Slik forklarer Statoil hvordan Johan Castberg er blitt 50 milliarder billigere

Ny tankegang internt og lavere priser hos leverandørene var det som skulle til for å kutte opp mot 50 milliarder av utbyggingsregningen for Johan Castberg-feltet.

NAVET I BARENTSLETINGEN: Riggen Polar Pioneer var med å kartlegge Johan Castberg-feltet, som nå står sentralt i utviklingen av Barentshavet.

Harald Pettersen Statoil
  • Marius Lorentzen
Publisert:

SANDEFJORD (E24): Oljenæringen har denne uken samlet seg til det årlige Oljeindustripolitisk seminar, i regi av Norsk Petroleumsforening.

Tirsdag startet olje- og energiminister Tord Lien ballet med å annonsere hvilke selskap som får tilbud om operatørskap og eierandeler i de nye lisensene som ble lyst ut i den ordinære tildelingsrunden for 2015 (TFO 2015).

Like etter tok Statoils konsernsjef Eldar Sætre over stafettpinnen. Han kunne nemlig fortelle at Statoil og partnerne nå har bestemt seg for at de vil bygge ut Johan Castberg-feltet med en flytende produksjonsenhet (FPSO).

Men det var ikke den eneste nyheten han kom med. For ifølge Sætre regner Statoil nå med at utbyggingen vil bli vanvittige 50 milliarder kroner billligere enn planlagt.

Investeringsrammen for Johan Castberg er halvert fra 100 til 50–60 milliarder kroner.

Dermed blir det ingen plattform. I tillegg har Statoil nå skilt ut spørsmålet om det skal bli en ilandføringsterminal på land i Finnmark i et eget prosjekt, slik at prosessen med Johan Castberg-feltet kan foregå uavhengig av terminalen.

Begeistringen for nyheten blant oljefolket i Sandefjord har vært til å ta og føle på denne uken. Ikke bare innebærer det saftige kostnadskuttet til at prosjektet nå ser mer realistisk ut enn på lenge, men mange er også opptatt av at Statoils utbygging i Barentshavet baner vei for andre aktører.

Så hvordan i alle dager klarer Statoil å barbere bort 40 til 50 milliarder i kostnader på et prosjekt på drøye to år, etter at prosjektet først ble utsatt? Vi ba konserndirektøren for norsk sokkel i Statoil, Arne Sigve Nylund, om å forklare.

Les også: Lundin-sjefen roser Statoils milliardkutt - men kjører solo på nabofeltet

FORKLARER: Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for norsk sokkel, viser hvordan kostnadene er barbert bort fra Johan Castberg.

Marius Lorentzen E24

Tiden for «all inclusive» er over

Den mektige Statoil-direktøren skisserer en utvikling der to hovedfaktorer har bidratt til kostnadsreduksjonen. Den ene er hvordan Statoil selv planlegger og jobber med utbyggingen. Den andre er prisfallet man ser hos leverandørindustrien.

– Når vi har jobbet med løsningen med et produksjonsskip, har vi gått inn og sett på utstyrsvalg, dekksutnyttelse, smartere løsninger og layout, sier Nylund til E24.

Han peker på at man også har gått grundig gjennom alt som skal installeres under vann (subsea), og at det på feltet fort er snakk om 10 undervannsinstallasjoner og opp mot 30 brønner.

Les også

Fryser lederlønn i Statoil

– Vi har sett på hvordan alt skal settes opp og hvordan brønner skal bores. Vi har brukt erfaringer og kunnskap fra Step-programmet, blant annet når det kommer til standardisering og hvordan brønner skal bores, sier Nylund.

Step-programmet, som står for Statoil Technical Efficiency Program, er paraplyen for effektiviseringsarbeidet Statoil satte i gang et par år tilbake, før oljeprisen begynte å falle. Programmet omfatter et stort arbeid for å forbedre utbygging, drift og vedlikehold av installasjonene til Statoil, og spenner seg fra alt ifra boring til utforming av nye plattformer og produksjonsløsninger. Ett av målene er blant annet å redusere tiden det tar å bore brønner, noe som gir betydelige besparelser i tid og penger, ved at man trenger kortere riggleie for eksempel.

Les også: Disse selskapene har fått nye oljelisenser av Tord Lien

– Når du snakker om endringene på produksjonsskipet, handler det om hvor mye utstyr man har eller handler det om hvordan utstyret designes og bygges?

– Jeg tror tenkningen nå er mer at man starter med en «base case» og legger byggeklosser oppover fra det. Vi begynner nedenfra og jobber oss oppover, fremfor å begynne fra topp med alt og ta det ned derfra, sier Nylund og fortsetter:

– Det tror jeg er en sunn tankegang, ved at man tenker hva man absolutt trenger, og legger på derfra.

Han forklarer at mangelen på store funn rundt Johan Castberg, som mange hadde håpet på, har ført til at man har justert hele prosjektet.

I mai 2014 avsluttet Statoil et omfattende leteprogram på fem prospekter rundt Johan Castberg, der de trodde de skulle finne mye mer olje og gass. Resultatene fra letingen var imidlertid skuffende.

– Det er det som er bakgrunnen for at vi sier at vi bygger en «FPSO pluss», slik at vi har mulighet til å ta imot litt mer ressurser fra omkringliggende lisenser.

– Hva er et eksempel på noe som ikke er med når dere deler opp prosjektet med det som må med og det som kan være fint å ha med?

– Det går mye på type utstyr, størrelsen på utstyret. Jo mer prosseringskapasitet man skal ha, jo mer vekt blir det, som igjen øker kostnadene. Størrelsen på kompressorer, moduler, arealbruk, stål og lignende gjør at man kan trimme dette ned til et nivå som tilsvarer ressursene som finnes.

– Skal dere bygge et nytt produksjonsskip, eller vurderer dere å bruke et eksisterende fartøy til Castberg for å spare penger?

– I utgangspunktet ser vi på nybygg, men vi kan ikke utelukke at vi kan vurdere andre løsninger hvis det skulle dukke opp, sier Nylund.

Les også: Statoil har halvert kostnaden på Johan Castberg: – Vi har spart 40 til 50 milliarder

Prisene har falt

Den andre viktige faktoren er hva Statoil må betale for løsningene de bestiller av leverandørindustrien.

Selskapet har de siste par årene jobbet med å forenkle løsningene som leverandørene foreslår og Statoil bestiller, i tillegg til å presse prisene. Det har både hatt effekt på vedlikehold- og modifikasjonsmarkedet, men også på nybygg.

– Et annet element her er det gode arbeidet leverandørene har gjort i forbindelse med sine forbedringsinitiativ og måten de tilbyr sine løsninger, enten det er topside (plattformer, journ.anm.) eller subsea (undervannsutstyr og -installasjoner, journ.anm.), sier Nylund, og fortsetter:

– Alt dette samlet har gjort at vi har kunnet trimme ned rammen slik vi har gjort.

Nylund har ikke noen konkret fordeling mellom hvor mye lavere kostnader hos leverandørene og arbeidet i Statoil har påvirket kuttet i regningen.

– Det er vanskelig å gi en fordeling nå, men vi jobber nå videre med prosjektet, og da vil dette bli detaljert ytterligere. Det kan jo også være at vi klarer å få kostnadene ytterligere ned.

På spørsmål om det er ledelsens krav til kutt eller ideer som kommer fra fotfolket i organisasjonen som har ført til kostnadsbesparelsene, sier Nylund at det er en kombinasjon.

Samtidig som ledelsen staker ut kursen for hva man vil få til, forklarer Nylund at de som faktisk jobber med prosjektene kommer med en rekke forslag til hvordan man kan forenkle og forbedre, og dermed kutte kostnadene, i prosjektene.

Les også: Eni Norge har fått ja på Goliat

Påvirker flere felt

Statoil har de siste par årene lagt en rekke prosjekter på is, allerede før oljeprisen begynte å falle.

Tidligere Statoil-sjef Helge Lund annonserte selv våren 2013 at beslutningen om å bygge ut Johan Castberg-feltet ble utsatt fordi man måtte jobbe videre med prosjektet for å få ned kostnadene.

Den siste tiden har imidlertid Statoil kommet med en rekke annonseringer knyttet til de utsatte prosjektene. Arne Sigve Nylund understreker at det effektiviseringsarbeidet som skjer i Statoil og bransjen påvirker langt mer enn bare Castberg.

Les også: Nytt håp for Trestakk-feltet: – Utsatt Statoil-felt kan bli bygd ut likevel

Han trekker frem utbyggingene kjent som Gullfaks Rimfaksdalen, Trestakk og Oseberg Vestflanken 2. Dette er prosjekter som Statoil tidligere har skjøvet på med argumentet om at kostnadene måtte ned og at prosjektene måtte forbedres. Johan Castberg er også på listen.

Spekulasjonene gikk om dette kunne bety spikeren i kisten for enkelte av prosjektene, men den siste tiden har altså Statoil annonsert at flere av prosjektene er klare for å gå videre.

Før jul sendte selskapet inn utbyggingssøknaden (PUD) for Oseberg Vestflanken, og etter nyttår har det blitt kjent at konseptvalget for Trestakk nå er tatt og at en investeringsbeslutning trolig kommer til høsten. Tirsdag denne uken annonserte Statoil altså at man har halvert kostnadene, og at en investeringsbeslutning trolig kommer neste år.

– Disse prosjektene viser at når man jobber gjennom dette og utfordrer deg selv, både internt og ut mot leverandørene, så får man faktisk til en selvforsterkende effekt. Prosjektene blir bedre, mer robuste og man finner bedre løsninger sammen med leverandørene. Det er hovedgrunnen til at resultatene har blitt sånn som vi ser nå, sier Nylund.

Les også: Statoil ber staten gi grønt lys til ny milliardutbygging på Oseberg

Les også

Statoil-topp om kostnadsnivået i oljebransjen: – Kunne tatt tak i det

Les også

Aksjekursen til Statoil er halvert siden oljeprisfallet startet

Les også

For 13 år siden ville dagens oljepris vært ansett som høy

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Equinor
  2. Olje og gass
  3. Oljebransjen

Flere artikler

  1. – Vi har spart 40 til 50 milliarder

  2. Betalt innhold

    Slik ble oljeutbyggingen 50 milliarder billigere

  3. Betalt innhold

    Ny fart i Johan Castberg

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Statoil: – Dette er en stor dag. Endelig har vi lykkes

  6. Første milliardkontrakt på Johan Castberg er klar