Dato for stortingsbehandling av «Kielland»-saken er bestemt

– Det er ikke Norge verdig å ha «Kielland»-saken hengende over oss som en skygge lenger, sier oljeprofil Bjørn Vidar Lerøen før stortingsbehandling i «Kielland»-saken etter påskeferien.

Det blir høring i «Kielland»-saken etter påske. Her kommer representanter fra blant annet politiet ut fra den snudde plattformen i Gandsfjorden i 1983.

Egil Eriksson
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

– Forliket mellom Phillips Petroleum og Schlumberger er overraskende. Det er underlig at to helt sentrale skikkelser som Knut Åm og Rolf Wiborg var i Phillips Petroleum på 1990-tallet ikke visste om avtalen. Dette er et nytt argument som taler for at vi en gang for alle må komme til bunns i alle spørsmålene rundt «Kielland»-ulykken. Det blir ikke ro om denne saken før det siste spørsmål er besvart, uansett hva svaret måtte bli. I dag er det fortsatt mange
spørsmål som står ubesvarte, sier Bjørn Vidar Lerøen til Aftenbladet.

Tidligere denne uke skrev Aftenbladet om kredittavtalen som Phillips Petroleum inngikk med Schlumberger i 1991 for at «Kielland»-saken skulle forlikes.

Sommeren 1991 inngikk Norsk oljeforsikringspool og Phillips Petroleum, som var operatør på Ekofisk-lisensen, et forlik med franske interesser. Den ene avtalen innebar 50 millioner i erstatning fra det franske verftet CFEM til Norsk oljeforsikringspool og Phillips Petroleum.

Oljeveteran Bjørn Vidar Lerøen er tydelig på at «Kielland»-ulykken må granskes på nytt.

Pål Christensen

– Avtale i grenseland

I den andre avtalen inngikk Phillips Petroleum en separat avtale med Schlumberger-gruppen som innebar 87,5 millioner kroner (tilsvarende drøyt 160 millioner kroner i 2021) i kreditt fra Schlumberger-gruppen. Betingelsen var at Phillips Petroleum økte innkjøpene fra Schlumberger-eide selskap mellom 1991 og 1996.

Selv har ikke ConocoPhillips ønsket å svare på spørsmål om forliket eller hvorfor spydspisser i Phillips Petroleum i Norge ikke visste om kredittavtalen med Schlumberger.

– Jeg er overrasket over avtalen med Schlumberger. Den bryter etter min mening med transparency-begrepet. Det er ikke verken ulovlig eller uvanlig at det inngås samarbeidsavtaler om leveranser av tjenester i industrien, men det virker ikke rimelig at man legger inn bestillingsavtalen i et forlig som omhandler en tragedie der 123 menneskeliv har gått tap. Her beveger man seg i et grenseland. Det er for øvrig bemerkelsesverdig at den dagen da Riksrevisjonen la fram sin rapport, så vil ikke ConocoPhillips gi en kommentar, sier Lerøen.

Lerøen var fram til 1991 oljejournalist i henholdsvis Bergens Tidende og Aftenposten. Etterpå arbeidet han som spesialrådgiver for konsernledelsen i Statoil og senere som politisk rådgiver for ordfører Leif Johan Sevland i Stavanger og deretter som spesialrådgiver i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

Når du skal konkludere med Riksrevisjonens innvendinger, mener jeg det er selvforklarende at det leder til ny gransking (Bjørn Vidar Lerøen)
Les også

Oljeselskap inngikk kredittavtale med Schlumberger for å legge «Kielland»-saken død

Argumenter for ny gransking

Den 9. april skal «Kielland»-saken behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Lerøen finner det merkelig at Riksrevisjonen ikke finner det nødvendig med en ny gransking av «Kielland»-ulykken:

Lerøen trekker spesielt fram to forhold som taler for ny gransking:

  • Hensynet til overlevende og etterlatte.
  • Avklaring av ansvarsforhold. Det er for mange uavklarte forhold som samfunnet må komme til bunns i før det kan bli ro i «Kielland»-saken.

– Riksrevisjonen peker på en rekke kritikkverdige forhold, når du skal konkludere med Riksrevisjonens innvendinger, mener jeg det er selvforklarende at det leder til ny gransking. Jeg håper at Stortinget tar konsekvensene av som kommer frem i den rapporten som Stortinget selv har bestilt av Riksrevisjonen. Hensyn til prestisje og økonomi må her settes til side, først og fremst av hensyn til de etterlatte og overlevende.

Les på E24+

– Nye Kielland-funn slår sprekker i granskingen

Den 27. mars er det 41 år siden «Kielland» havarerte. Her er «Kielland»-nettverkets leder Odd Kristian Reme ved 40 årsmarkeringen i fjor.

Jarle Aasland

– Stortingsbehandling før sommeren

Ny gransking er også Odd Kristian Reme i Kielland-nettverket tydelig på at de overlevende og etterlatte krever. Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi oppfordrer politikerne sterkt å lytte til «Kielland»-nettverket i den videre behandlingen av saken.

«Kielland»-nettverket sendte denne uken et omfattende og grundig dokument til kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor alle de uavklarte forholdene, som Riksrevisjonen heller ikke avdekket i sin undersøkelse, rulles opp.

– For oss er det nå veldig viktig at vi får låne ørene til politikerne i komiteen. Etter høringen skal vi også ha en-til-en-møter med politikere i komiteen for å utdype synspunktene våre. Slik det ser ut nå får vi en stortingsbehandling av saken før sommerferien, sier Odd Kristian Reme til Aftenbladet.

Les på E24+

Nei til ny gransking – åpner for å si unnskyld

Dag Terje Andersen, Ap, er leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Tomm W. Christiansen
Les også

«Kielland»-overlevende kan få statlig kompensasjon

– Grundig arbeid

Andre parter som er med på høringen blir Norsk olje og gass, som har vært imot ny
«Kielland»-gransking, videre inviteres LO-forbundene Industri Energi og Fellesforbundet til høringen, sammen med YS-forbundet Safe, samt Lederne og Nito.

– Den videre prosessen bestemmes endelig etter høringen. Det kan også bli aktuelt med ytterligere møter med «Kielland»-nettverket og – eller – andre kompetansemiljøer som oppfølging av høringen, opplyser Dag Terje Andersen, leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Har komiteen en åpent tilnærming til saken, eller vil den automatisk forholde seg til anbefalingen fra Riksrevisjonen?

– Vi trekker aldri konklusjoner før etter høring og ellers grundig arbeid med innspill til rapporten vi behandler, så konklusjoner vil bli et resultat av prosessen, sier Andersen.

Les på E24+

Phillips-sjefer kjente ikke til hemmelig «Kielland»-avtale

Ansvarsforhold ikke besvart

Bjørn Vidar Lerøen trekker fram at noen av de store spørsmålene som ikke er besvart, er ansvarsforhold: Hvordan riggen ble brukt, hvilken betydning åpningen av dører, luker og mannhull hadde, og hvor mye vann som strømmet inn i installasjonen.

– Det er ting det er fullt mulig å gjøre beregninger på i dag. En ny systematisk gjennomgang av operasjonelle forhold er fullt mulig. Det samme er rollen
og ansvaret til Det Norske Veritas når det gjelder inspeksjon og tilsyn. Her hjelper det ikke at en hel flokk synser, dette er forhold som må avklares en gang for alle, sier Lerøen og fortsetter:

– «Kielland» er fortsatt et åpent sår i nasjonen. Vi er blant verdens rikeste land og har tjent usannsynlige verdier på olje- og gassindustrien. Penger må det ikke stå på når det gjelder ny gransking, men det som kan stanse det er prestisje fra Statens side. De menneskelige hensynene er så sterke, og kravet så tydelig, selv etter 41 år, at nå må det lyttes til de overlevende og etterlatte. Annet er ikke verdig for oljenasjonen Norge, sier Lerøen.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljepris
  2. Schlumberger
  3. Riksrevisjonen
  4. ConocoPhillips
  5. Odd Kristian Reme
  6. Industri Energi
  7. Norsk olje og gass

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Phillips-sjefer kjente ikke til hemmelig «Kielland»-avtale

  2. Oljeselskap inngikk kredittavtale med Schlumberger for å legge «Kielland»-saken død

  3. Hilde-Marit Rysst skal fortelle politikerne hvorfor ulykken må granskes på nytt, 41 år etterpå.

  4. Betalt innhold

    Nei til ny gransking – åpner for å si unnskyld

  5. Derfor vil ikke Riksrevisjonen ha ny gransking av Kielland-ulykken