24.

– Vi har jobbet hardt for å få i gang fastprismarkedet. Det er under en måned siden de første strømleverandørene begynte å tilby fastprisavtaler. Det oppstår konkurranse og prisene blir stadig lavere.

– Fastprisavtalene vil gi mer forutsigbarhet for bedriftene i en tid hvor strømprisene er unormalt høye. Men det viktigste vi kan gjøre på lang sikt er å få fart på kraftutbyggingen. Vi har varslet en gigantisk havvindutbygging som vil nesten doble den norske energiproduksjonen, i tillegg til å skape mange nye industriarbeidsplasser og øke konkurransekraften i norsk fastlandsindustri.

– Krevende

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen er veldig positiv til fastprisavtaler, men kan ikke umiddelbart love mye lavere priser.

– Det er krevende å sette prisene på et lavt nok nivå. Vi bruker utrolig mye tid på å vurdere hvor lave priser vi kan tilby, og ønsker å tilby så gunstige priser vi kan. Men det må være innenfor det vi vurderer som markedsmessig, sier Rynning-Tønnesen til E24.

– Innenfor ditt mandat som sjef i Statkraft, er det mulig for deg å se bort fra det som er markedsmessig og sette en mye lavere pris av hensyn til samfunnsansvaret, slik LO ber om?

– Vi må handle innenfor de regelverkene vi er underlagt, og må tilby priser vi anser som markedsmessige. Og så legger vi oss så lavt vi kan innenfor de regelverkene, sier Statkraft-sjefen.

– Så det er ikke mulig for deg å si at for eksempel 30 øre er en bedre pris for norske bedrifter?

– Det er jo et vurderingsmessig spørsmål hva som er markedsmessig, det er ikke en strek eller linje eller ett enkelt tall. Men det er et ganske omfattende regelverk som regulerer hva vi kan tillate oss å gjøre. Dette er ikke en enkel oppgave, men vår filosofi er å tilby dette så gunstig vi kan innenfor reglene, sier han.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.

Prisene avhenger av markedet

Konsernsjef Steffen Syvertsen i Å Energi (tidligere Agder Energi) har forståelse for at dagens fastpriser ikke er lave nok for alle bedrifter.

– Vi har fått et nytt fastpriskontrakt-regime som hjelper. Og så ser jeg jo at fastpriskontraktene og det regimet vi har fått fra regjeringen har en del risiko i seg, både på volum og profil, sier Syvertsen til E24.

Å Energis datterselskap Entelios tilbyr fastpriskontrakter på kraft både fra Å Energi og fra Hafslund. Deres priser ligger om lag på nivå med andre aktører. Syvertsen tror fastpriser kan bli viktigere fremover.

– Det markedet som alltid har vært der – for det har alltid vært et velfungerende fastprismarked – det tror jeg kommer til å bli viktigere, sier han.

– Nå faller prisene, og de har falt ganske mye. Det betyr jo at vi vil kunne hjelpe kundene våre, vi som har store bedriftskunder gjennom Entelios og andre steder, med å få på plass fastpriskontrakter med mindre risiko i seg, sier Syvertsen.

– Nå er fastprisene på om lag 80 øre kilowattimen for syv år, hvor langt ned kan man komme?

– Det er veldig avhengig av hvordan markedet utvikler seg, sier Syvertsen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om