Senterpartiet vil gi kommunene mer makt over elnettet: Høyre frykter industribrems

Sp, SV og MDG vil gi kommunene større makt over kraftnettet, men Høyre frykter at det kan ramme nye grønne satsinger. – Vil ta veldig mye lengre tid å bygge viktige kraftlinjer, sier Liv Kari Eskeland (H).

Illustrasjonsbilde av kraftlinjer i det tidligere Sogn og Fjordane, som nå er en del av Vestland fylke.
Strømprisene
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Hvis Norge skal nå sine ambisiøse klimamål, kan det bli behov for flere kraftlinjer og økt kraftproduksjon, ifølge rapporter fra NVE og Statnett.

Dette gjelder særlig øke hvis store deler av industrien og olje- og gassinstallasjonene på sokkelen elektrifiseres. Nye datasentre, batterifabrikker og produksjonsanlegg for hydrogen kan også kreve mye strøm.

Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland i regjeringspartiet Høyre er kritisk til et forslag fra Senterpartiet, SV og MDG om å gi kommunene økt makt over elnettet.

Hun mener at et slikt grep ville forsinke kraftlinjer som trengs for å gjennomføre Norges klimamål og bygge ut ny, grønn industri. I dag tar det typisk mellom fem til ti år å få planlagt og bygget en ny kraftlinje.

– Trusselen er at det vil ta veldig mye lengre tid å bygge viktige kraftlinjer. Hvis en kommune setter seg på bakbena blir det langvarige klagebehandlinger. Det kan ta dobbelt så lang tid som i dag, sier Eskeland til E24.

– Det har vi ikke tid til, legger hun til.

Les også

Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

– Vanskelig å bygge ut ny industri

E24 har tidligere skrevet om aktører på Mongstad som vil ha industriarbeidsplasser i oppdrett og hydrogen, men sliter manglende kapasitet i kraftnettet.

Liv Kari Eskeland (H).

Eskeland frykter at det kan bli vanskelig å nå Norges klimamål hvis lokale hensyn kan trumfe nasjonale hensyn i viktige saker om kraft og nett.

– Hvis det tar opptil 20 år å bygge en 420-kilovoltslinje vil det bli vanskelig å bygge ut ny industri i distrikter med lav tilgang på kraft, sier hun.

Hun viser til at Senterpartiet har vært landets største parti i noen målinger, og at forslagene deres derfor må tas på alvor.

– Vi må begynne å ansvarliggjøre Senterpartiet. De er med på vedtak som kan få store konsekvenser, sier Eskeland.

Les også

Prishopp gir årets dyreste strøm

– Konfliktnivået har vært i overkant høyt

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) mener at det trengs økt lokal medbestemmelse i nettutbygginger, etter debattene om omstridte «monstermaster» i blant annet Hardanger for noen år siden.

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp).

Ved å ta nettutbyggingene inn i plan- og bygningsloven kan kommunene bestemme mer over nettet slik som med vei- og jernbaneutbygginger.

– Det vi har sett de siste ti årene er en del debatter om energipolitikken, både når det gjelder nett og når det gjelder ren energi, hvor konfliktnivået har vært i overkant høyt, sier Myhrvold til E24.

– Vi tror mye av dette kunne vært løst slik vi løser det på vei og jernbane. Det er gjennom plan- og bygningsloven, sier Myhrvold.

Forslaget fra Sp, SV og MDG er å endre plan- og bygningsloven slik at «konsesjonspliktige energianlegg ikke lenger er unntatt fra reguleringsplikten».

Det vil i så fall bety at hver enkelt kommune må sette av områder til kraftlinjer og kraftverk («konsesjonspliktige energianlegg») i sine reguleringsplaner.

Myhrvold erkjenner at det vil kunne ta lengre tid å behandle saker om kraftlinjer med dette forslaget, men mener likevel det er nødvendig. Og staten vil fortsatt kunne tvinge gjennom viktige prosjekter.

– Det vil i verste fall kunne forsinke den type prosjekter. Men vi har mulighet til å gjennomføre slik prosjekter gjennom statlig plan. Det brukes også i dag, både når det gjelder gjennomføring av europaveier eller av nødvendig jernbaneinfrastruktur, sier Myhrvold.

Les på E24+

(+) Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt?

– Kan ta lengre tid

Også stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) erkjenner at forslaget om økt kommunal makt over nettutbygginger vil kunne forsinke prosessene. Han mener imidlertid at dette er nødvendig for å sikre lokal forankring.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

– Det kan ta lengre tid. Samtidig involverer du kommunene mer, og det vil kunne gi større aksept i stedet for at lokalpolitikerne holdes utenfor og du får store protester, sier Haltbrekken til E24.

– Det kan ta lengre tid hvis du ikke involverer kommunene, ved at du får store protester mot statlig overkjøring. Vi bør ta lærdom av diskusjonen om vindkraft. Det har vi gjort på vindkraft, men vi bør gjøre det også på andre anlegg som kan gi naturinngrep, sier Haltbrekken.

Nylig vedtok Stortinget at kommunene skal få veto i vindkraftsaker. Dermed får lokale politikere større medbestemmelsesrett.

Samtidig skal kompensasjonen økes kraftig, slik at kommuner skal kunne tjene opptil flere titalls millioner kroner i året på et større vindkraftverk.

Les også

Vindkommuner kan få store beløp: – Enormt press på å si ja

Nye protester mot kraftlinjer

Behovet for nye kraftlinjer kan føre til nye debatter om «monstermaster», som preget kraftlinjene Sima-Samnanger og Ørskog-Sogndal. Disse sto ferdige for henholdsvis syv og fire år siden.

I Etne har det oppstått lokal motstand mot en ny kraftlinje til Haugalandet, som blant annet trengs for å elektrifisere Gassco-anlegget på Kårstø. Over 1.000 personer har skrevet under på et opprop mot kraftlinjen og krav om sjøkabel.

Dilemmaet er at nettet må forsterkes hvis aktører som Equinor, Gassco og Yara skal kunne gjennomføre sine planer om å fjerne utslippene fra store industrianlegg i Nordsjøen og på steder som Hammerfest, Kårstø og Porsgrunn.

Les også

Yara-sjefen trenger støtte til grønn ammoniakk i Porsgrunn: – Vi snakker om et stort prosjekt

Bare Yaras planer for å skifte ut naturgass med grønt hydrogen på ammoniakkfabrikken i Porsgrunn kan kreve over fire terawattimer strøm i året. Det er mer enn hele produksjonen fra Norges største vindpark på Fosen. Yara er i dialog med Statnett om nettbehovet i Porsgrunn.

– Når det gjelder grenseoverskridende infrastruktur er det viktig at strømmen kommer dit den skal når det er behov for den. Alternativet er at vi ikke får på plass industriarbeidsplasser, og får gjort den nødvendige omstillingen som går på å elektrifisere Norge, sier Eskeland.

– Jeg er redd Senterpartiet ikke ser konsekvensene dette kan få for den lokale tilgangen på kraft på sikt, legger hun til.

Les også

Solkraften kan mangedobles, men i år blir det brems: – Håndbrekket er på

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Industri
  3. Utbygging
  4. Liv Kari Eskeland
  5. Vindkraft
  6. Kårstø
  7. Ole André Myhrvold

Flere artikler

  1. Ber Høyre bygge ut kraftnettet raskere: – Næringslivet begynner å bli bekymret

  2. Sverige vil bygge kraftnett raskere: Mener Norge bør gjøre det samme

  3. Kraftbransjen ber ny energiminister styrke nettet

  4. Frykter flaskehalser i det grønne skiftet: 300 nettsøknader i kø hos NVE

  5. Kan bli behov for 16 mrd. i kraftlinjer: Klimagrep kan øke strømprisen