Bildet viser Nordstream-rørledningen ved Lubmin i det nordre Tyskland.

JOHN MACDOUGALL / AFP
Kommentar

EU fremskynder gassens død

KRONIKK: EUs nye klimamål, hvis det blir vedtatt, betyr at EU trenger mye mindre olje og gass, men mer havvind og hydrogen. Og at Norges klimamål må skjerpes.

  • Stig Schjølset
    Fagsjef i Zero
Publisert:

Onsdag morgen skal EU-kommisjonen legge fram sitt forslag til skjerpet klimamål for EU. Kommisjonen vil foreslå at EUs utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Dagens mål er å kutte utslippene med 40 prosent.

EU er allerede godt i gang med omstillingen av sin energisektor. I 2019 kom rundt 35 prosent av EUs kraftproduksjon fra fornybare kilder. Et skjerpet klimamål vil akselerere omstillingen. EU-kommisjonen anslår at et utslippskutt på 55 prosent vil føre til at 65 prosent av kraftproduksjonen blir fornybar i 2030. Det betinger en rask vekst i markedet for havvind, og mindre bruk av kull og gass.

En tilsvarende omlegging må skje i energibruken i bygninger. Fornybar energi eller hydrogen må brukes til oppvarming, avkjøling og matlaging, mens fossil energi må fases ut. Innen 2050 skal også husholdingssektoren være fossilfri.

Les også: Her er EUs nye klimaplan

Ifølge EU-kommisjonen vil EUs etterspørsel etter olje og gass falle med henholdsvis 30 og 25 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015. Hvis norsk eksport av energi til EU skal opprettholdes, må vi altså satse på havvind, kabler for kraftutveksling og hydrogen. Alt annet vil være et veddemål mot EUs klimapolitikk.

Litt forenklet kan vi si at Norge har to klimamål for 2030. Det første omfatter alle Norges utslipp, som skal kuttes med 50-55 prosent innen 2030. Her er det ikke spesifisert om kuttene skal tas i Norge eller i samarbeid med andre land. Det andre målet gjelder utslippene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, dvs sektorer som transport, jordbruk og avfall. Her har Norge en rettslig forpliktelse gjennom klimasamarbeidet med EU om å kutte utslippene med minst 40 prosent. I Granavolden-plattformen har regjeringen satt en ambisjon om å kutte disse utslippene med minst 45 prosent, og at disse kuttene skal skje i Norge.

Hvis forslaget fra EU-kommisjonen blir vedtatt, må også Norges klimamål skjerpes. En analyse fra Öko-Institut i Tyskland har beregnet at rike land som Norge må kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 55 prosent innen 2030. I Klimakur har Miljødirektoratet og en rekke andre etater utredet 60 klimatiltak som viser at det er mulig å nå et slikt mål. Men det forutsetter at klimapolitikken forsterkes raskt og kraftfullt i løpet av de neste årene.

Les også: Norske kjemper vil endre EUs klimamål

EU-kommisjonen foreslår også en rekke andre endringer i EUs klima- og energipolitikk. Ambisjonene for energieffektivisering økes kraftig. Kvotesystemet må strammes inn, noe som vil gi høyere karbonpriser for industrien og petroleumssektoren. Det skal også vurderes om flere sektorer skal inkluderes i kvotesystemet, noe som i så fall vil bety at EU får større innflytelse på norsk klimapolitikk. Og det skal innføres en karbontoll på varer som importeres fra regioner med lavere CO2-avgifter enn i Europa.

EU-kommisjonens forslag skal nå diskuteres av EU-parlamentet og EUs medlemsland. EU-parlamentet har allerede vedtatt at målet må være minst 55 prosent. Medlemslandene er mer delt, men signalene fra EU er krystallklare. Fossil energi skal fases ut, og det skal satses massivt på grønn industri, fornybar energi og hydrogen. Det vil også definere rammene for norsk energi- og klimapolitikk mot 2030.

Kronikken er basert på en lekket versjon av forslaget som legges fram av EU-kommisjonen onsdag 16. september.

Her kan du lese mer om

  1. Fornybar energi
  2. Energi
  3. Havvind
  4. EU
  5. Hydrogen
  6. Kommentar
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. EU varsler stort gasskutt

  2. EU-sjefen foreslår skjerpet klimamål: Vil kutte 55 prosent innen 2030

  3. Norsk lobbykampanje i Brussel: Frykter diskriminering av gass

  4. Annonsørinnhold

  5. Spent på havvind-planene i statsbudsjettet: – Ser stort potensial

  6. Spår fire prosents fall i global gassbruk: Coronasmell kan snu til opptur i 2021