Statkraft med store vann- og vindkraftplaner: – Det blir mange milliarder investert

Statkraft ønsker å bygge ut vindkraft i Rogaland, og vil oppgradere vannkraftanlegg for milliarder for å balansere kraftsystemet.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen på NHOs årskonferanse torsdag.
Publisert:

Det varslet Statkraft-direktør Birgitte Vartdal fra scenen på NHO-konferansen torsdag.

Der tok også NHO til orde for et felles kraftløft for å sikre lave strømpriser fremover. Norge trenger mye ny kraftproduksjon for å nå klimamålene, bygge ny industri og beholde kraftoverskuddet, mener NHO.

Statkraft varslet sine bidrag i form av et større vindkraftverk på land i Rogaland og oppgraderinger av effekten i en rekke vannkraftverk.

– For å virkelig gjøre noe med krafttilgangen i Norge, så må vi ta i bruk mye mer av de vindressursene vi har, delvis på land men i aller størst grad til havs, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til E24.

– Samtidig med dette må vi oppgradere vannkraften, slik at vi kan utjevne de forskjellene som oppstår fordi leveransene fra vindkraften varierer, sier han.

– Kan ikke bare være mot ting

Statkraft skal nå ha møter med representanter for Bjerkreim kommune i Rogaland for å diskutere mulighetene for utbygging av et vindkraftanlegg på 280 megawatt på Moifjellet.

En eventuell utbygging her kan gi om lag én terawattime (TWh) ny årlig kraftproduksjon. Det er nesten det samme som Hydro planlegger for sitt vindkraftprosjekt på Snøheia i Høyanger kommune. Norges totale årlige kraftforbruk er for tiden på om lag 140 TWh.

– Vi så at Motvind markerte seg utenfor NHO-konferansen i dag, så dette er kontroversielt?

– Jeg er enig i mange av argumentene til Motvind, jeg er glad i naturen selv. Men vi kan ikke bare være mot ting, vi må også være for noe. Og noe av det vi må være for er noe mer vindkraft på land i Norge, og så veldig mye havvind, sier Rynning-Tønnesen.

– Fordi alternativet til kraftutbygging er fortsatt høye priser til husholdninger og næringsliv?

– Hvis vi ikke får bygget ny, norsk kraft vil vi fortsette med for høye kraftpriser, vi vil ikke greie å få nytt, grønt næringsliv etablert. Norge og verden vil ikke greie omstillingen, sier Rynning-Tønnesen.

– Det verste om kan skje for naturen er hvis klimaendringene fortsetter. Det vil ødelegge mye mer natur enn vindmøller eller solparker vil gjøre, legger Statkraft-sjefen til.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er skeptisk til å bygge ut vindkraft på Moifjellet.

– Det er uakseptabelt å skulle sette i gang gamle prosjekter basert på gamle prosesser nå, sier Gulowsen.

Han er mer positiv til oppgraderinger av vannkraftanlegg som Mauranger, hvis det kan gjøres med beskjedne naturinngrep.

– Det hadde vært veldig fint om Statkraft kunne fortelle litt mer om disse andre prosjektene, og ta en offentlig diskusjon om resten også, sier han.

Aktivister fra Motvind protesterte mot vindkraft utenfor NHOs årskonferanse torsdag.

Massiv oppgradering av vannkraften

Nå planlegger også Statkraft å bruke milliarder på en kraftig oppgradering av flere av sine vannkraftverk. Ifølge NVE trengs det økt effekt for å sikre nok kraft i alle døgnets timer, når stadig mer av kraften kommer fra varierende vind- og solkraft.

– Vi tror det er realistisk å oppgradere vannkraften vår med 2.000 megawatt. Det vil være et veldig viktig bidrag for å sikre nok strøm i de periodene vi trenger det, sier Rynning-Tønnesen.

Ved å oppgradere anleggene vil de kunne levere mye mer effekt i timer med høyt forbruk, der det samtidig er lav produksjon fra energikilder som vindkraft.

– Det er altså snakk om å øke reguleringsevnen i vannkraften. Det er ingen andre land enn Norge som kan matche ny vindkraft med vannkraften i like stor grad som Norge, sier Statkraft-sjefen.

Prosjektene skal være ferdig utredet, besluttet og under utbygging innen 2030, forklarer han.

– Noe vil være ferdig utbygget i 2030, og noe under bygging, sier Rynning-Tønnesen.

– Det blir mange milliarder investert, legger han til.

Tror på midlertidig skatt

Statkraft har tidligere advart om at regjeringens innføring av et høyprisbidrag har gjort det vanskelig å investere i oppgradering av vannkraften. Men nylig varslet regjeringen at skattegrepet vil avsluttes før 2026.

– Regjeringen har lovet at dette høyprisbidraget skal gjelde i to år, og det gjør ingenting for våre investeringer. Vi legger til grunn at dette blir midlertidig, slik regjeringen har sagt, og planlegger ut fra det, sier Rynning-Tønnesen.

– Hvor viktig er økt reguleringsevne for Norges kraftsystem?

– Det er utrolig viktig. Vi skal doble kraftproduksjonen i Norge, først med vindkraft på land og så med 30 gigawatt havvind i Nordsjøen. Da må vi ha den typen reguleringsevne. Dette er fundamentalt viktig for Norge, og vi har også en viktig balanserende rolle for våre naboland, sier Rynning-Tønnesen.

– Må belage seg på høye strømpriser

NHO mener at Norge trenger å øke kraftproduksjonen med 47 TWh frem til 2030, og at energieffektivisering må frigjøre ytterligere 10 TWh. Disse tallene kommer fra en rapport Thema Consulting har laget for NHO.

Etter flere år med stans i saksbehandlingen av vindkraft etterlyser leder Åslaug Haga i bransjeorganisasjonen Fornybar Norge (tidligere Energi Norge og Norwea) fortgang i kraftutbyggingene.

– Rapporten bekrefter at forbrukerne i Norge må belage seg på høye strømpriser fremover fordi kraftutbyggingen går for sakte og politikerne ikke synes å ta alvoret inn over seg, sier Haga i en kommentar.

– Våre medlemmer står klare til å bygge ut den kraften som trengs. Men da må regjeringen levere raskere konsesjonsprosesser og en skattepolitikk uten stadige overraskelser, sier hun.

– Urealistisk

Gulowsen i Naturvernforbundet mener det må prioriteres strengere mellom hvilke prosjekter som skal få kraft fremover, og at man ikke kan få kraft til alt.

– NHO har kommet med nye tall på løpende bånd. De har tidligere nevnt 70 TWh innen 2030, og nå er det 57 TWh. Men de kan komme med hvilket tall de vil, alle ser at det er usannsynlig, det er helt umulig å få aksept for dette, sier han.

– Man må ha et kraftbudsjett frem mot 2030 som er realistisk, kanskje 10–15 TWh som man kan utløse gjennom energieffektivisering og noe solkraft. Alt ut over 20–30 TWh er urealistisk og meningsløst å planlegge for, sier han.

Les også

Ønsker felles kraftløft: – Har i realiteten bare ett år på oss

Vil begrense naturinngrepene

Statkraft-sjefen vil først og fremst oppgradere vannkraften på steder hvor rørene ender rett i havet eller i et stort vannmagasin, for å skåne naturen mest mulig og unngå ujevn vannføring i elvene.

– Vi kan ikke kjøre så store variasjoner i produksjonen på steder hvor vannet ender i elveløp, sier han.

– Men der det er forsvarlig kan vi bygge flere tunnelløp inne i fjellet. Det vil knapt være synlig for noen. Det vil være et lite naturinngrep, men en veldig viktig styrking av norsk kraftforsyning, sier Rynning-Tønnesen.

Ett av prosjektene som skal oppgraderes er Mauranger, der kapasiteten etter planen skal økes med 660 megawatt i ett kraftverk. Selskapet ser også på flere andre kraftverk.

Les også

Statkraft kan produsere 50 prosent mer i 2030: – Må øke våre ambisjoner for å henge med

Publisert:
Gå til e24.no