Statoil spår mer økonomisk vekst hvis vi når klimamålene

Det er mulig, men svært krevende å nå togradersmålet, mener Statoils sjeføkonom. Han spår at en slik verden vil bruke mindre olje, men mer gass.

ETTERLYSER KARBONPRIS: Sjeføkonom Eirik Wærness i Statoil sier at det trengs en pris på karbon, selv om fornybar energi blir rimeligere, for at kull skal skvises ut raskt nok. Han peker på at fornybar trenger en backup, gjennom batterier, vannkraft og gass.

Marius Lorentzen
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

– 2015 er et viktig år i internasjonal klimapolitikk, og spørsmålet er om politikerne klarer å fatte de beslutningene som kreves. Deretter blir spørsmålet om vi borgere og energiprodusentene klarer å omstille seg. Hvis vi ikke lykkes vil klimaendringer påvirke oss alle om noen tiår.

Det sier sjeføkonom Eirik Wærness i Statoil som torsdag presenterte selskapets årlige prognose om energimarkedene frem mot 2040, kalt Energy Perspectives.

Han refererte til klimatoppmøtet i Paris som arrangeres til høsten, der mange håper man kommer til en avtale etter det havarerte klimamøtet i København for noen år siden. Målet er å nå to-gradersmålet, som betyr at man kutter såpass i utslippene at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke stiger mer enn to grader.

I årets rapport legger selskapet igjen frem tre scenarioer som de mener kan skje, og at fasiten vil vise seg å ligge et sted mellom disse tre.

  • I reform-scenarioet legges det til grunn at landene i verden oppfyller selvpålagte ambisjoner og forpliktelser som er presentert i forkant av klimatoppmøtet i Paris til høsten. Disse endringene vil likevel ikke være nok til å nå det såkalte togradersmålet. Her anslår Statoil en årlig økonomisk vekst på 2,8 prosent i snitt i verden, mens energiforbruket bare skal vokse 0,9 prosent i året.
  • I fornyelse-scenarioet oppnår verden togradersmålet gjennom at verdens CO2-utslipp er kuttet med 40 prosent i 2040. Her mener man at man vil få til en økonomisk vekst på 2,9 prosent med en vekst i energiforbruket på 0,2 prosent. Etterspørselen etter både kull og olje vil falle i dette scenarioet.
  • I rivalisering-scenarioet ser man for seg en verden som preges av mer konflikt og maktkamp uten en evne til å løse felles problemstillinger. Her vil den økonomiske veksten ligge langt lavere, på rundt to prosent. Selv om energiforbruket i 2040 vil være lavere enn i reform-scenarioet, spår Statoil et høyere CO2-utslipp, fordi alle land vil prioritere energiressurser i deres nærområder.

– I reform- og rivalisering-scenarioene har vi tatt ned den globale veksten mot slutten av perioden for å ta hensyn til kostnadene knyttet til klimaendringer, sier Wærness.

– Skal vi nå togradersmålet må økonomisk vekst helt frikobles fra energiforbruk, poengterer han.

Oljeinvesteringene ned 40 prosent - men det trengs mer

I dagens energimiks står kull, olje og gass for 80 prosent, mens de nye fornybare kildene (ikke vann- og atomkraft) står for én prosent.

Selv om verden klarer å kutte CO2-utslippene med 40 prosent frem til 2040, vil fossilandelen av verdens energiforbruk fortsatt utgjøre 60 prosent, mener Wærness.

– I fornyelse-scenarioet er kullforbruket omtrent halvert fra 29 til 14 prosent. Det er nøkkelen for å nå togradersmålet. For øvrig er oljeforbruket er redusert med nesten 15 prosent i 2040, sier Wærness

Han peker på at fornybar energi må vokse med 11 prosent i året for å få dette til, og at forbruket av gass vil øke fra rundt 3.400 til rundt 4.000 milliard kubikkmeter i 2040.

– Våre anslag innebærer et stort behov for investeringer i olje og gass fordi eksisterende felt ikke på noen måte kan levere nok produksjon. Dette gjelder også i fornyelses-scenarioet, der vi når togradersmålet.

Investeringene i olje har imidlertid truffet en stor fartsdump på kort sikt. Statoil anslår i rapporten at oljeinvesteringene globalt har falt 40 prosent i år, og peker på at flere selskaper har indikert at de skal fortsette å kutte neste år.

– Oljeproduksjonen faller i seg selv med 4–5 millioner fat per år uten ny produksjon, altså omtrent det samme som amerikansk skiferolje utgjør i året. En produksjon på 50 til 60 millioner fat olje per dag må inn for å dekke behovet, enten ved at man bygger ut funn som er gjort eller finner nye ressurser, sier Wærness og legger til:

– Det er grunnen til at vi må fortsette å lete og fortsette å investere (...) Utfordringen er likevel størst på gass fordi vi skal ha en vekst i gassforbruket.

Wærness fikk spørsmål om hvor denne oljen skal komme fra:

– De må komme fra mange forskjellige steder. Det er ikke bare snakk om nye felt, men også eksiterende felt der man har fat som ikke er utviklet ennå, sier Wærness, og legger til at det må komme mye produksjon fra områder utenfor Russland og Midtøsten, som sitter på store, kjente ressurser.

Elbiler er ikke nok

Statoils konsernsjef, Eldar Sætre, sier at selskapet støtter arbeidet med å nå togradersmålet fullt ut, og at karboneffektivitet er en konkurransefordel i industrien. Han har nylig sendt et brev til FN sammen med fem toppsjefer i noen av verdens største oljeselskaper, der de ber om en felles pris på karbonutslipp.

Statoils sjeføkonom sier det særlig er transport- og kraftsektoren som må gjennom store endringer for at verden skal nå togradersmålet.

– Det er mulig å nå det, men det er veldig krevende.Dette vil likevel føre til økt vekst og lavere samfunnskostnader i 2040, så vi håper jo vi får dette til, sier Wærness.

I sitt fornyelse-scenario legger Statoil opp til at transporten på verdensbasis er 36 prosent elektrisk i 2040. I OECD-landene må hele 60 prosent være elektrifisert.

– Det er radikalt, men det må til, sier Wærness.

Selv om produksjonen av solenergi ifølge Statoil er 50 gangere høyere nå enn for 10 til 15 år siden, kreves det mye mer i årene som kommer.

– Det hjelper ikke å flytte all transport over til elektrisitet hvis man fortsatt har en elektrisitetsproduksjon basert på kull. Derfor må vi gjøre noe med elektrisitetssektoren, sier Wærness.

– Det er derfor EUs politikk er så fokusert på kraftsektoren, legger han til.

– Så du mener ikke at elbiler er mer effektive enn fossilbiler hvis man bare kobler dem til strømnettet på verdensbasis, slik enkelte hevder?

– Delvis. I Norge vil man umiddelbart redusert utslippene, gitt at vi ser på det norske kraftmarkedet isolert. I land med opp mot 100 prosent kull vil ikke utslippene nødvendigvis gå ned sammenlignet med en effektiv bensinbil, sier Wærness til E24.

Han påpeker at bensinmotorene også vil bli mye mer effektive mot 2030 og 2040, slik at gevinsten for å erstatte en fossilbil vil bli relativt mindre.

Han poengterer at elbilene også må effektiviseres:

– Fortsetter elbilen å veie 2,3 tonn er den ikke spesielt effektiv hvis en bensinbil kan veie ett tonn mindre.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Equinor

Flere artikler

  1. Statoil: Verden mangler 100 Johan Sverdrup-felt for dekke 2040-etterspørselen

  2. Betalt innhold

    Statoil mener en revolusjon må til for å redde verden

  3. Statoil: Umiddelbare tiltak trengs

  4. Fersk Equinor-rapport: – Energiomstillingen går for sakte

  5. Statoils klimascenario spår oljefall før 2025