Vindkraft i Norge

Vindkommuner kan få store beløp: – Enormt press på å si ja

Ordføreren i Tysvær jubler for kommunal vetorett mot vindkraft. Samtidig kan inntektene fra et større vindanlegg øke til flere titalls millioner per år. Naturvernforbundet frykter økt press på å si ja til vindkraft.

Høg-Jæren vindpark.

Jarle Aasland
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

– Vi var veldig glade i går da vi registrerte at regjeringen kom etter, sier Sigmund Lier (Ap), ordfører i Tysvær og leder for Naturressurskommunene, til E24.

Hittil har den nasjonale myndigheten NVE hatt hånden på rattet i utbyggingen av vindkraft i Norge, gjennom energiloven.

Nå blir det i stedet kommunestyrene som får det endelige ordet om vindkraftsakene etter plan- og bygningsloven, noe mange tolker som en kommunal vetorett. Det ble regjeringspartiene og Frp enige om onsdag.

– I Tysvær kommune ønsker vi ikke vindkraft på land. Vi har et vedtak på det, men likevel får vi to parker som kommer i kommunen. Som leder av Naturressurskommunene har jeg jobbet med dette lenge. Det er kjekt at Stortinget nå snur og flytter dette til plan- og bygningsloven, sier Lier.

Les på E24+

Det er et grønt selskap på Oslo Børs med 389 prosent omsetningsvekst

Tysvær-ordfører Sigmund Lier (Ap).

Jan Kåre Ness / NTB

Nå skal kommunene får mer

Frp og regjeringen lover samtidig å drysse mer penger ut over vindkommunene. Et forslag om økt kompensasjon skal komme i revidert budsjett i mai.

Nivået på kompensasjonen er ikke bestemt, men etter det E24 erfarer kan det bli snakk om betydelige beløp. Vindbransjen og kommunene foreslo nylig en naturressursskatt og en miljøavgift på vindkraft, og nå skal det forhandles om nivået på disse.

Ifølge kilder på begge sider av disse forhandlingene kan de nivåene som nå diskuteres potensielt gi årlige inntekter på om lag 45 millioner kroner for en kommune som er vertskap for et større vindkraftanlegg med kapasitet på 250–300 megawatt og årlig produksjon på én terawattime (TWh).

Et slikt anlegg vil da kunne tilføre kommunen over én milliard kroner over de 25 årene det er i drift, gitt disse forutsetningene:

  • Det blir diskutert en miljøavgift på om lag 1,5 til 2 øre kilowattimen til kommunene, tilsvarende 15–20 millioner kroner i året i kommunale inntekter fra et anlegg som leverer én TWh i året
  • Det blir diskutert å sette naturressursskatten på vindkraft lik den for vannkraft på 1,3 øre kilowattimen, hvorav 1,1 øre går til kommunen og resten til fylket, det vil si at kommunen får 11 millioner kroner årlig fra et anlegg på én TWh
  • Det er allerede eiendomsskatt på vindanleggene. Denne krever litt mer utregning, men kan for eksempelets skyld beregnes til om lag 1,5 øre kilowattimen, eller 15 millioner i året for et anlegg på én TWh

Hvis forhandlingene mellom vindbransjen, kommunene og staten ender opp på dette nivået, kommer kommunenes skatter og avgifter samlet sett opp i om lag 4,5 øre per produserte kilowattime.

Det gir i så fall 45 millioner kroner i årlige inntekter til kommunekassen, eller over 1,1 milliard kroner over de 25 årene anlegget er i drift, gitt størrelsen som er angitt ovenfor. Dette kan fortsatt endres ettersom forhandlingene så vidt er i gang.

Den faktiske kompensasjonen er selvfølgelig også betinget av at regjeringen og stortinget går med på forslaget når det klart.

Les på E24+

Utrangerte vindmøller er et miljøproblem. Nå utredes en nordisk løsning.

Skal avgjøres i mai

For et mindre anlegg på størrelse med det omstridte anlegget på Haramsøya (34 megawatt) vil summene være mindre. Gitt en årsproduksjon på 0,113 TWh ville et slikt anlegg gitt kommunen noe over fem millioner kroner i året i skatter og avgifter, totalt 134 millioner kroner over 25 år.

Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) sier at størrelsen på kompensasjonen ikke er avgjort ennå. Dette skal diskuteres frem til avgjørelsen tas i mai neste år.

– Det blir spekulasjoner fra din side hvor mye penger det er snakk om, for det er så langt ikke diskutert hvor mye dette blir, sier Eskeland til E24.

– Det skal vi avgjøre i forbindelse med revidert budsjett. Men lokal kompensasjon har vært etterspurt av kommunene, og vi har forståelse for at det må på plass, sier hun.

Naturvernforbundets leder Silje Lundberg.

Ingun Alette Mæhlum

– Enormt press på å si ja

Selv om motstanden mot vindkraft er stor og kommunene har veto, kan økte inntekter skape et stort press på lokale kommunepolitikere, særlig hvis kassene er skrapet og tjenestetilbudet i fare. Det frykter Naturvernforbundet.

– En kommunal vetorett sikrer ikke at man tar naturhensyn, sier leder Silje Lundberg i Naturvernforbundet til E24.

Hun mener at en betydelig økt kompensasjon gjør det jo mer attraktivt for kommuner å si ja til vindkraften.

– Vi har sett en voldsom økning i motstanden mot vindkraft, og at flere kommuner har snudd fra ja til nei. Men vi vet også at en del prosjekter har kommuner som er på gli. Når de da får disse inntektsmulighetene i tillegg, så blir det et enormt press på å si ja, sier Lundberg.

– Men Norge står i et dilemma, for det trengs mer kraft til det grønne skiftet?

– Det er her norske myndigheter abdiserer, fordi man ikke tar større grep på energieffektivisering slik at man kan begrense kraftutbyggingene i norsk natur. Man sier at man vil balansere hensynet til natur og hensynet til energibehov, men vi opplever at det alltid er naturen som taper, sier Lundberg.

Les på E24+

Tunge aktørar posisjonerer seg for norsk havvind-utbygging

Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H).

Alice Bratshaug

– En viktig brikke

Stortingsrepresentant Eskeland mener et nytt økonomisk rammeverk for kommunene vil skape forutsigbarhet for kommunene og utbyggerne.

– Om det blir økt press på å si ja eller ikke, så blir dette i hvert fall en viktig brikke når kommunene skal vurdere om de ønsker vindkraft eller ikke. Dette har vært et viktig spørsmål for mange kommuner, sier hun.

Sigmund Lier i Tysvær håper at flyttingen til plan- og bygningsloven gjør at konsesjonene blir bedre utredet. Blant annet ønsker han at myndighetene skal ta mer hensyn til skyggekast, og at det blir slutt på at utbyggere kjøper seg fri fra støykrav.

– Hvis regjeringen og Frp virkelig skulle tatt ansvar, så hadde de stanset alle pågående anlegg til de var tilstrekkelig utredet. Men det gjør de ikke, sier Lier.

– Får mer tilbake

Norge trenger mer kraft til det grønne skiftet, men vil ifølge NVE og Statnett ha et kraftoverskudd fremover.

Hvis det ikke bygges ut noe særlig kraft fremover kan det imidlertid være en viss fare for kraftunderskudd, eller at man må droppe å bygge ut nytt forbruk, ifølge Statnett.

Tysvær-ordføreren peker på at det fortsatt finnes kommuner hvor vindkraften er velkommen.

– Vi har regioner som ønsker å bygge vindkraft. Vi har vært med på å fremforhandle et kraftregime for dem, slik at kommunene skal få noe igjen for å være vertskap for vindkraft. Det nye systemet vil også sikre at vindkommuner med eksisterende anlegg får mer tilbake, sier Lier.

Han vet ikke om det blir økt press på å bygge ut mer vindkraft når kompensasjonen øker. Men han mener endringene som nå kommer, er nødvendige.

– Med det skatteregimet vi har i dag, så vil eiendomsskatten bli halvert etter ti år, i motsetning til eiendomsskatten for petroleum, hytter, hus og vannkraft som har en helt annen tilnærming. For vindkraft har man ikke hatt en slik tilnærming, fordi man skulle bygge opp næringen. Nå bør dette endres, sier Lier.

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft i Norge
  2. Vindkraft
  3. Kommuneøkonomi
  4. Eiendomsskatt
  5. Naturvernforbundet
  6. Tysvær kommune
  7. Liv Kari Eskeland
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Vindbransjen og kommunene med felles forslag: – Kan løse vindkraftfloken

  2. Frykter stans i vindkraften til 2028: Slik kan staten sukre pillen

  3. Høyre, Venstre, KrF og Frp vil gi kommunene vetorett over vindkraft

  4. Annonsørinnhold

  5. Sverige vurderer å fjerne kommunalt vindkraft-veto

  6. Kommuner tror lokal skatt kan dempe vindkraftmotstanden