Støre: – Mine kolleger snakker om en krigsøkonomi

Statsministeren møtte olje- og gasselskapene for å diskutere energikrisen i Europa. Etter møtet understreket han alvoret i energikrisen.

VIKTIG: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreker at Norge har et stort ansvar i energikrisen.
Publisert:

Statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland møtte torsdag med flere topper i Equinor, Aker, Aker BP og Vår Energi.

Temaet var energikrisen i Europa, som har gitt en kraftig smell for forbrukere og industri i Europa, og samtidig har gitt Norge svært høye inntekter.

– Norge er Europas viktigste leverandør av gass, det er et stort ansvar for både selskaper og myndigheter, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Han varsler ingen umiddelbare tiltak fra regjeringens side for å få ned prisen på gass i Europa. Men Støre lukker heller ikke døren for å bidra hvis det skulle være mulig.

– Det er ikke den norske regjeringen som selger gass, det er det selskapene som gjør. Men vi er opptatte nå av å være i tett dialog for å bidra til stabilitet i et marked som mangler gass, sier Støre.

De høye prisene fører nå til at industriaktører stenger ned deler av sin kapasitet i Europa, inkludert flere Yara-anlegg og Hydros virksomhet i Slovakia.

Svært høye gasspriser gjorde at Norge hadde rekordstort handelsoverskudd i august. Norge tjente 176 milliarder på gass alene denne måneden, og eksportinntektene fra olje og gass er på over 1.100 milliarder kroner så langt i år.

Les på E24+

Forutså finanskrisen – nå spår de krisemarked

– Krigsøkonomi

Støre understreker at situasjonen er svært dramatisk i Europa.

– Det mine europeiske kolleger snakker om nå, er en krigsøkonomi. Det er et dramatisk budskap. Magdalena Andersson sa i går at vi må forberede oss på en krigsvinter. Det er også et dramatisk budskap. Det som er en referanse her er at måten å håndtere bortfall av gass på, er at ting stenger ned. Så brutalt er det, sier Støre.

Han sier løsningen må inneholde både en omfordeling fra de som tjener stort på markedet, og sier det kan inneholde beskatning av selskaper som tjener godt på høy gasspris.

Så understreker Støre at Ukraina trenger bistand fra Norge.

– Vi skal være en ansvarlig deltaker i Europa for å hjelpe den mest desperate situasjonen, nemlig Ukraina. Vi må være solidariske. Jeg tror Norge kan stå opp for og er i fornt for landene som stiller opp for Ukraina finansielt og militært, sier statsministeren.

Les på E24+

Aksjeskolen #2: Så lenge bør du spare

ALVOR: Jonar Gahr Støre og Terje Aasland sier situasjonen på kontinentet vil få konsekvenser gjennom vinteren, også i Norge.

Støre og Aasland sier at det har vært et nyttig møte, og at oljeselskapene er villige til å diskutere langsiktige salgsavtaler for gass.

Støre og regjeringen har imidlertid ikke planer om å gripe inn i markedet og pålegge selskapene å inngå slike avtaler. Dette er kommersielle avtaler som må inngås mellom gassleverandører og kjøpere i Europa på kommersielle vilkår.

— Det er jo de som selger og de som kjøper som må stå i sentrum for det, sier Støre.

—Men energi er jo et tema som har sterkt politiske koblinger. Så derfor så er det viktig at statene er med og tett på. Og hvis det er roller som statene kan ha for å bidra til det, så vil ikke Norge lukke døren for det, sier Støre.

Les også

Norge kan tjene 1.900 mrd. på olje og gass i 2023: – En vanvittig gevinst

Åpner for langsiktige avtaler

Blant deltakerne på torsdagens møte var Equinor-konserndirektør Irene Rummelhoff, Equinor-letesjef Jez Averty, Aker-sjef Øyvind Eriksen, Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik og Vår Energi-sjef Torger Rød.

Etter møtet opplyste konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker at olje- og gassprodusenten Aker BP gjerne vil levere gass til Europa på lange avtaler.

– Aker BP ønsker å inngå langsiktige kontrakter, sier Eriksen.

Les på E24+

Investtech-analyse: Kjøp disse Røkke-aksjene – og hold deg unna denne

VILLIG: Øyvind Eriksen i Aker BP sier dagens priser gir for stor risiko til å inngå langsiktige kontrakter i energimarkedet.

En ordknapp Torger Rød i Vår Energi ønsket ikke dele mye om hva som ble diskutert i møtet.

– Det var et godt møte, og vi snakket om viktige ting. Det som går på energi, sa Rød. Ut over det ønsket han ikke gå inn på detaljer.

For stor risiko

Eriksen sier det er vanskelig å se for seg at én aktør kan løse utfordringene i det europeiske energimarkedet alene.

– Spørsmålet er: hvem er motpart? Med dagens prisnivå er det en for stor risiko å ta for de fleste aktører. Det er dels et spørsmål om prismekanisme, og dels et spørsmål om stater og selskaper kan samarbeide for å løse denne veldig alvorlige situasjonen, sier Eriksen.

I dag vil også EU-kommisjonen holde sitt ukentlige møte, denne gang i Strasbourg. I etterkant kan det komme konkrete forslag til tiltak som skal få ned strømprisene.

Olje- og energiminister Terje Aasland sier at oljeselskapene er bekymret for soliditeten til motpartene i Europa. Flere selskaper sliter tungt og taper enorme penger, som for eksempel tyske Uniper.

– Da handler det om dette med garantiene og risikoavlastningen knyttet til den usikkerheten som er i markedene, sier Aasland.

– For mange av de direktekjøperne du ser der ute, så er det også for dem vanskelig og krevende å inngå langsiktige kontrakter. Så det å finne en måte å avlaste den risikoen på, har de gitt uttrykk for hvordan de tenker seg kan innrettes i tiden fremover, sier Aasland.

Statsministeren bekrefter at dette handler om å sikre soliditeten for selskaper som kjøper inn gass i Europa og selger den videre, hvis man skal inngå langsiktige avtaler.

– Flere av selskapene sier at «vi er åpne for det», men det er fortsatt uklart om de har mottakere på den andre siden som har trygghet til å inngå det. Det er den typen diskusjoner, sier Støre.

Les også

EU-kommisjonens leder vil inndra hundrevis av milliarder fra kraftprodusenter og omfordele dem

– Ekstraordinære inntekter

Kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, holdt onsdag sin ukentlige tale til unionen.

Hun vil at kraftselskaper innenfor EU som for tiden har store inntekter på grunn av høye priser skal bidra til å hjelpe forbrukerne. Dette kan gjelde vannkraft, vindkraft, kjernekraft og kullkraft som får ekstra inntekter fordi dyr gasskraft setter prisene.

– I disse tider er det feil å ha ekstraordinære rekordinntekter og profitt, og tjene på krigen og på våre forbrukere. I disse tider må profitten deles og omfordeles til dem som trenger det mest, sa von der Leyen i sin tale.

– Derfor inkluderer vårt forslag også fossildrevne kraftprodusenter, som må gi et krisebidrag. Totalt vil vårt forslag hente inn mer enn 140 milliarder euro (om lag 1.400 mrd. kroner, red.anm.) fra våre medlemsstater til å dempe smellen direkte, sa hun.

Rekordoverskudd for Norge

EU kom nylig med en rekke forslag til tiltak for å håndtere energikrisen som rammer husholdninger og får industri til å stenge ned.

De høye gassprisene ga Norge et rekordhøyt handelsoverskudd i august. Så langt i år har Norge hatt eksportinntekter på over tusen milliarder for naturgass og olje. Det er mer enn dobbelt så mye som på samme tidspunkt i fjor.

– Vi får håpe for verdens skyld at dette er det beste tallet vi noensinne kommer til å se, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets til E24.

Gassprisen i Europa toppet seg i august, og lå på godt over 200 euro per megawattime store deler av måneden, som er mange ganger høyere enn vanlig prisnivå. De siste ukene har prisen dempet seg noe igjen.

– Som samfunn tjener vi utrolig godt på dette. Det ser vi på handelstallene. Men det kan godt hende at vi nådde toppen i august, for vi ser at gassprisene har avtatt mye i september, sier Andreassen.

– Får det noe å si for vårt omdømme at vi tjener så mye?

– Alle som holder på med økonomi vet at Norge har enorme inntekter på gassen for tiden. Vi ser at både Financial Times og The Economist har skrevet om dette og mener det er urimelig store inntekter, sier Andreassen.

– Og det har vært diskutert på politisk nivå i Europa om Norge kan gjøre noe med det. Vi har svart at det er selskapene som har ansvaret for å selge gassen, legger han til.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om