Krever ferger og hurtigbåter med lavutslipp: – Da skaper vi arbeidsplasser

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), næringsminister Iselin Nybø (V) og statsminister Erna Solberg (H) forteller om nye krav til ferger og hurtigbåter.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Regjeringen vil kreve lavutslippsløsninger for alle anbud på ferger innen 2023 og alle anbud på hurtigbåter innen 2025. Det opplyser statsminister Erna Solberg.

Dette er den første nyheten som slippes fra regjeringens klimaplan, som kommer i løpet av året. Regjeringen arbeider med sin klimaplan samtidig en stortingsmelding om maritim industri.

– Vi kommer til å stille krav om at man skal fase inn nullutslippsløsninger etter hvert som utviklingen kommer, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Dette er egentlig den geniale kombinasjonen av konkurransekraft fremover, sikrere arbeidsplasser og det å være innovativ. Vi skaper et skritt fremover for norsk næringsliv, for norsk verftsindustri, for norsk maritim næring, ved at vi stiller strengere krav, sier hun.

Hun varsler nå at hun skjerper kravene slik at alle fergeanbud fra 2023 krever løsninger for null- eller lavutslippsløsninger. Det samme skal gjelde for anbud på hurtigbåter fra 2025.

– Nå kommer vi gjennom 2020-tallet til å stille tydelige krav til ulike fartøystyper om at de skal innfase klimateknologi, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

– Høye skuldre

Strengere krav gir behov for nye ferger og hurtigbåter, og det kan gi jobber for en verftsnæring som trenger nye oppdrag.

– Når vi nå ser i de maritime næringene at det er krevende tider, at det er høye skuldre, så er det én ting de ber oss om, og det er at vi skal stille miljøkrav. For det er Norge best på, sier Rotevatn.

– Da skaper vi arbeidsplasser, da ligger vi i front, da kan vi eksportere verdifull teknologi, og det legger regjeringen opp til med den nye maritime planen vår, sier han.

Statsministeren peker på at regjeringen har et overordnet mål om å kutte utslippene med minst 50 prosent i transportsektoren, inkludert maritim sektor innenlands.

– Det er det ene målet, og vi skal nå det til 2030. Da må vi gjøre mange kutt, også i sjøtransporten. Det andre vi er opptatt av er at vi skal ha arbeidsplasser og konkurransedyktighet, sier Solberg.

Hun viser til at mange bransjer nå begynner å stille strengere miljøkrav til transportsektoren, og det gjør at skip etter hvert må over på strøm, hydrogen og ammoniakk.

Solberg påpeker at det ligger forretningsmuligheter for norske verft og redere i det grønne skiftet.

– Da kan vi ligge i front. Våre transportører kan ligge i front, våre verft kan ligge i front, vi kan ligge i front på teknologien. Dette er å kutte utslipp i Norge, men det er også enormt mye konkurransekraft for en av de viktigste næringene i Norge, sier Solberg.

Vil stille flere krav

Regjeringen kommer snart med en omfattende klimaplan. Den ønsker å stille flere krav av denne typen, kombinert med å stille opp med midler fra aktører som Enova.

Målet med å stille krav og gi støtte er at teknologien over tid skal bli billigere og mer konkurransedyktig. Da vil flere aktører kunne ta den i bruk, og behovet for støtte vil kunne reduseres over tid.

– Vi stiller nå krav til de ulike fartøytypene. Det handler om at norsk flåte og norsk maritim industri er verdensledende i dag, både når det kommer til teknologi og grønne løsninger. Men vi må bli bedre, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

– Dette vil bety at vi i praksis får en grønnere flåte, sier hun.

Den siste tiden har verftsindustrien og maritim industri advart om store utfordringer i maritim industri i Norge. Rederiforbundet gikk nylig ut i E24 og etterlyste flere grep for å sikre arbeidsplassene i industrien.

– Vi frykter at vi kommer til å sette en ny rekord i antall skip i opplag ved juletider. Det er i overkant av 200 skip i opplag som våre medlemmer frykter. Toppen i 2016 var 180, sa direktør Harald Solberg i Rederiforbundet til E24 i september.

Gir 89 millioner

Regjeringen gir nå 89 millioner kroner til fylkeskommunene til utvikling av utslippsfrie hurtigbåter, gjennom Miljødirektoratets program Klimasats.

Støtten inkluderer 2,1 millioner til Innlandet fylkeskommune og et forprosjekt for en utslippsfri båtrute fra Hamar til Gjøvik. Rogaland fylke får 19,5 millioner til å bygge om MS Fjordled til å gå på strøm. Vestland fylke får 12 millioner til å elektrifisere fire hurtigbåter inkludert Kystvegekspressen, Florøbassenget og Sogn.

Trøndelag, Vestland, Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner får nær 56 millioner til å utvikle design og byggespesifikasjoner for utslippsfrie hurtigbåter.

– Vi løyver midler til dette i dag, og de finner veien til aktørene. Det gjør at vi kutter utslipp og skaper arbeidsplasser, sier Rotevatn.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ferger
  2. Hydrogen
  3. Elektrifisering
  4. Rederier
  5. Miljødirektoratet
  6. Rederiforbundet
  7. Sveinung Rotevatn

Flere artikler

  1. Kritiske til klimaplan for anleggsplasser: – Dette har vi ikke tid til

  2. Rotevatn med ny marsjordre til Enova: Skal satse tyngre på klima

  3. Nullutslippssoner får grønt lys

  4. Fersk handlingsplan fra Hareide og Rotevatn: Slik vil de sikre fossilfrie anleggsplasser

  5. Enova gir 38 millioner til hydrogenprosjekter: – Kan bli et veiskille